Masteroppgaven (boka) Flashcards
Kva er oversiktsstudier eller survey-forskning?
Oversiktsstudier, eller survey-forskning, er en samlebetegnelse på kvantitative forskningsdesign der datainnsamlingen foregår ved bruk av strukturerte spørreskjema gjennomført som dialogbaserte intervju, telefon-intervju eller ved utsendte spørreskjemaer. Bruk av spørreskjema er nesten uløselig knyttet til survey som forskningsdesign.
I survey-undersøkelser er einingane oftast enkeltpersoner, men kan også være grupper av individer, som en husstand, ein skuleklasse eller ei bedrift. Kva einingar populasjonen omfatter, heng saman med problemstillingar undersøkelsen skal finne svar på.
Spørreundersøkelse definerast som “en systematisk metode for å samle inn data fra et utvalg personer for å gi en statistisk beskrivelse av den populasjonen utvalget er hentet fra” (Ringdal, 2018, s.191).
Det er nødvendig å være klar over forskjellen på et åpent ustrukturert samtaleintervju og et survey-intervju. Samtaleintervjuet går i dybden og brukes fortrinnsvis i kvalitative studier. Det stillast primært åpne spørsmål, og spørsmåla skal dekke mange variabler. Det brukes vanligvis intervjuguide ved samtaleintervju, men graden av standardisering kan variere.
I survey-intervjuet benyttes gjerne et strukturert spørreskjema som presenteres likt for alle respondentene. På samme måte som for postale eller digitalt administrerte spørreskjemaer brukes primært lukkede spørsmål. Det vil si spørsmål med faste svaralternativer. Høy grad av standardisering skal hindre målefeil.
Ved besøksintervju er det fleire forhold som kan påvirke intervjusituasjonen. Slike forhold kan være knyttet til intervjueren, respondenten eller ramma rundt intervjuet. Intervjueffekter kan i enkelte tilfeller være posi- tive, men vanligvis ser vi på intervjueffekter som uønsket fordi de kan påvirke måleresultatet.
Spørreskjemaer for selvutfylling er fortsatt den mest brukte innsamlingsmetoden innenfor survey-forskning, og nettbasert administrering av survey-opplegg for slik selvutfylling er vanlig.
I et forskningsprosjekt der innsamlingen av data skal skje gjennom bruk av postalt spørreskjema, er det flere forhold som innebærer potensielle feilkilder. Gruppert kan feilkildene være knyttet til:
* utvelging av enhetene (respondentene) og frafall
* selve spørreskjemaet
* opplegg for innsamling
* databehandlingen
Haraldsen lister opp fire egenskaper ved selve spørreskjemaet og fire aspekter ved innsamlingsopplegget som han mener vil være bestemmende for den svarprosenten og den svarkvaliteten du får:
Skjemaegenskaper:
*Spørsmålsomfang
*Spørsmålsinnhold
*Skjemastruktur
*Skjemautforming
Innsamlingsopplegg:
*Rekrutteringsteknikker
*Skjemaadministrasjon
*Sikkerhetsrutiner
*Kontaktform
*Skjemaegenskaper
Ett av de virkelig kritiske punktene er kravet om at du og helst alle respondentene forstår spørsmålene på samme måte. For å oppnå dette er det helt nødvendig å forhåndsteste spørreskjemaet.
I spørreskjemaundersøkelser er det mest vanlig å bruke lukkede spørsmålsformer.
Vi må alltid regne med frafall i surveyer. Om svarprosenten ligger mellom 60 prosent og 70 prosent, regnes det som tilfredsstillende. Et spesielt metodisk problem ligger i å finne ut hva som karakteriserer de personer eller grupper som ikke svarer. Herunder også om de er passive eller aktive nektere. Aktive nektere er de som av ulike årsaker ikke vil svare på spørs- målet. Skal datamaterialet deles i undergrupper, er det flere som angir ca. 20 einingar som minste antall for statistisk analyse.
