Middelalderen Flashcards
Tidsberegning
Europa: 500-1000, 1000-1300, 1300-1500
Norge: 800-1130, 1130-1350, 1350-1536
Kirkens utvikling og rolle i Norge og Europa
Under middelalderen ble kirken en viktig maktfaktor i Norge og Europa. I Norge innførte kongene Olav Tryggvason og Olav haraldsson kristendommen med tvang, noe som styrket kongemakten og svekket lokale høvdinger. Kirken støttet kongen, eide store mengder jord og krevde inn skatt, noe som ga den stor innflytelse. I Europa hadde kirken stor politisk makt med paven som øverste leder. den kontrollerte utdanning og rettsvesen og satte normene som styrte folks hverdag. Kirkens innflytelse førte til konflikter med kongene, men kirken beholdt makten i lang tid. Mot slutten av middelalderen mistet kirken mye av sin uavhengighet i Norge pga unionen med Danmark og reformasjonen så kongen tok kontroll over den.
Pavens utvikling, makt og posisjon
Pavens makt og posisjon utviklet seg sterkt i middelalderen. Som leder av den katolske kirken hadde paven stor religiøs autoritet og han ble sett på som guds representant på jorden. Dette ga han innflytelse over både folket og konger. Pavene fikk også politisk makt, særlig gjennom konflikten om hvem som skulle utnevne kirkelige ledere(investiturstriden). Og ved å krone konger og keisere. I tilleg ledet pavene korstogene, som økte deres innflytelse ytterligere. De fikk også egne territorier i Italia kjent som paveststen, og ble bodde religiøse og verdslige herskere. På slutten av 1200 tallet var pavens makt på sitt høyeste. Men mot slutten av middelalderen begynte den og svekkes på grunn av konflikter med konger og økt politisk motstand.
Øst romerske riket
Bysants, var et bindeledd mellom
Antikken og middelalderen. Keiseren hadde all makt både politisk og religiøst, mens patriarken var den viktigste presten, men under keiseren. På 500 tallet hadde riket en storhetstid under keiser Justinian, som erobret nye områder og samlet de gamle romerske lovene. Etter hvert oppsto det uenigheter mellom kirken i vest(Roma) og kirken i øst (konstantinopel), særlig om hvordan man skulle forstå den hellige ånd. Dette førte til at kristenheten delte seg i to kirker. Den romerske katolske kirken i vest og den gresk ortodokse kirken i øst.
Arabiske riket
På den arabiske halvøya levde beduinstammer, og det fantes ingen store riker. Muhammed startet religionen islam og etter hans død erobret de som fulgte han store områder, som Midtøsten Nord-Afrika, Spania og Portugal. Bagdad ble et viktig sentrum for handel og kultur. Etter hvert ble riket delt opp men islam og det arabiske språket spredte seg videre. Mange mennesker ble muslimer fordi de slapp ekstra skatter og fordi religionen var åpen for alle.
Frankeriket
Frankeriket var et nytt rike i tidelig middelalder og de frankiske kongene ble beskyttere av paven. Karl den store ble kronet til keiser og så sitt rike som en fortsettelse av det romerske imperiet. Han erobret mange områder og tvang folk til p bli kristne. I riket ble det utviklet et system kalt føydalisme, der konger og adelsmenn styrte over lang og bønder. Etter Karls død ble imperiet delt i tre deler gjennom krig og uenighet mellom hans etterkommere. Det vestlige riket ble til Frankrike. Det østlige grunnla det tysk romerske riket, og det midte riket ble delt mellom de to andre.
Føydalsamfunnet
Føydalisme var styringssystemet u Europa i tidlig middelalder, der vasaller fikk tildelt jordegods(len) fra konger eller keisere. Vasallene måtte gi militær støtte og tjenester i bytte. De mektigste vasallene fikk titler som hertuger og grever. Og disse ble arvelige noe som førte til en jordeiende adel. Bøndene sto nederst i samfunnshiarkiet og arbeidet på godseierens land, betalte leie, og utførte plikt arbeid. I bytte fikk de beskyttelse fra godseieren, som kunne være vasall selv.
