industrielle revolusjonen Flashcards
Adam Smiths tanker om frihandel, markedsøkonomi og spesialisering
Adam Smith mente at livet kunne bli bedre for folk hvis de fikk tilgang til flere varer og ressurser. På den tiden var de fleste opptatt av å dekke grunnleggende behov, og fattigdom var vanlig.
Den dominerende økonomiske politikken i Europa, merkantilismen, gikk ut på at land skulle bli rike ved å eksportere mer enn de importerte. Dette ble oppnådd gjennom proteksjonistiske tiltak som begrenset handel med andre land. Smith mente at denne politikken hindret økonomisk vekst og foreslo i stedet frihandel, markedsøkonomi og spesialisering.
I en markedsøkonomi styres produksjon og handel av tilbud og etterspørsel, noe som fører til konkurranse, bedre produkter og lavere priser. Spesialisering, der mennesker eller land fokuserer på det de er best til, øker effektiviteten. Smiths eksempel med et nåleverksted viser at når arbeidet deles opp i oppgaver, kan man produsere langt flere nåler enn hvis én person gjør alt alene.
Han mente at frihandel, markedsøkonomi og spesialisering ville gi større velstand for alle
Industrialiseringens ulike faser
Første fase: Innføring av maskiner som spinning Jenny og dampmaskinen. Overgangen fra håndverk til fabrikker revolusjonerte produksjon. Nye transportmidler som jernbanen muliggjorde raskere vareflyt.
Brudd: Overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn.
Kontinuitet: Bruken av eksisterende kunnskap om naturressurser, som kull og vannkraft.
Andre fase: Teknologiske omveltninger: Elektrisitet, forbrenningsmotoren og stålproduksjon. Masseproduksjon, særlig i bilindustrien.
Brudd: større bruk av teknologi til nye industrier som kjemisk industri (turbiner, legemiddel) og automobil fra olja.
Kontinuitet: Kapitalistiske økonomiske systemer fortsatte å være dominerende
Overgangen fra hjemmeindustri til fabrikkproduksjon
På 1700-tallet i Storbritannia var jordbruk den viktigste næringen, men mange bondefamilier tjente ekstra penger ved å spinne og veve ull og bomull. De jobbet hjemme eller i små grupper gjennom et system kalt forlagssystemet. Kjøpmenn og jordeiere kjøpte inn råvarer, som ull og bomull, og leverte dette til småbønder som bearbeidet det. Bøndene fikk betalt for arbeidet, og oppdragsgiveren solgte de ferdige varene videre.
Befolkningsveksten fra 1700 til 1850 gjorde at behovet for klær økte, noe hjemmeindustrien ikke klarte å dekke. Dette førte til oppfinnelsen av maskiner som spinning Jenny og den mekaniske vevemaskinen. Disse maskinene gjorde tekstilproduksjonen mye mer effektiv, men de krevde fabrikker. Fabrikkene ble ofte plassert ved elver for å bruke vannkraft. Dette ble starten på den industrielle revolusjonen.
Dampmaskinens og jernbanens betydning
Mens tidligere fabrikker måtte bygges nære vannkilder gjorde dampteknologien det mulig å sette opp lokaler hvor som helst. Brennende kull og kokende vann gjorde det svært fleksibelt og nesten utømmelig.
I den andre fasen av den industrielle revolusjonen begynte jernbanen og bre seg over større områder enn den gjorde i den første fasen. Storbritannia lå foran alle andre land, men nå begynte Europa og USA også å bli med på dette. skinneganger ble lagt fort fra kyst til kyst og mellom by og land. Langs disse sporene begynte fabrikker og bygges. Dette gjorde at ressurser enklere kunne fraktes fra fabrikk mellom store avstander. Dette ble en økonomisk vekst og økt interesse for fast eiendom. Jernbanene kunne også etter hvert frakte mennesker.
Nye finansieringsformer
Familieeide selskap satset sine egne penger. Noen av disse prosjektene dem sine var så store at de trengte å skaffe en grei nokk investeringskapital. En vanlig finansieringsform var å selge aksjer. Når industrialiseringen gikk inn i den andre fasen økte behovet for enda mer kapital. Derfor var det nødvendig med lover som reduserte det personlige ansvaret for virksomhetens gjeld.
Industrisamfunnets skyggesider
Fabrikkene ble plassert rundt hvor det ikke var sanitæranlegg eller ordentlig infrastruktur. Det var dårlig luft og kloakklukt på fabrikkene. Det var dårlig forhold på arbeidsplassen. Barnearbeid var vanlig og de jobbet i flere timer. Det var også en begynnelse på nåtidens forurensing. Slitasje på kroppen både fysisk og psykisk måtte alle regne med å få.
Hvorfor den industrielle revolusjonen først brøt ut i Storbritannia
Storbritannias tidlige industrialisering skyldtes flere faktorer. Landet var rikt på ressurser som kull, jern og ull, som var sentrale råvarer i den første industrielle fasen. Befolkningsvekst skapte et overskudd av arbeidskraft. Geografisk var landet godt posisjonert med tilgang til hav, farbare innenlandske vannveier, og verdens største handelsflåte og marine, noe som ga fordeler i verdenshandelen.