Kva er følgande trinn i ein forskningsprosess?
Å gjennomføre et forskningsprosjekt er en prosess som kan sammenliknes med å gå i ei trapp.
Ottar Hellevik har beskrevet følgende trinn (2002):
* Valg og utforming av problemstillingen * Undersøkelsesopplegg og utvelging av data * Innsamling av data * Behandling av data * Analyse av data * Tolking av resultatene av analysen * Utarbeiding av forskningsrapporten
Kva er tverrsnittsstudie?
En stor del av survey-forskningen gjennomføres som tverrsnittsunder- søkelser. Det innebærer at det hentes informasjon fra et tverrsnitt av populasjonen på et bestemt tidspunkt eller gjennom en kortere tids-
S.97:
periode. Gjennom gjentatte tverrsnittsundersøkelser kan vi studere end- ringer som foregår over tid i den samme populasjonen. Dersom gjen- tatte målinger brukes på et utvalg i populasjonen, snakker vi om et panel. Dette er opplegg som brukes mye i medisinsk forskning. Eksempelvis ved å måle effekten av bruk av spesielle legemidler på en pasientgruppe over tid.
Kva er sannsynlegheitsutvalg, stratifisert utvalg, klyngeutvalg og systematisk utvalg?
I et sannsynlighetsutvalg har alle enhetene i populasjonen en kjent og lik sannsynlighet for å bli valgt ut. I et enkelt tilfeldig utvalg trekkes enhetene til utvalget som i et kakelotteri der alle medlemmene i populasjonen har ett lodd. I et stratifisert utvalg deles først populasjonen i flere underutvalg, kalt strata, deretter trekkes et utvalg fra hvert stratum. Disse utvalgene utgjør til sammen utvalget fra populasjonen. Her må utvalgstørrelsen fra hvert stratum være proporsjonal med stratumets størrelse i forhold til hele populasjonen. Stratifiserte utvalg kan gi større presisjon og bedre representativitet, men forutsetningen er at det finnes tilstrekkelig infor- masjon om alle enhetene i populasjonen til å kunne dele i relativt homo- gene strata. I stedet for å trekke enheter kan det også være aktuelt å trekke grupper av enheter. Dette kalles klyngeutvalg.
En utvalgsmetode som ligger i grenseland for hva som kan for- svares som sannsynlighetsutvalg, er systematisk utvalg. Systematisk utvalg kan foregå ved uttrekk fra medlemslister, telefonkataloger og liknende, for eksempel ved at hvert 10. medlemsnummer eller navn blir trukket ut. Systematisk utvalg kan fungere som et enkelt tilfeldig utvalg dersom alle enhetene i populasjonen har lik sannsynlighet for å bli trukket ut fra lis- tene, men systematikken i listene kan i seg selv gi skjevheter i utvalget.
I metodelitteraturen omtales utvalgsmetoder som ligger i grenseom- rådet mellom det som kategoriseres som kvantitativ og kvalitativ forsk- ningsmetode. Ett av disse områdene beskrives som casestudier, se kapittel 5 i denne boka. I slike studier velges en skole, et idrettslag, en pasient- gruppe eller en begivenhet med sikte på nærmere analyse. Mindre antall enheter kompenseres gjerne med flere variabler. Felles for utvalg som ikke er sannsynlighetsutvalg, er at de i større grad bygger på skjønn.
Kva er reliabilitet?
