Mentale funksjoner 1 Flashcards
Hva er risikofaktorer for økt selvmordsfare?
- Personer som nylig har mistet en nær person
- Nære venner eller pårørende av personer som har begått selvmord
- Alvorlig psykisk lidelse -alvorlig depresjon, bipolar lidelse, schizofreni
- Rus
- Tidligere forsøk
- Lav sosioøkonomisk status og manglende kontakt/nettverk
Hva er en psykose?
- Manglende evne til å skille ytre virkelighet fra indre opplevelser.
- Sviktende evne til realitetsvurdering - realitetsbrist
Hva er klassiske positive symptomer ved schizofreni?
- Hallusinasjoner. Stemmehøring er det vanligste. Deler det inn i kommenterende (hva man gjør) og imperative stemmer (kommanderende stemmer). Kan også ha syn, lukt, smak og berøring.
- Vrangforestillinger; deles inn i bisarre og ikke-bisarre
«_space;Ikke bisarre: Eks av man blir forfulgt eller overvåket
«_space;Bisarre: Eks sier at man har operert inn en chip i hodet som gjør at noen kan overvåke en. Eks på bisarre er; Selvhenføring, tankekringkasting, tankeinnsetting, tankeekko, influens og passivitetsbevissthet.
Hva er negative symptomer ved schizofreni?
Er en reduksjon i normale psykiske funksjoner-
Tilbaketrekning
- Apati - tap av motivasjon
- Avolisjon - mangel på målrettede handlinger
- Anhedoni - manglende evne til å glede seg eller oppleve forventing
- Affektavflatning
Hva er disorganisering ved schizofreni?
Regnes noen ganger som positive symptomer, andre ganger som egen symptomgruppe.
Tenkning, språk eller atferd kan være disorganisert.
- Atferd: repetitive/uforklarige bevegelser, tilstivning, katatoni, uro
- Formelle tankeforstyrrelser: assosiasjonsforstyrrelser - forstyrrelser i tankens form, ikke innhold
Hva må ligge til grunn for at man skal kunne sette diagnosen schizofreni?
Minst 1 av følgende symptomer i minst 1 måned.
- Tankeekko, tankepåføring, tankekringkasting eller tanketyveri.
- Vrangforestillinger knytter til kropp og sanseopplevelser, til at man påføres handlinger, følelser e.l.
- Kommenterende stemmer
- Vedvarende bisarre vrangforestillinger
Eller minst 2 av følgende i minst 1 måned
- Daglige hallusinasjoner ledsaget av vrangforestillinger
- Språklige tankeforstyrrelser i form av neologismer, avbrudd i tale/tanke, usammenhengende/uforståelig tale.
- Ketaton atferd
- Negative symptomer
Ved uttalte depressive eller maniske symptomer må schizofrenisymptomene ha kommet først
Diagnosen skal ikke stilles ved åpenbar organisk årsak eller ved intoks/abstinens.
Hva er forekomsten av schizofreni?
Median forekomst er 15/100 000 nye pr år. Dermed er forekomsten i befolkningen ca 1%.
Det er høyere insidens for menn (1,4:1), bor i by og immigranter.
Livstidsrisiko er på 1%.
Vanligst med debut opp mot 30 årsalderen
80% har debut før 40 år, etter kalles det for late onset.
Hva er arveligheten ved schizofreni?
- Forekomst i befolkningen er ca 1%
- Hos andregradsslektninger: 2-6%
- Førstegradsslektninger: 9-17%
- Eneggede tvillinger der to foreldre har diagnosen: 42-46%
- Tvillingstudier forklarer økt forekomst hos eneggede vs toeggede, men forklares ikke fullt ut.
- Adopsjonsstudier - schizofreniutvikling mer assosiert med sykdom i biologisk familie enn adoptivfamilie.
Ingen genetisk enkeltfaktor er nødvendig eller tilstrekkelig for utvikling av schizofreni. Man ser at det er en polygen arv som samlet kan gi en økt risiko.
Hvordan er kjønnsforskjellene mellom menn og kvinner ved schizofreni?
Menn: < 3 til 5 års tidligere sykdomsdebut < Mer negative symptomer < Dårligere premorbid funksjonsnivå < Mindre sosialt nettverk < Større kognitiv svikt < Mer strukturelle hjerneforandringer < Mer alkohol/stoffmisbruk
Kvinner:
< Mer affektive symptomer
< Mer hørselshallusinose og paranoide vrangforestillinger
< Responderer raskere på antipsykotika før menopausen, men har flere bivirkninger.
< Flere depressive episoder før sykdomsdebut.
< Bedre sykdomsforløp på kort og middels lang sikt
Nevn positive prognostiske faktorer for schizofreni
< God premorbid fungering < Høyere alder ved psykosestart < Kvinne < Rask symptomutvikling < Overvekt av positive symptomer < Lite negative symptomer < Kort varighet av ubehandlet psykose < God innsikt - ønsker ofte behandling < Rask og tidlig respons på medikamentell behandling < Lavt rusmiddelforbruk
Hva er viktige prinsipper ved akutt schizofreni behandling?
- Sikre søvn
- Dempe angst/uro
- Igangsette antipsykotisk behandling med medikamenter
- Trygghet, skape allianse
- Involvere familie/pårørende hvis mulig
- Helhetlig tilnærming
- Tilstrebe frivillighet og minimalisere bruk av tvang
- Igangsette utredning og plan for oppfølging
- Obs suicidalfare - NB imperative hallusinasjoner
- Russcreening
Hva er viktige prinsipper for langsgående behandling av schizofreni?
- Psykoedukasjon
- Sikring av medikasjon
- Tilbakefallsforebygging
- Symptommestring
- Sosial ferdighetstrening
Pasienten egne mål er mål for behandlingen.
Hvilke kandidat risikogener har man for schizofreni?
GABA
- DISC1: regulering av celleproliferasjon og dendrittisk utvekst. Regulering av nevralutvikling.
Glutamat
- DTNBP1: pakking av glutamat i vesikler, dendritisk morfologi og frigjøring av glutamat.
- NRG1: Hemmer NMDA-r aktivering
- DAOA: Påvirker co-agonist D-serine
- RSG-4: hemmer mglutamat R funksjon
Catecholamines
- COMT
Hva går dopaminhypotesen ut på?
Økt dopaminergisk nevrotransmisjon i den mesolimbiske banen (positive symptomer)
Nedsatt dopaminergisk nevrotransmisjon i den mesokortikale banen (negative, affektive og kognitive symptomer).
Hva går glutamat hypotesen ut på?
Observasjoner: NMDA-r antagoniser forverrer både positive, negative symptomer og kognitive svikt i pasienter med schizofreni
Glutamat hypotesen: Dysfunksjonell glutamatergisk nevrotransmisjon.
Genetisk polymorfisme i glutamatergiske gener forårsaker morfologiske og funksjonelle forandringer i hjernen - tap av grå subtans i korteks, forstørrelse av ventriklene og kobling mellom hjerneområder involvert i arbeidshukommelse.
Tap av glutamatergiske synapser i prefrontal korteks, temporal korteks og hippocampus. Glutamat nivåer i korteks er betydelig lavere ved schizofreni. Dysfunksjon/hypofunksjon ved NMDA-r i kortikale områder.