mellomkrigstiden og 2. vk Flashcards
Kommunistenes maktovertakelse i Russland
I 1917 ble Russland snudd på hodet. Bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, tok makten og kastet tsaren. Det ble en blodig borgerkrig mellom kommunistene (de røde) og deres motstandere (de hvite). Til slutt vant bolsjevikene, og i 1922 ble Sovjetunionen dannet. Lenin og kommunistene innførte et system der staten styrte alt, inspirert av marxismen. Dette var et brudd med det gamle tsarveldet og kapitalismen, men samtidig en videreføring av autoritær styring – bare med en ny ideologi i førersetet.
Arbeiderpartiets samarbeid og brudd med de russiske kommunistene
I Norge var Arbeiderpartiet lenge inspirert av den russiske revolusjonen. De meldte seg inn i Komintern, som var en internasjonal organisasjon for kommunistiske partier. Men i 1923 oppsto det en splittelse – noen ønsket fortsatt å følge Moskva, mens andre ville ha en mer selvstendig og reformvennlig sosialisme. Resultatet ble at Arbeiderpartiet brøt med Komintern, mens en ny gruppe dannet Norges Kommunistiske Parti. Dette viser et skifte fra revolusjonær kamp til en mer demokratisk tilnærming
Stalins bruk av terror
Da Josef Stalin tok over etter Lenin i 1924, strammet han grepet. Han fjernet politiske motstandere, både ekte og innbilte, gjennom masseutrenskninger. Millioner ble sendt til tvangsarbeidsleirer (Gulag), og mange ble henrettet. Samtidig tvangskollektiviserte han jordbruket, noe som førte til sultkatastrofer. Her ser vi en videreføring av autoritær styring fra tsartiden, men Stalins terror var mye mer systematisk og brutal.
Børskrakket i USA i 1929
I oktober 1929 smalt det på Wall Street. Aksjemarkedet krasjet, og millioner mistet jobbene sine. Økonomien i USA og resten av verden gikk inn i en dyp krise. Krisen viste at den frie markedsøkonomien ikke alltid kunne regulere seg selv, noe som førte til en politisk dreining mot mer statlig styring.
Ideene bak New Deal
For å få USA ut av krisen lanserte president Franklin D. Roosevelt New Deal. Staten begynte å investere stort i infrastruktur, skape arbeidsplasser og regulere økonomien. Dette var en klar kontrast til den tidligere økonomiske politikken, hvor staten holdt seg mest mulig unna. New Deal var et brudd med laissez-faire-politikken, men bygde samtidig på tidligere forsøk på å gi folk bedre arbeidsvilkår og sosiale rettigheter.
Hva det norske kriseforliket gikk ut på
I Norge slo Arbeiderpartiet og Bondepartiet seg sammen i 1935 for å takle den økonomiske krisen. De ble enige om tiltak som støtte til jordbruket og mer statlig innblanding i økonomien. Dette viser en utvikling der staten tar mer ansvar for å sikre økonomisk stabilitet, i likhet med New Deal i USA.
Hvorfor nazistene vant makten i Tyskland i 1933
Tyskland var i dyp økonomisk og politisk krise etter børskrakket. Adolf Hitler og NSDAP utnyttet dette og lovet stabilitet, arbeid og en ny storhetstid. Mange så på Hitler som en redningsmann. I januar 1933 ble han utnevnt til kansler, og etter riksdagsbrannen samme år fjernet han all politisk opposisjon. Dermed ble demokratiet i Weimar-Tyskland erstattet av et totalitært naziregime.
Fascismen i Italia
Benito Mussolini kom til makten i Italia i 1922 ved hjelp av vold og trusler. Han innførte et fascistisk diktatur hvor staten, nasjonen og lederen sto i sentrum. Fascismen kjennetegnes av autoritær styring, nasjonalisme og undertrykkelse av opposisjonen. På mange måter var dette en fortsettelse av tidligere militaristiske tendenser i Italia, men det var også et brudd med den demokratiske utviklingen landet hadde hatt etter første verdenskrig.
Hvordan jødene ble gjort rettsløse
Nazistene innførte lover som systematisk fratok jødene rettigheter. Nürnberglovene i 1935 gjorde dem til annenrangs borgere, og etter hvert mistet de både jobber, eiendom og frihet. Holocaust var klimakset på denne utviklingen. Selv om antisemittisme ikke var nytt i Europa, var nazistenes industrielle utryddelse av jødene et brutalt brudd med all tidligere praksis.
Framveksten av antidemokratiske krefter i Norge
I Norge fikk Nasjonal Samling (NS) en viss oppslutning, spesielt etter at krigen brøt ut. Quisling og hans tilhengere ønsket en fascistisk stat etter modell av Tyskland, men NS fikk aldri stor folkelig støtte før krigen.
Krigens start, tysk aggresjon og invasjon av Polen
Den 1. september 1939 startet andre verdenskrig da Tyskland, ledet av Adolf Hitler, invaderte Polen. Tyskland benyttet seg av en ny krigføringsteknikk kalt Blitzkrieg (lynkrig). Denne taktikken innebar raske og koordinerte angrep med både stridsvogner og bombefly, som skulle bryte fiendens linjer og skape kaos i deres forsvar. Blitzkrieg var basert på prinsippet om hurtighet og overraskelse. Tyskland gikk til angrep fra flere retninger samtidig, noe som raskt brøt Polens forsvar. Polen var dårlig forberedt på dette, og innen kort tid ble landet delt mellom Tyskland og Sovjetunionen etter en hemmelig pakt, Molotov-Ribbentrop-pakten, som ble inngått mellom de to maktene i august 1939.