Undersøkelsens kvalitet bedømmes vanligvis ut fra de to måleenhetene reliabilitet og validitet. Direkte oversatt betyr reliabilitet måleinstrumentets pålitelighet og nøyaktighet. Høy reliabilitet vil si at metodene skal kunne etterprøves av andre og da gi samme resultat. Reliabiliteten er høy hvis de tilfeldige feilene er små. Eksempelvis vil formuleringene i et spørreskjema være avgjørende for undersøkelsens reliabilitet. Små nyanser i spørsmåls- teksten kan her være av stor betydning. Det er utviklet metoder som kan teste reliabiliteten i et datamateriale. Test-retest-metoden innebærer, som navnet tilsier, at en ny og tilsvarende måling gjøres på det samme utvalget. Dersom den nye målingen gis samme resultat som den første, er reliabili- teten høy. Med denne metoden tester vi målingens stabilitet. Når vi bruker halveringsmetoden (split-half), deles de innsamlede svarene tilfeldig i to grupper. Deretter testes korrelasjonen mellom svarene i de to gruppene på utvalgte variabler. Er korrelasjonen positiv og høy, er reliabiliteten høy. Med denne metoden tester vi målingers ekvivalens.
Eksempel henta frå oppgåva mi:
Å vere open, ærleg og transparent om kva ein har gjort og dei ulike stega som har blitt tatt, kan også sørge for at ein opprettheld reliabiliteten i studien (Grant & Booth, 2009, s. 101; Johannessen et al., 2021, s. 256; Ringnes & Thørrisen, 2024, s. 29). Reliabilitet blir ofte konkretisert til å omfatte måleinstrumentets pålitelegheit og nøyaktigheit. Høg reliabilitet reknast her for å vere at metoden skal kunne etterprøvast av andre og i slike tilfelle gje same resultat (Krogtoft, 2018, s. 99). Med utgangspunkt i pålitelegheit, vert ein i denne studien sjølv også brukt som instrument, der eins erfaringar og tolkingar vil påverke forskinga. I denne studien har tekstanalysane ikkje vore eit resultat av teamarbeid eller andre sine perspektiv, noko som gjer fortolkingane til ei viss grad subjektive. Altså er det ikkje sikkert at ein anna forskar ville ha gjort dei same vurderingane.
Sentralt for studiens reliabilitet vert det derfor å klargjere og grunngje val av søkeord, demonstrere korleis forskingsartiklane vart oppdaga og kvifor akkurat desse vart brukt i utvalet. Forskinga bør også som regel vere oppdatert, men søkearbeidet vil også bli datert med utgangspunkt i at internett stadig er i endring og at det kan vere vanskeleg å finne tilbake til akkurat same resultat. Truverdigheit kan sikrast ved at ein undersøkjer det prosjektet har som formål å undersøkje. Noko som skal gje opphav til at forskaren sine framgangsmåtar og funn reflekterer målet med prosjektet og representerer verkelegheita (Johannessen et al., 2021, s. 256). Likevel inneber all forsking å inngå i samtalar med andre, og det vil dermed ikkje true forskinga si kvalitet at det finst ulike variantar å fortolke datamateriale på (Gleiss & Sæther, 2021, s. 140).
Kva er validitet?
Validiteten viser at de målinger som er gjort på utvalget, gjelder for hele populasjonen, og at målingene virkelig kan gi svar på problemstillingen. Dersom de målingene som er gjort på utvalget, er gyldige for hele populasjonen og kanskje også andre populasjoner, snakker vi om ekstern vali- ditet. Intern validitet brukes når betingelsene for å trekke slut- ninger om årsakssammenheng mellom en antatt årsaksfaktor og en antatt virkning av denne er til stede. Graden av samsvar mellom det en under- søkelse tar sikte på å måle, og det som faktisk måles, kaller vi teoretisk vali- ditet. Et resultat er teoretisk valid dersom det bygger på et klart uttalt teo- rigrunnlag, bygger på en klar definisjonssammenheng mellom et teoretisk begrep og en målt størrelse og kan forklares ut fra en teori som støttes av resultatet.
