Kapittel 4 Og 5 Flashcards
Kulturrevolusjonen i renessansen
Var en periode der økonomien og kulturen vokste i Europa etter svartedauden. I Genova og Venezia ble handelen mye bedre med Asia, Afrika og Europa. Pengeøkonomien og banken gjorde at det ble mye rikdom. Handelen ble større i hansabyene og Flandern. Spesielt på tekstiler. En bedre levestandard førte til at folk investerte i kunst og luksus. Kunstnere fikk mange oppdrag. Det la grunnlaget for en tid med kreativitet og samfunnsmessig vekst.
Årsaker og konsekvenser av de store oppdagelsene
Europeiske land utforsket verden for å tjene penger, spre kristendommen og styrke statsmakten og konkurrere med hverandre. Karavellen gjorde at det ble enklere med lengre sjøreiser og colombus fant nye områder. Spania ble en global stormakt etter oppdagelsen av amerika, men det førte til at urfolksamfunn ble ødelagt. Erobringen hadde flere konsekvenser som sykdommer, slaveri, mange døde og det ble store samfunnsendringer etter dette.
Forskjell mellom Portugals og Spanias kolonisering
De hadde ulike mål. Bartolomeus Diaz og Vasco da gama skulle finne en sjøvei til India for å kjøpe billig krydder. De seilte langs sørkysten, men det var dyrt og veldig farlig så de tjente ikke så mye som de trodde de skulle tjene på det. Spanjolene støttet Colombos selv om han egentlig var italiener fikk han penger han kunne bruke på reisen sin. Han skulle finne en vestlig vei til Asia (India). I stedet landet han i Amerika på Bahamas. Det tjente de penger på over tid fordi naturresursene der var bra.
Den colombianske utvekslingen og globaliseringen
Columbus lander på Bahamas i 1492. dette ble den første globaliseringen. Denne oppdagelsen knyttet Amerika, Europa og Afrika sammen fordi det skapte mye handel og kolonisering. Gull og sølv fra inkariket gikk til Spania, men også videre til Europa og kina. Dette gjorde handelen bra, men også Spania til en stormakt. Nye planter og dyr ble introdusert til Europa og mye av Sør-Amerika ble kolonisert av spanske innvandrere. For å få tilbake arbeidsstyrken ble millioner av afrikanere fraktet som slaver til Amerika. Denne utvekslingen ble grunnlaget for globalisering og handel.
Konsekvenser for urfolkene i Amerika
Den katolske kirken spilte en viktig rolle i de spanske koloniene i Amerika. Kirken jobbet sammen med de spanske myndighetene for å gjøre de innfødte til kristne(katolske). Dronning Isabella oppfordret folket til å inngå blandingsekteskap mellom spanske og indianske eliter. Dette gjorde at samfunnet ble preget av rase inndelinger. De innfødtes og slavenes kultur ble sett på som mindreverdige, dette førte til rasediskriminering. En liten spansktalende elite styrte de store koloniene, men mangel på ressurs og undertrykkelse førte til at det ble opprør blant slavene og urfolkene.
Framskritt, fornuft og frihet!
Menneskene har alltid kjempet for en plass og bo, mat og beskyttelse. Livet var ensomt, ubehagelig og kort, men på 16-1700 tallet hadde menneskene mulighet til å kunne få det bedre. De skulle forbedre samfunnet og ta kontrollen over naturen. Ved å endre måten samfunnet styrtes på og lære mer, kunne folk kvitte seg med overtro og ufornuft. Dette gjorde at mennesker frigjøres fra undertrykkelse, og at verden ville gå fremover.
