Kunnskap om rasjonell aktør teori og forventet nytte Flashcards
Fortell om teoretisk bakgrunn, grunnantakelser og sentrale premiss innen rasjonell aktør teori og forventet nytte
Rasjonell aktør-teori antar at individer handler rasjonelt ved å maksimere egen nytte. Sentrale premiss inkluderer informerte beslutninger, konsistens og rasjonell preferanse. Grunnantakelser inkluderer forventet nytte, rasjonelle valg og optimalt valg under begrensede ressurser. Teorien brukes bredt innen økonomi og samfunnsvitenskap for å analysere beslutningstaking.
For eksempel, når noen velger mellom to jobbtilbud, kan de vurdere lønn, arbeidstid og andre faktorer for å maksimere sin personlige tilfredshet.
Rasjonell aktør teori kan brukes til å forstå beslutningsprosesser i en dagliglivs situasjon.
Rasjonell aktør-teori brukes også i spillteori, der deltakere tar beslutninger for å maksimere egen gevinst, og i internasjonal politikk for å forstå handlingene til nasjoner basert på deres oppfattede interesser.
Fortell om de syv aksiomer/prinsipper som inngår i den moderne operasjonaliseringen av teorien
Rasjonell aktør-teori bygger på syv sentrale prinsipper:
Fullstendig ordning: Individer kan rangere alle mulige utfall basert på preferanser.
Transitivitet: Konsistent rangering av valg, slik at A foretrukket over B og B over C impliserer A over C.
Ikke-satthet: Preferanse betyr ikke nødvendigvis tilfredshet; det angir bare en rangering.
Refleksivitet: Ingen handling eller utfall er mindre ønskelig enn å ikke gjøre noe. EKS: Hvis du spiller en fotballkamp mot et mye bedre lag, så kan du enten ikke møte opp eller møte opp å gjøre en god innsats uansett.
Konstant marginal nytte av penger: Endringer i formue antas å ha konstant effekt på nytte.
Ikke-stedegenhet av nytte: Preferanser er uavhengige av hvor valgene tas.
Usikkerhetsunngåelse: Sikre utfall foretrekkes, med mindre risiko gir mulighet for å maksimere forventet nytte.
Fortell om hvordan mennesker kan forbryte seg mot de syv aksiomene
Mennesker kan bryte med rasjonell aktør-teori på flere måter:
Inkomplette preferanser: Individer kan ha vanskeligheter med å rangere alle mulige utfall på grunn av usikkerhet eller manglende informasjon.
Intransitivitet: Inkonsekvente valg, der individet foretrekker A over B og B over C, men likevel foretrekker C over A, bryter med transitivitetsprinsippet.
Satthet: Handlinger kan være basert på tilfredshet og ikke bare preferanse, som teorien antar.
Manglende refleksivitet: Noen handlinger kan virke mindre ønskelige enn å ikke gjøre noe, motsatt refleksivitetsprinsippet.
Varierende marginal nytte av penger: Endringer i formue kan påvirke nytte på forskjellige måter for ulike mennesker, brytende med antakelsen om konstant marginal nytte av penger.
Stedegenhet av nytte: Valg kan påvirkes av hvor de tas, i strid med prinsippet om ikke-stedegenhet av nytte.
Aksept av usikkerhet: Noen mennesker kan være mer villige til å akseptere risiko enn det som forventes i rasjonell aktør-teori, brytende med usikkerhetsunngåelsesprinsippet.
Fortell om hvordan mennesker forholder seg ulikt til gevinst og tap (prospektteorien)
Mennesker reagerer forskjellig på gevinst og tap ifølge prospektteorien. De vurderer ikke bare endelig resultathorisontalt, men også relativt til en referansepunkt. Tap veier tyngre enn gevinst av samme størrelse, og risikovurdering er ikke lineær. Folk er ofte tapssensitive og kan være villige til å ta mer risiko for å unngå tap enn for å oppnå gevinster. Dette avviket fra rasjonell vurdering er kjernen i prospektteorien, utviklet for å forklare irrasjonelle beslutninger knyttet til usikkerhet og valg mellom alternative utfall.