Høy begrepsvaliditet («contruct validity») innebærer at vi faktisk måler det teoretiske begrepet vi ønsker å måle. Validitet handlar om relasjonen mellom indikatorene og det teoretiske begrepet. Validitet vurderes på en rekke måter og har fått navn som ulike typer validitet: umiddelbar validitet, innholdsvaliditet og kriterierelatert validitet (Netemeyer mfl., 2003). Å un- dersøke umiddelbar validitet vil ganske enkelt si å gi en skjønnsmessig vurde- ring av om indikatorene, spørsmålene om tillit, fanger inn begrepet politisk tillit. Vanligvis er teoretiske begreper rikere på meningsinnhold enn det som kan fanges inn av enkle spørsmål. Ved operasjonaliseringen må rikdommen i det teoretiske begrepet reduseres for å gjøre det empirisk håndterlig. Derfor vil det sjelden være fullt samsvar mellom teoretisk og operasjonell validitet. Dette er kjernen i begrepet innholdsvaliditet (content validity). God inn- holdsvaliditet vil si at utvalget av indikatorer gir en rimelig dekning av de viktigste aspektene av begrepet.
Validitet og reliabilitet (Maxwell 1992)
1. Descriptive validity
2. Interpretive validity
3. Theoretical validity
4. Generalizability
5. Evaluative validity
Vi må ha ei kritisk tenking om vår eiga forståing.
Men Maxwell snakkar først og fremst og validitet og reliabilitet - kallar det eigenskapar ved beskrivingar og transkripsjon.
- Descriptive validity
Handlar om dei konkrete transkripsjonane vi gjer.
Ein transkripsjon i tråd med det som har blitt sagt og det som har skjedd i intervjuet/observasjonssituasjonen. - Interpretive validity
Er tolkinga/kodinga i tråd med deltakarnes opplevelse og intensjonar? - Theoretical validity
Hvilke abstraksjoner og forklaringer kan brukes/utvikles på data? - Generalizability
I hvilken grad kan studien si noe om 1) institusjonen/fellesskapet ut over de som konkret er studert (internal generalizibility) 2) andre, lignende settinger (external generalizibility)? - Evaluative validity
Hvilke normative vurderinger gjøres i studien?
Litt frå masteroppgåva mi:
Ei reflektert haldning vil ikkje avgjere studiens validitet, men kan bidra til å auke den (Thagaard, 2018, s. 19). Dermed har det vore sentralt å vere klar og tydeleg på eiga rolle som samskapar/medprodusent/medskapar av kunnskap, i tillegg til at det gjennom metodekapittelet har blitt gjort greie for val av metode og korleis studien er gjennomført. Frå eit hermeneutisk perspektiv har eg samstundes prøvd å vere tydeleg på korleis eigne haldningar og forståing kan ha effekt på arbeidet, og samstundes forsøkt å ha ei mest mogleg realistisk objektiv og systematisk tilnærming til teorien og studiane i den grad det er mogleg å realisere. Ved bruk av detaljerte skildringar og perspektiv på eit tema, vert det enklare for lesaren å danne ei betre forståing (Ringnes & Thørrisen, 2024, s. 29). Slik kan transparenente prosedyrar bidra til å gjere resultata rikare, og i kapittel xxx er (skal) det lagt fram detaljerte skildringar for av funna som er gjort i artiklane.
Kva er eit naturlig eksperiment?
Naturlige eksperimenter kan være nyttige innen samfunnsforskning når man vil undersøke om endringer i strukturelle rammebetingelser - sys- tembetingelser - kan forårsake endringer på individnivå.
I et naturlig eksperiment er det altså forhold utenfor forskernes kon- troll som forårsaker virkningen. I et slikt eksperiment har påvirkningen (behandlingen) oppstått naturlig, for eksempel gjennom en politisk ini- tiert hendelse. En politisk reform er imidlertid ikke primært iverksatt med tanke på å lage et eksperiment som kan brukes av forskere. Slike reformer er vanligvis målrettet og kan derfor evalueres på samme måte som et klassisk eksperiment. Rammebetingelsene for individenes atferd og linger kan likevel endres, eksempelvis som ved innføring av nye regler for fravær i videregående skole. Det blir dermed både mulig - og viktig - å studere virkningene av den aktuelle påvirkningen.