Amerikanske revolusjonen
Opptakten til den amerikanske revolusjonen er sju års krigen. Etter sju års krigen sa britene at de amerikanske koloniene måtte betale høyere skatter for å dekke alt gjelden etter krigen. Denne krigen vant SB, men de ødela Frankrike og tok over franske kolonier. Den amerikanske revolusjonen var en konflikt mellom de tretten britiske koloniene i Nord-Amerika og Storbritannia, der koloniene kjempet for å frigjøre seg fra britisk styre og danne USA som en selvstendig nasjon. Viktige hendelser inkluderer Boston Tea Party (en gruppe amerikanske kolonister kledde seg ut som indianere for å demonstrere mot de høye skatteprisene, slagene ved Lexington og Concord (markerte starten på krigen). Uavhengighetserklæringen ble vedtatt, og koloniene erklærte seg uavhengige, med prinsipper om frihet og folkestyre.
Den franske revolusjonen (1789–1799)
Der var en politisk og sosial forandring som førte til slutten på monarkiet og etableringen av en republikk. Revolusjonen hadde stor innvirkning på Europa og verden. Bakgrunnen var store sosiale ulikheter mellom de tre stendene: geistligheten og adelen hadde privilegier, mens tredjestanden, som utgjorde 98% av folket, bar tyngden av skattene. Økonomisk krise, matmangel og dårlig lederskap fra kong Ludvig den 16. forverret situasjonen, og opplysningstidens ideer inspirerte til opprør.
En viktig hendelse var stormingen av Bastillen, som markerte starten på revolusjonen. I august samme år ble Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter vedtatt, som fremmet ideene om frihet og likhet. Kong Ludvig 16. og Marie Antoinette ble henretet mislykket fluktforsøk, og revolusjonen gikk inn i en radikal ase med Jakobinernes terrorvelde under Robespierre, hvor mange ble henrettet.
Revolusjonen førte til avskaffelsen av monarkiet og adelsprivilegiene, og Frankrike ble en republikk. Etter flere år med ustabilitet tok Napoleon makten i 1799, og revolusjonens reformer ble videreført, men republikken ble erstattet med et keiserdømme. Revolusjonen inspirerte opprør i andre deler av verden og spredte ideene om demokrati og menneskerettigheter.
Napoleons eksport av revolusjonens ideer til andre land (krigføring).
Napoleon ble en sterk leder i Frankrike etter revolusjonen, hvor han utnyttet muligheten til å stige i gradene i militæret. I 1799 tok han makten, og i 1804 erklærte han seg som keiser og diktator. Selv om menn hadde stemmerett, hadde folket liten innflytelse, og kvinner ble underordnet menn. Han innførte viktige reformer som Code Napoléon og sentraliserte statsforvaltningen. Napoleon forsøkte å gjøre Frankrike til Europas største makt og tok kontroll over store deler av kontinentet, men etter invasjonen av Spania i 1808 møtte han sterk motstand, som stoppet hans framgang.
· Wienerkongressens forsøk på å gjenopprette maktbalansen i Europa
Før Napoleon ble sendt bort for siste gang samlet de europeiske stormaktene Østerrike, Preussen, Russland og Storbritannia for å gjenopprette maktbalansen i Europa. Målet var å forhindre at én stat dominerte, og å samarbeide for å unngå nye konflikter. Dette maktbalansesystemet, kjent som Europakonserten, fungerte godt frem til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Gjennom diplomati klarte stormaktene å unngå væpnede konflikter og kvele revolusjonære bevegelser, som de mente hadde ført til kaos. Selv om revolusjonstiden ble stoppet, levde de revolusjonære ideene videre.
Hvorfor Norge fikk en grunnlov i 1814, og hvilke ideer den bygde på.
1814 fikk Norge en grunnlov som et resultat av politiske omveltninger etter Napoleonskrigene. Norge brøt ut fra den dansk-norske unionen og ble en selvstendig stat. Grunnloven ble inspirert av opplysningstidens ideer om folkesuverenitet og maktfordeling, særlig fra den franske og amerikanske revolusjonen. Etter misnøye med det danske styret og press fra stormaktene, ble det besluttet å lage en grunnlov som etablerte et konstitusjonelt monarki og folkets rett til medbestemmelse. Grunnloven, vedtatt 17. mai 1814, var en av de mest demokratiske i Europa på den tiden.
