Kapittel 1-2-3 Flashcards
Kunne forklare hva «årsaksforklaringer» og «periodisering» i historiefaget går ut på, og hva dom inngår i disse begrepene
ÅRSAKSFORKLARINGER: dypereliggende årsaker og utløsende årsaker. Det handler om å fortelle hvorfor noe skjedde
PERIODISERING: periodisering er måten vi deler historien inn i ulike tidsperioder for å forstå hvordan utviklingen er og hvordan det endres over tid. Historikere skiller mellom KONTINUTET (hva sin forblir det samme over tid), BRUDD(store forandringer eller skrift), og OVERGANGER(gradvise endringer)
Kunne redegjøre for spøkt forholdene og bruke disse i analysering, beskrivelse, og sammenligning av samfunn og etater gjennom fagstoff:
SOSIALE FORHOLD: handler om hvordan mennesker lever sammen i samfunnet. Forhold som klasse familie kjønn, utdanning og sosial mobilitet er viktige her.
POLITISKE FORHOLD: handler om hvordan makt er organisert i bruk sv et samfunn. For eksempel styresett, lover, rettigheter, politiske institusjoner og hvordan makt er fordelt.
ØKONOMISKE FORHOLD: omhandler hvordan ressurser blir produsert, fordelt og brukt. Dette inkluderer handel, teknologi, arbeid, skatt, jordbruk og industri.
KULTURELLE FORHOLD: handler om ideer, tro religion, kunst, tradisjoner og verdier i et samfunn.
TEKNOLOGISKE FORHOLD: teknologiske fremskritt og deres ubnflytelse på sanfunnet.
Hva som inngår i begrepet historiebevissthey og kunne bruke den kunnskapen til å reflektere over fortidens betydning:
Handler om å forstå fortidens betydning for nåtiden og fremtiden. Det innebærer at vi ikke bare kjenner til historiske fakta, men også reflektere over hvordan fortiden former vår forståelse av dagens samfunn og hva vi kan lære for å påvirke fremtiden.
Kunne forklare hva den kognitive revolusjonen gikk ut på
Skjedde gir ca 50 000 år siden. Denne revolusjonen markerte overgangen fra at mennesker kun levde som enkle jegere og sankere til å utvikle avanserte språk, abstrakt tenking og evnen til å samarbeide i store grupper.
Kunne redegjøre for fremveksten av språk og kukturuttrykk og forklare hvorfor skriftspråket var så viktig:
Framveksten av språk gjorde at det var mulig mef komplekse samfunn og samarbeid, mens skriftspråket sikret at kunnskap, kultur og administrasjon kunne bli mye mer effektivt bevart og videreført. De la grunnlaget for utviklingen av store sivilisasjoner oh kulturelle tradisjoner.
Kunne redegjøre for livsvilkårene til jegerene og sankerene:
Ulike klima og geografiske forhold gjorde at menneskene måtte tilpasse seg til svært forskjellige omgivelser. Tilgangen til mat var veldig variert ig det var store kontraster i temperatur og nedbør. Det skapte ulike forutsetninger for å overleve.
Kunne forklare hvorfor jordbruksrevolusjonen ca 10 000 f.kr. Startet u den «fruktbare halvmånen» og peke på fordeler og ulemper ved overgangen til jordbruket.
Rundt 10 000 f.kr. Begynte jordbruksrevolusjonen i den fruktbare halvmånen» (Mesopotamia, eufrat og tigiris) i Midtøsten hvir temperaturene etter istiden gjorde at jegere og samlere kunne slå seg ned i områder med stabil mattilgang. Jakten på store landpattedyr ble vanskeligere, men klimaet ga tilgang til ville dyr som sauer, geiter, og griser, samt viltvoksende kornsorter som hvete og bygg. Menneskene begynte og DOMESTISERE både planter og dyr og utviklet jordbruksteknikker sim økte matproduksjon.
Fordeler: matoverskudd og utvikling av samfunnet
Ulemper: arbeidskrevende og isolerende fra andre, sosiale forskjeller.
Kunne redegjøre for vannets og religionens betydning fir de første sivilisasjonene
VANN: irrigasjon eller vanningssystemene gjorde det enkelt for dem og dyrke mat som førte til overpriduksjon. De kunstige vanningssystemene hentet vann fra eufrat og tigris. Det ble også brukt som transportmiddel.