Kva er eit kvasieksperiment?
Logikken knyttet til et pedagogisk eksperiment er vanligvis at individer fordeles på minst to (eller flere) grupper. Det skal være tilfeldig hvem som havner i de to gruppene (randomisering benyttes), slik at gruppene er sammenliknbare med hensyn til alle egenskaper (observerte serverte) som kan ha betydning for utfallet av eksperimentet. Den ene gruppen tildeles - eller utsettes for- en stimulus/påvirkning som den andre gruppen ikke får. Deretter måles responsen på en resultatvariabel i begge gruppene. Hvis resultatet viser merkbare gruppeforskjeller, kan dette forklares som forårsaket av påvirkningen (stimulusen).
Legges forskningen opp som kvasieksperiment, vil forutsetningen være at de to gruppene er like med hensyn til alle observerte og uobserverte egenskaper som kan ha betydning for utfallet man er interessert i, eller kan kontrolleres for. Det er vanlig å kalle gruppen som tildeles et gode (sti- mulus), for påvirknings- eller behandlingsgruppen, og gruppen som ikke tildeles et slikt gode, for kontrollgruppen. Tilfeldig fordeling av medlem- mene i gruppene hjelper oss å håndtere uobserverbare egenskaper hos individene. Hvis disse forutsetningene er oppfylt, antas det at en sam- menlikning av de to gruppene vil identifisere behandlingens (eller godets) effekten på utfallet (Sekhon og Titiunik, 2012). Ofte er man interessert i å måle forskjeller i utfall relativt raskt etter påvirkningen fant sted, men det er også en rekke eksempler på at man undersøker om påvirkning knyttet til et eksperiment kan ha langtidseffekter.
Kvasieksperimenter likner på naturlige eksperimenter fordi forde- lingen av individer i eksperiment- og kontrollgruppen er bestemt av for- hold utenfor forskernes kontroll, som for eksempel når man studerer effekten av innføringen av en politisk reform. Når forskerne ikke kan styre sammensettingen av begge gruppene, bør man forsikre seg om at forde- lingen av individer til de to gruppene er tilfeldig, eller så godt som tilfeldig. Ved å sammenlikne utfall (eksempelvis fravær) for de som måtte forholde seg til den nye reformen (behandlingsgruppen), med de som ikke måtte forholde seg til reformen (kontrollgruppen), kan man se om reformen har forårsaket endring i adferdsmønstre. I et kontrollert eksperiment kan forskerne selv dele individer inn i slike grupper. For at dette skal fungere optimalt, må gruppesammensettingen bestemmes ut fra en tilfeldighets- mekanisme, for eksempel ut fra prinsippet «krone eller mynt». Alle indi- vider som får mynt, får tilgang til et gode. De utgjør påvirkningsgruppen. Mens alle individer som får krone, ikke får tilgang til dette godet. De utgjør derfor kontrollgruppen.
Kva er hensikta med eksperimentelle undersøkelsar?
Hensikten med eksperimentelle undersøkelser er å klargjøre om det kan være en årsakssammenheng mellom avhengig og uavhengig variabel. Det kan for eksempel være av interesse å vinne sikker innsikt i spørsmål som klargjør om valg av en ny undervisningsmetode gir bedre læring enn den gamle.
Hensikten med å gjennomføre eks- perimentelle undersøkelser er å dra så entydige slutninger som mulig av de resultatene man får gjennom eksperimentet.
Valg av eksperimentelle forskningsmetoder har ofte til hensikt å gjøre det mulig å foreta sammenlikninger av forhold som kan føre til ulike resultat av påvirkning. Hvis to personer skal sammenliknes med hensyn til hvilken effekt IQ har på et læringsresultat, må det sørges for at alle andre forhold som kan virke inn på denne sammenlikningen, blir holdt så konstante som mulig. Skulle målestokken endre egenskaper fra måling til måling, vil meningsfulle sammenlikninger ikke være mulig. For enhver sammenlikning gjelder derfor krav til målestokken om å være både påli- telig og gyldig. La oss først se på noen av de mest benyttede begrepene i eksperimentelle undersøkelser: randomisering, uavhengige og avhen- gige variabler.