Storbritannia og Frankrike erklærte krig mot Tyskland den 3. september 1939, som svar på invasjonen av Polen. Dette markerte begynnelsen på andre verdenskrig.
hvorfor norge ble angrepet
Tyskland invaderte Norge den 9. april 1940 i operasjonen Weserübung, som også inkluderte invasjonen av Danmark. Tyskernes mål var å sikre kontroll over Norge for å hindre at britene skulle få kontroll over havnene og dermed kunne blokkere forsyningslinjene til Sverige, som leverte viktig jernmalm til Tyskland. Jernmalm var avgjørende for Tysklands krigsproduksjon. En annen viktig faktor var den strategiske betydningen av Norge som en sjøveiskorridor til Atlanterhavet, der Tyskland ønsket å beskytte sine handelsruter mot britiske angrep.
Tyskerne fryktet også at Storbritannia kunne okkupere Norge, og derfor valgte de å handle raskt. Angrepet var en overraskelse for Norge, og tyske styrker invaderte flere viktige byer samtidig, som Oslo, Bergen, Trondheim og Narvik.
Vidkun Quislings rolle i Norge
Vidkun Quisling, leder for den fascistiske nasjonalsosialistiske bevegelsen i Norge, spilte en kontroversiell og viktig rolle under den tyske okkupasjonen. Da tyskerne invaderte Norge, benyttet Quisling sjansen til å erklære seg som statsminister i en radiotale 9. april 1940, og han forsøkte å opprette en pro-nazistisk regjering i Norge. Quisling håpet å samarbeide med Tyskland for å etablere en fascistisk stat under tysk kontroll. Hans handlinger ble imidlertid sett på som forræderi av flertallet av befolkningen, og han ble etter krigen dømt for landsforræderi. Quisling ble et symbol på landsforræderi og er fortsatt en av de mest forhatte personene i norsk historie. I dag er navnet hans synonymt med forræderi i Norge.
Hva som hendte i Nord-Norge ved krigens slutt
I 1944, da krigen begynte å vende i de alliertes favør, begynte Tyskland å trekke sine styrker tilbake fra Nord-Norge. I takt med tilbaketrekningen benyttet tyskerne seg av den brente jords taktikk – de ødela alt på sin vei, fra infrastruktur til bygninger, for å hindre at fienden skulle dra nytte av ressursene. Dette medførte store lidelser for den norske befolkningen, særlig i Finnmark og Nord-Troms.
I tillegg ble tusenvis av nordmenn tvunget til å evakuere, og mange ble sendt til internmentsleire. De som ble igjen, måtte leve under grusomme forhold med ødelagt infrastruktur, mangel på mat og medisiner. Dette preget befolkningen i Nord-Norge sterkt i etterkrigstiden.
Invasjonen av Norge i april 1940
Tyskernes angrep på Norge var en omfattende operasjon som startet samtidig med angrepet på Danmark. De tyske styrkene angrep samtidig flere viktige byer, som Oslo, Bergen, Trondheim og Narvik, og brukte fallskjermsoldater og marinesoldater for å sikre de strategisk viktige byene.
I Narvik møtte de norske og britiske styrkene sterk motstand, men til tross for intens kamp, ble de tvunget til å trekke seg tilbake. Narvik var en viktig havn for transport av jernmalm, og derfor var det en nøkkelby for tyskerne.
Londonregjeringen, Kongens nei og norske styrker i Storbritannia
Etter at tyskerne invaderte, flyktet Kong Haakon VII og den norske regjeringen til Storbritannia. I et legendarisk øyeblikk nektet kongen å overgi seg til Tyskland, og han ga sitt berømte nei til den tyske invitasjonen om å samarbeide med dem. Kongens standhaftighet styrket den norske motstanden og førte til dannelsen av den norske eksilregjeringen i London.
De norske styrkene som hadde klart å unngå fangeleirer, ble organisert i frivillige styrker og deltok i kampen mot Tyskland på flere fronter, blant annet i Storbritannia og under den allierte invasjonen av Normandie i 1944.
Motstand og undertrykkelse i Norge under okkupasjonen
Motstanden i Norge under okkupasjonen var både organisert og uorganisert. En viktig motstandsbevegelse var Milorg, som organiserte sabotasjeaksjoner og hjalp flyktninger. Den illegale pressen, som blant annet avisen “Hjemmefronten”, spilte også en viktig rolle i å opprettholde moralen i befolkningen og informere om hva som foregikk i krigen.
På den andre siden var det en brutal undertrykkelse fra den tyske okkupasjonsmakten. Mange nordmenn ble arresterte, torturert og sendt til konsentrasjonsleirer, som Grini i Norge eller leirer i Tyskland. Den tyske okkupasjonen førte også til henrettelser av motstandsfolk og sivile som ble ansett som fiender av staten. Dette skapte et klima av frykt og mistillit, men også et sterkt ønske om å motarbeide okkupasjonen.