RELIGION: det var et religiøst folk. Tre hovedguder: himmelguden An, elveguden Enki og luftguden enil. Templene viet til disse gudene. Kongene i sumer ble sett på som gudenes jordiske representanter, noe som styrket deres makt, men som også gjorde dem sårbare for kritikk npr ulykker eller dårlige avlinger rammet samfunnet.
Kunne forklare hvordan klimaendringer og geografiske forhold påvirket folkegruppens vandringer
På den tiden begynte en flere hundre år lang svikt i regnsystemene fra det østlige Middelhavet. Eufrat og Tigris mistet mye av vannet sitt, elveslettene ble tørrere.
Kunne forklare hva en polistat er
2 måter og forklare. Enten en politisk og sosialt felleskap hvor man for å være en borger måtte være en mann, eier av jord, og kriger. Eller så var det en bystat med tilhørende jordbruksområde.
Kunne forklare hvorfor Athen kunne kalles demokrati mens Sparta og Roma var oligarkier, med å vise eksempler på politisk syruktur og organisering
ATHEN: kunne kalles et direkte demokrati fordi det ka mannlige borgere direkte makt til å delta i politiske avstemninger, med å stemme i folkeforsamlingen, delta i rettssaker og finne embetsmenn gjennom loddtrekning.
Både Sparta og Roma kan kalles oligarkier fordi makten var konsentrert hos et fåtall elitefamilier eller grupper. I Sparta styrte eldrerådet og eforene, mens vanlige borgere haddde lite innflytelse. I Roma var det senatet dom hadde mest politisk makt, selv om plebeierne hadde noen muligheter til deltakelse gjennom folkeforsamlinger.
Kunne forklare hvordan Athen og Roma har vørt til inspirasjon for senere demokratisering
Athen inspirerte med direkte demokrati der vanlige folk som hadde borgerrettighet kunne være med å bestemme viktige saker selv. De møttes og stemte direkte på forslag.
Roma som var et oligarki lot folket velge representanter som kunne ta politiske avgjørelser på dems vegne. De hadde system med maktfordeling for å sikre at ikke en person fikk for mye makt. Dette systemet hadde flere som bestemte sammen ig ikkr en konge.
Eksempel: valg I USA, utvider borgerrettigheter, kvinner har mer plass i samfunnet
Kunne peke på likheter og forskjeller på levemåter, samfunn og kultur i Athen, Sparta og Roma og redegjøre for ulike forhold som påvirket levekårene
Athen: slavesanfunn, mannsdominert, kvinner skulle ikke ut av hus.
Sparta: slavesanfunn, friere enn i Athen, sterke kvinner skulle bære frem krigere, barna måtte flytte hjemmefra når de var 7, militærstat
Roma: slavesanfunn, friere enn i Sparta, enker bestemte selv over sitt liv(ganske frie) det var viktig å ha ekteskap og familie, kvinner kunne delta i det politiske
Veldig like stater, men med noen forskjeller. De hadde likheter som at de var slavesanfunn, Sparta og Athen og roma var mannsdominerte, men roma hadde litt mer friheter en de andre 2, alle samfunnene mente det var bra og være idrettsmann og være i politikken. Da var man typisk den ideale borgeren + et par andre ting som og eie jord osv.
Kunne forklare hvorfor Athen og Sparta gikk til grunne, mens roma ble et imperium
Athen gikk tik grunne pga peloponnes krigen, interne splittelser og tap av makt til naboland som Makedonia.
Sparta ble svekket av problemet knyttet til befolkningsveksten, de hadde igså manglende evne til å opprettholde dominans over hellad, og det kom press fra andre greske bystater og Makedonia.
Roma utviklet seg til å bli et imperium på grunn av sin ekspansive militærstrategi, evne til å integrere erobrende folk, en sterk politisk struktur og økonomisk vekst.
Kunne redegjøre for maktskiftet ved framveksten av det romerske keiserdømme og kjenne tik romerikets stagnasjon og splittelse
Maktskiftet fra republikk til keiserdømme kom etter borgerkrigen og maktkamp mellom mektige ledere. Augustus ble den første keiseren og etablerte det romerske keiserdømme som beholdt en fasade av republikk, men reelt var det et enevelde.
Romerriket opplevde stagnasjon på 200 tallet e.kr. Preget av indre maktkamper økonomiske problemer og press fra ytre fiender.
Riket ble delt i en vestlig og en østlig del mens det vestlige Romerriket falt, overlevde det østlige som bysant.