Kva er randomisering
Ved randomisering (tilfeldige utvalgsprosedyrer) tilstreber man for eksempel at hver forsøksperson har lik sjanse til å komme med i hver av eksperimentets sammenliknbare grupperinger. Enkel randomisering kan foregå ved at eksperimentets leder fordeler forsøkspersoner på en tilfeldig måte til eksperimentets grupperinger uten mer detaljert kunnskap om forsøkspersonene. I matchet randomisering kan forsøksleder teste delta- kerne på den variabelen som antas å være av betydning for eksperimentet, eller deltakerne kan rangeres i par slik at personene hvert par er like på den relevante variabelen. Randomisering er viktig for å sikre den indre validiteten i undersøkelsen.
Fortell om observasjon som forskningsmetode.
Observasjon som forskningsmetode kjennetegnes ved at forskeren observerer atferd i ein kontekst for å samle data relatert til pro- blemstillingen som skal belyses. Metoden kan gjennomføres direkte når forskeren registrerer hvilke valg eller atferd en person har i en situasjon. Slik observasjon kan understøttes ved bruk av foto, video- eller lydopptak slik at materialet kan studeres og tolkes mer inngående. Mange former for observasjon krever spesielle tekniske hjelpemidler. Passiv observasjon foregår ofte uten at forskeren griper inn i situasjonen, men observasjon inngår også i eksperimenter, der forskeren kan gripe aktivt inn i situa- sjonen ved å tilrettelegge og variere betingelsene, for så å observere hvilke effekter dette har. Skal man observere på en vitenskapelig måte, er det nødvendig å vite på forhånd hva man skal observere, og man bør ha en forskningsplan.
Naturalistisk observasjon kjennetegnes ved at forskeren observerer individers eller gruppers atferd slik den er i deres naturlige miljø. Systema- tisk observasjon innebærer at forskeren registrerer utvalgte atferdsreak- sjoner. I studier av barns lek kan forskeren for eksempel være interessert i å registrere lekeatferd i en gruppe, forholdet til et annet barn, isolert lek og liknende. Sosiometri kan også nyttes i slike studier.
Observasjon dreier seg om systematisert innsamling av informasjoner fra omverdenen slik den viser seg for oss, og kan ordnes av oss via våre sanser og med supplerende verktøy.
Arbeidet for å redusere usikkerhet og motarbeide feilkilder, står sentralt. Lurt vil det vere å ta omsyn til dei som blir observert, reliabilitet og validitet. Særleg er det viktig å ta stilling til:
* Hvordan skal jeg klare å operasjonalisere mine teoretiske begreper eller finne noen observerbare kjennetegn knyttet til det eg skal observere? * Hva og hvem skal jeg observere? * Hvordan skal jeg observere? * Hvordan skal jeg registrere observasjonene? * Hvordan skal jeg forholde meg som observatør?
Observasjon er ingen objektiv prosess fri for subjektive innslag. Vi tolker det vi observerer, og tolkningen påvirkes av subjektive elementer. Dette medfører likevel ikke at alt er relativt og at man ikke kan skille ulike observasjoner fra hverandre når det gjelder gyldighet.