Samfunnet i Norge i middelalderen
Under tidlig middelalder var nordmenn vikinger. De var ute på tokter. Vår de var på tokter kunne de ta med seg folk hjem og disse er de folkene som ble kalt treller. Disse var typiske slaver for vikingene og høvdingene. Når mennene var på tokt var det kvinnen som tok over gården. Og de hadde også relativt høy status. I høy middelalderen var det mye borgerkriger i Norge. Dette var pga alle kongesønner kunne kreve kongemakt. Samkongedømme fantes også. Det kom ny tronfølgerlov Norge skulle være et ene kongedømme. Deles også inn i birkebeinere og baglere. Dette er opprørsgflokker. Borgerkrigen tok slutt da de ble enige om at Håkon håkonsson skulle bli den nye kongen. Folketallet i Norge gikk ned pga svartedauden. Men ble mer stabilt igjen rundt 1600 tallet. Øde gårder. Flyttet fra småbruk til bedre og større gårder som var blitt forlatt
Rikssamlingen og kristningen av Norge
Rikssamlingen i Norge startet med Harald hårfagre som samlet landet etter å ha slått fiender. Prosessen fortsatte med kristningen, der kongene Olav Tryggvasson og Olav Haraldson som begge var døpt i utlandet forsøkte og innføre kristendommen med makt. Dette svekker de gamle høvdingene da kongene bygde kirker innførte kristen lovgivning og fikk støtte fra en ny kirkeorganisasjon. Olav Haralds son utnevnte også lensmenn, lokale personer som var lojale til kongen og bidro til kontrollen over landet. Senere konger (Lagabøte) styrket rikssamlingen ved å samle lovene og bygge opp et fast styringsstruktur, noe som la grunnlaget for et mer samlet og sentralisert Norge.
Striden mellom pave og keiser
Investiturstriden. Munker fra cluney klosteret ønsket å gjøre kirken mer selvstendig og uavhengig fe konger og keisere. De ville at kirken skulle bestemme hvem som ble biskoper og at prestene skulle leve strengt uten p gifte seg. Dette førte til en konflikt mellom kirken og keiserene. Kalt investiturstriden. Øve gregor mente at kirken skulle ha mest makt men keiser Henrik ønsket å kontrollere kirken. Konflikten ble så stor at paven bannlyste Henrik ø, som måtte be om tilgivelse. Til slutt ble de enige som ga kirken mer makt til p velge biskoper men keiseren fikk fortsatt en viss innflytelse
Begynnende statutvikling i europeiske riker å u Norge
I høymiddelalderen ble kongemakten styrket gjennom et mer sentralisert styringsapparat med blandt annet kansellering for dokumenter og økonomi og kongelige domstoler der saker kunne ankes til kongen. Veksten i handel og byliv ga kongene inntekter fra toll og avgifter, noe som reduserte avhengigheten av lokale vassller og muliggjorde ansettelsen av embetsmenn og leiesoldater utviklingen var ulik i Europa: i England ble kongemakten sterk mens i det tysk romerske keiserriket hadde sterk lokal makt. I Norge ble kongemakten styrket gjennom lokale styringsorganer æ. Mot slutten av perioden begynte kongene å rådføre seg med Stenderforsamlinger om viktige beslutninger som skatter, sammensatt geistlighet, adel og arbeidere.
Utviklingen innenfor jordbruk, handel og byliv i Europa og Norge
I høymiddelalderen bodde nesten alle på landsbygda og bøndene produserte mat til seg selv for å betale skatter. De jobbet sammen i landsbyene og leide jord til godseiere. Selv om godseierne hadde kontroll kunne bøndene hjelpe hverandre ved uenigheter. Noen godseiere ga lansbyene mer ansvar for jordbruket og de valgte personer som hjalp dem med arbeidet. Bøndene feiret innhøstingen med fester. Både kvinner å menn jobbet hardt på gårdene. Mange barn døde før de rakk å bli voksne. Klimaforandringer og bedre jordbruksberedksap som jernploger førte til mer matproduksjon. Bøndene kunne dyrke mer og i noen områder kunne de til å med dyrke vindruer. Med mer mat og en økende befolkning ble flere folk istand til å jobbe med andre yrker som handel og håndverk i byene.
Vanlige menneskers mulighet til å påvirke sine livsvilkår
I middelalderen hadde vanlige mennersker begrenset unnnflytelse over egne livsvilkår på grunn av føydalsystemet, der de fleste bønder var bundet til godseieren. Kirken spilte en stor rolle og. Dens læresetninger bidro til p opprettholde ssmmdunnstrukturen, men kirkelige institusjoner som klostere ga noen en vei ut av det harde bondelivet. Handel og byvekst ga imidlertid nye muligheter for håndverkere og handelsfolk som fikk mer frihet og innflytelse gjennom laug og byråd. Etter pesterpudimier som svartedauden oppsto det også arbeidskraft mangel, noe som styrket bøndenes muligheter til å forhandle om bedre vilkår. Bondeopprør i førere europeiske land presset også på for bedre levekår selv om de ofte ble slått ned.
Konsekvenser av svartedauden
Det førte til lavt folketall som ikke stabiliserte seg før på 1600 tallet. Igjen så førte dette til lavere nedgang i matpriduksjon. I Norge var konsekvensene lavt folketall der å . Siden mange døde ble det mye ledig jord. Folk kunne flytte fra små gårder til større siden det var øde gårder
