middelalderen 2 Flashcards
strid og konflikt
investiturstriden: munker ønsket å gjøre kirken mer selvstendig og uavhengig fra konger og keisere. De ville at bare kirken skulle bestemme hvem som ble biskoper, og at prestene skulle leve strengt og uten å gifte seg. Dette førte til en konflikt mellom kirken og keiserne, kalt investiturstriden. Pave Gregor mente at kirken skulle ha mest makt, mens keiser Henrik ønsket å kontrollere kirken. Konflikten ble så stor at paven bannlyste Henrik, som måtte be om tilgivelse. Til slutt, ble de enige som ga kirken mer makt til å velge biskoper, men keiseren fikk fortsatt en viss innflytelse.
under tidlig middelalder var nordmenn vikinger. De var ute på tokter. Når de var på tokter røvet de med seg hjem folk som de kalte treller. Disse var typiske slaver for vikingene og høvdingene. Når mennene var på tokt var det kvinnen som tok over gården. Og de hadde også relativt høy status. I høymiddelalderen var det mye borgerkriger i Norge. Det var pga alle kongssønner kunne kreve kongemakt. Samkongedømme fantes også. Det kpm ny tronfølger lov. Norge skulle være et enekongedømme. Deles også inn i birkebeinere og baglere. Dette er opprørsflokker. Borgerkrigen tok slutt da de ble enige om at Håkon Håkonsson skulle bli den nye kongen. Folketallet gikk ned PGA svartedauden. Men ble mer stabilt rundt 1600 tallet. Øde gårder, flyttet fra små gårder til bedre gårder.
kirken
Kirkens utvikling og rolle i Norge og Europa: Olav Tryggvason og Olav Haraldsso som begge var døpt i utlandet innførte kristendommen bed tvang. Kirken støttet kongen og eide jord og krevde skatt. Bygget kirken og innførte kristen lovgivning. Olav Haraldsson utnevnte lendmenn. Lokale menn som støttet kongen og var lojale. Magnus lagabøte styrket rikssamling med å lage en fast styringsstruktur. I Europa styrte kirken utdanning og lover. Paven på topp som førte til konflikt med kongen. I slutten av middelalderen mistet kirken makt i Norge på grunn av union med Danmark og reformasjonen.
statutvikling
Øst romerke riket: Bysants, eller det øst-romerske riket, var en bro mellom antikken og middelalderen. Keiseren hadde all makt, både politisk og religiøst. riket hadde en storhetstid når keiser Justinian erobret nye områder og samlet de gamle romerske lovene. Etter hvert oppsto det uenigheter mellom kirken i vest (Roma) og kirken i øst (Konstantinopel), særlig om troen på Den Hellige Ånd. Dette førte til en splittelse i kristendommen
Arabiske riket: Muhammed startet religionen islam, og etter hans død erobret de som fulgte ham store områder. Bagdad ble et viktig sentrum for handel og kultur. Etter hvert ble riket delt opp, men islam og det arabiske språket spredte seg videre. Mange mennesker ble muslimer fordi de slapp ekstra skatter og fordi religionen var åpen for alle.
Frankeriket: Frankeriket var et nytt rike i tidlig middelalder. Karl den Store ble kronet til keiser og så sitt rike som en fortsettelse av det romerske imperiet. Han erobret mange områder og tvang folk til å bli kristne. Føydalisme ble oppfunnet. Etter Karls død ble imperiet delt i tre deler gjennom krig og uenigheter mellom hans etterkommere. Det vestlige riket ble til Frankrike, det østlige grunnla det tysk-romerske keiserriket, og det midtre riket ble delt mellom de to andre.
I Europa utviklet kongemakten seg ulikt – den ble sterk i England, mens lokal makt var sterkere i det tysk-romerske riket. I Norge brukte kongen lokale styringsråd, og mot slutten av perioden rådførte han seg med grupper av adel, prester og arbeidere om viktige beslutninger.
menneske og samfunn
Tidlig middelalder var nordmenn vikinger som var på tokter og røvte med seg treller hjem som kunne være slaver for dem. Kvinnene hadde relativt høy status. Høymiddelalderen var det borgerkriger. Alle kongssønner kunne kreve kongemakt. Samkongedømme var det også. Kom etter hvert ny tronfølger lov der Norge skulle vøre et enekongedømme. Opprørsflokkene kunne deles inn i birkebeinere og baglere. Borgerkrigen tok slutt når de ble enige om at Håkon Håkonsson skulle bli den nye kongen. Slutten kom pesten hvor folketallet gikk ned og det ble mindre arbeidskraft. Ble mer stabilt rundt 1600 tallet.
Føydalisme var vasaller fikk tildelt len fra konger og keisere i bytte mot militær støtte og tjenester. De mektigste vasallene ble kalt hertuger og grever. Titlene ble arvelige. Bøndene sto nederst og arbeidet på godseierens land, betalte leie og utførte arbeid. I bytte fikk de beskyttelse.
Mennesker kunne nesten ikke bestemme over sine egne liv på grunn av føydalsystemet. Kirken spilte også en stor rolle og læresettingen opprettholdt samfunnstrykturen. Etter svarteduden kom det arbeidskraftmangel som styrket bøndenes mulighet til å forhandle om bedre levevilkår
periodisering
europa 500 – 1000, 1000-1300, 1300-1500, norge er det litt mer konkrete årstall pga store hendelser som skjedde, lavmiddelalderen 800-1130, sigurd jorsalfare dør. 1130 – 1350 svartedauden kommer, 1350 – 1536, Danskekongen Kristian den 3. erklærer reformasjonen som innført i Norge og Danmark.
oppgangstid og nedgangstid
oppgangstiden startet i høymiddelalderen, jorbruket ble bedre, mer folk og bedre struktur. Handelen tok seg opp. Så gikk det ned når svartedauden kom som førte til lavt folketall og arbeidskraftmangel noe som gjorde at folk kunne forhandle om bedre levevilkår