Poenget er at observasjonene skal planlegges, gjennomføres og vur- deres etter retningslinjer som kan prøves i forhold til vitenskapelige påli- telighets- og gyldighetskriterier. Det er forskningsresultatene og konklu- sjonene som særlig må utsettes for kritisk blikk (Kleven, 2002, s. 20-21)
Mennesker oppfatter ikke de samme fenomenene eller gjenstandene på samme måte. <«<Vi>> Vår subjektive oppfatning av andre farger det forholdet vi har til dem, og dermed til hva vi observerer. Vi observerer det vi er i stand til og kan se på bakgrunn av våre erfaringer og praksisteori.</Vi>
Negativt sett kan vi fargast av tidlegare liknande erfaringar, obserere ting slik vi tidlegare har sett dei, trekke dei same konklusjonar, humør vil verke inn, og vi kan sjå det vi vil sjå, høyre det vi vil høyre, og føle det vi vil føle. Og vi har en tendens til å komplettere det som virker ufullstendig.
Men vi må huske på at vi kan få det vi kaller en observatøreffekt; at de som blir observert, framstiller seg annerledes enn om de ikke hadde blitt observert. Dessuten; kan det bak en og samme observerbare ytre atferd skjule seg helt ulike intensjoner? Hvordan skal vi eventuelt gripe dem? På den annen side: Kanskje kan vi gjennom observa- sjon få fram innstillinger, holdninger og praksis som de man observerer, helst ikke vil si noe om eller er klar over? Disse forutgående problemati- seringene og spørsmålsstillingene minner oss om at det kan være fordel- aktig å la ulike datainnsamlingsmetoder supplere hverandre, slik at man har gjensidig korrigerende kilder på veien fra problemstilling til svar som holder vitenskapelige krav og samtidig er av en slik beskaffenhet at de gir er mening. Gjennom å supplere observasjoner med andre tilnærminger og ulike operasjonaliseringer knyttet til disse tilnærmingene vil vi kunne nærme oss problemstillingen fra flere sider. Hver tilnærming vil ha sterke og svake sider, men bruk av ulike metoder kan hjelpe oss til å unngå at det er de samme svakhetene som går igjen. Ved flere metoder inne vil man kunne belyse feltet mer fasettert enn dersom man må basere seg på én metodisk tilnærming. I tillegg kan vi også finne ut om våre tilnærmings- måter i seg selv påvirker resultatene vi får, på spesielle måter.
Bjørndal (2002, s. 41 ff.) tar med noen vesentlige oppsummeringer om saklig observasjon fordi man ikke kan bygge opp et ideal om «objektiv> observasjon. Gode observatører må kunne skille klart mellom:
* Informasjoner knyttet til observasjonen - de kontekstuelle faktorer - hvem hva observeres, og hva gikk forut for observasjonen vår. og Vår skildring - det som faktisk hender, så langt dette er mulig. * Vår egen tolkning - hva kan ligge til grunn for det som jeg faktisk observerer.
Evaluering - hvilke konsekvenser eller «svar» vil det vi har obser- vert, føre til.
Kva er forskjell på Fullstendig deltakar, Deltakande observatør, Observatør som deltakar og Fullstendig uavhengig observatør?
Kva er vitenskap?
Vitskap er:
* Vitenskap er kunnskap som vi har fått gjennom bestemte metodar (vitenskapelege metodar).
* For at det skal reknast som vitenskap, så vil vi tenke at kunnskapen er objektiv (ikkje subjektiv. Den må vere objektiv i ein eller anna forstand, det kan ikkje vere synsing eller private tankar).
* Det må derfor vere ein kunnskap som er generaliserbar (til ei viss grad). Det er likevel ikkje alle metodar ein kan gjere det 100%
Kunnskapen må vere etterprøvbar (på eit eller anna vis).
Vi er framme ved et annet sentralt krav til vitenska- pen, at den må være verdifri. Verdier er noe vi legger inn i virkelig- heten, de er ikke der i utgangspunktet. Skal man få et riktig bilde av verden rundt oss, må man som vitenskapsperson være seg dette bevisst og dermed avholde seg fra å befatte seg med verdispørsmål.
(…)
Ta med at det er ulike syn, positivisme, rasjonalisme, hermeneutikk, fenomenologi, kritisk realisme.