Tysklands og USAs framvekst som industrielle stormakter
USA og Tyskland var rett bak Storbritannia i utviklingen. USA var i ferd med å bli en ny økonomisk stormakt. Landet hadde mange oppfinnere, og etter borgerkrigen kunne de utnytte de store ressursene sine. USA fikk mer land ved å utvide grensene vestover, og mange mennesker reiste dit for å prøve lykken. Dette ga mye arbeidskraft. I 1914 var USA blitt verdens største produsent. De hadde en effektiv måte å lage ting på, som for eksempel Henry Fords samlebåndsproduksjon. Ved å dele opp oppgavene ble arbeidet gjort mye raskere, akkurat som Adam Smith hadde foreslått.
Utviklingen av nye typer industrier
De gikk fra jern til stål – våpen jernbane og bygninger ble bedre
Tyskland og USA – kjemisk industri – syntetiske materialer – medikamenter
Ny energikilde – turbiner – enda mer energi – olje – automobil
Elektrisitet – telegrafien – informasjon spres raskere
Hvordan frihandelsideologien ble utfordret av proteksjonisme og monopoler
Monopoler, truster og karteller begrenset konkurransen. Monopoler oppsto når en sterk aktør drev konkurrenter ut av markedet og fikk kontroll over priser. Truster var store fellesskap som dominerte flere bransjer. Karteller delte markedet mellom få aktører og avtalte produksjon og priser. Den frie konkurransen, som ifølge Adam Smith var grunnlaget for et sunt økonomisk system, var dermed i stor grad en illusjon ved inngangen til 1900-tallet.
Hvorfor mange forskere ønsker å ta i bruk epokebegrepet «antropocen».
- Menneskets tidsalder.
Menneskets evne og vilje til å forme natur og miljø når nye høyder. Lagt verdne under oss på måter ingen andre arter noen gang har vært i stand til.
Hvilke positive og negative virkninger den industrielle revolusjonen fikk.
Positivt: matproduksjon økte, alternativer på grunn av plantesorter, forutsigbare kommunikasjonslinjer, vekk fra permanent fattigdom, olje gass og kull = doblet produksjon, prisene gikk ned
Negativt: arbeidsløse, fossile brennstoff, klassesamfunn, kronisk fattigdom, forrurensing, søppel og temperaturendringer
Kinas posisjon fra 1500- til 1800-tallet
Kina var et veldig lukket land og hadde stengt inngangen for oversjøiske handelsfolk. Fordi de mente at utlendinger hadde skitne hjerter og fordi det gikk rykter om at de spiste barn. Portugisiske skip kommer fordi om inn i landet med skipene sine og de var ikke lette og ha med å gjøre. etter hvert fikk kineserne nokk og ba dem om å forlate landet. de velger og komme tilbake uansett og de fikk en offisiell handelsstasjon anerkjent i Kina. Portugiserne hadde teknologisk og militært overtak på grunn av karavellen med kanoner. Mange ulike svar på hvorfor de gjorde dette, men ett svar er sikkert og det var at de var der for å tjene penger. Kina hadde sølv og dette ble et produkt som knyttet kina nærmere verden. Keiseren skaffet en lov om at alt av skatter skulle betales inn med sølv. Ingen arbeidskraft trengtes, men bare sølv. Sølvet måtte impoteres inn i landet. Spania hadde nyoppdaget dette og fikk et godt marked for det. Sølv ble den første verdensvalutaen og et handels nett ble dannet.
Opiumskrigen og dens konsekvenser
Opium er egentlig et narkotisk stoff som ble dyrket i India. Dette var noe Kineserne veldig gjerne ville ha og det flommet inn i landet. Dette ble veldig økonomisk lønnsomt for SB. Konsekvenser av opium var at flere kinesere ble narkomaner, og det ble innført streng straff for dem som misbrukte det. Kinas leder sendte brev til dronningen i SB og krevde stans på import av opium. De destruerte store lager med opium og dette ble sett på som en stor trussel i London. Opiumskrigen brøyt ut i 1842 og samme år måtte kina skrive under på en ydmykende traktat. Nanjing traktaten. Dette ga britene fri adgang til flere nye havner. + Hongkong som eget territorium.
Østindiakompaniet
Var en viktig pådriver for å åpne kina. De hadde kontroll over nesten all britisk handel med India. Monopol på import av te til SB. Te kunne bare skaffes i Kina. Handelsbalansen mellom kina og verden tippet i kinas favør. Østindiakompaniet var også de som fant opium. De kinesiske myndighetene ville bli kvitt vestlig innflytelse, noe som utløste Taipingopprøret. Senere kom Bokseropprøret, som krevde at europeiske styrker grep inn for å slå ned opprørene. Konsekvens: Kina gikk fra å være et ledende imperium til å bli et fattig u-land under press fra europeiske stormakter.1
