Kognitive prosesser

Question 1

Hva er en holdning?

Answer 1

En holdning er hvordan man forholder seg til andre mennesker, situasjoner eller ting. Man kan ha både positive og negative holdninger, og vil dermed påvirke hvordan vi samhandler med andre mennesker og hvordan man ser på situasjoner eller ting.

Holdninger er relativt stabile fordi man har de samme holdningene stort sett hele livet. Man kan endre holdningene sine, men det krever mye arbeid. Se for deg om en som har stemt Høyre hele livet, plutselig blir medlem i Rødt. Da skal det mye mentalt arbeid til for å endre de automatiske holdningene man har innlært om veldig mange forskjellige situasjoner i hverdagen vår.

Question 2

Hva er en stereotypi?

Answer 2

En stereotypi er et forenklet bilde man har om en gruppe mennesker. Ofte så er det snakk om en gruppe mennesker med et felles kjennetegn, gjerne noe som er lett å gjenkjenne. Det kan være kjønn, alder, opprinnelsesland, hårfarge, klesstil, og mye annet. Men det er ikke alltid stereotypien stemmer overens med virkeligheten.

Man kan ha både positive og negative stereotypier. Altså, at man legger en egenskap på en gruppe mennesker som har et felles trekk. Stereotypier kan også være veldig personlige eller noe ”alle” kjenner seg igjen i.

Question 3

Hva er forskjellen mellom implisitt og eksplisitt?

Answer 3

Implisitt betyr underforstått eller indirekte. Altså noe som man har, men som ikke er tydelig for andre. Implisitte fordommer er dermed negative holdninger man har, men som andre ikke nødvendigvis vet at man har.

Eksplisitt betyr direkte og tydelig forklart. Dette er noe som er tydelig for alle andre og man trenger ikke å skjule det for andre. Eksplisitte fordommer er altså negative holdninger som man har og som man er åpen om til andre mennesker.

Question 4

Hva er attribusjon?

Answer 4

Attribusjon er når man prøver å forklare en handling eller situasjon. I hverdagen så ønsker man ofte så lite usikkerhet som mulig. Hjernen løser dette ved at man omgivelsene rundt seg og prøver å skape en mening ut av det som skjer. Når man attribuerer så legger man en årsak til en handling, uavhengig om man har nok informasjon til å dra en korrekt konklusjon om hvorfor det har skjedd.

Question 5

Hva er den fundamentale attribusjonsfeilen?

Answer 5

Den fundamentale attribusjonsfeilen handler om hvordan man skaper årsaker til hvorfor ting, men man har som regel forskjellige tolkninger om andre personer versus deg selv.

Ved negative hendelser så legger man ofte årsaken til at noe har skjedd hos andre på en indre egenskap, men når det gjelder seg selv så legger man årsaken til noe eksternt. For eksempel så kom du for sent til møtet fordi bussen var for sen, men kollegaen din kom for sent for han er lat.

Ved positive hendelser så er det motsatt. Man legger ofte eksterne årsaker til grunn om noe positivt har skjedd noen andre (”det var bare flaks at han gjorde det bra på eksamen”), men hos deg så er det fordi du har en god egenskap.

Question 6

Hva er kognitiv dissonans?

Answer 6

Kognitiv dissonans oppstår når det er en forskjell mellom holdningene dine og handlingene dine.

Foreksempel: Så vet du at en kjøttfri diett er bedre for miljøet, men du fortsetter å spise kjøtt. Da er det en forskjell mellom holdningen din (kjøttfri diett er bra for miljøet) og handlingene dine (spiser kjøtt).

Question 7

Hva er et problem?

Answer 7

Situasjoner der man IKKE har en klar måte eller metode for å komme frem til et mål på

Question 8

Problemløsningsprosess

Answer 8

En problemløsningsprosess foregår i ulike trinn:
1. Identifisere hva problemet er og hva slags type problem det er
2. Identifisere hva målet med løsningen er
3. Ta en vurdering på hvilke muligheter man har for å kunne løse problemet
4. Legg en strategi for hvordan man skal komme frem til løsningen
5. Når løsningen er funnet, tar man en vurdering på om kvaliteten på løsningen er bra nok

Question 9

Hva er valgbeslutninger?

Answer 9

Valgbeslutninger er når man må velge mellom flere alternativer.
Eksempel: Må velge mellom å dra til Hellas, Spania eller Portugal i sommerferien.

Question 10

Hva er evalueringsbeslutninge?

Answer 10

Evalueringsbeslutninger er når man må ta et ja/nei valg. Eksempel: Må vurdere om man skal på kino eller ikke.

Question 11

Hva er konstruksjonsbeslutninger?

Answer 11

Konstruksjonsbeslutninger er når man ikke har et klart sett av alternativer å velge mellom.
Eksempel at det er ikke noen klare valgalternativer om hvordan man skal svare på påstander. Man må altså konstruere svaret selv med de ressursene man har tilgjengelig.

Question 12

Beslutningssuksess

Answer 12

Beslutningssuksess er om du har klart å velge riktig løsning som løse HELE problemet.

Question 13

Beslutningskvalitet

Answer 13

Beslutningskvalitet er om prosessen du har valgt for å komme frem til løsningen er gjennomførtbart.

Question 14

Bekreftelsesfellen?

Answer 14

Bekreftelsesfellenn handler om at man godtar informasjon bekrefter angtagelsene dine, og forkater de som avkrefter dem.

Question 15

Tilgjengelighetsfellen?

Answer 15

er når hjernen din tror det er større sannsynlighet for at noe skal skje, og vektlegger derfor dette høyere når man vurderer alternativer.

Question 16

Representativitetsfellen?

Answer 16

Representativitetsfellen handler om at man trekker konklusjoner på bakgrunn av skjema og stereotypier, og dette vil påvirke våre valg og handlinger

Question 17

Forankringsfellen?

Answer 17

Forankringsfellen handler om at man skaper en metalt anker som man baserer belsutningene sine på, og man er ofte bevisst på at man bruker ankre og hvilken grunnlag man har valgt ankeret sitt.

Question 18

Avgrensningsfellen?

Answer 18

Avgrensningsfellen handler om at man rammer inn i en situasjon på en slik måte at man ser situasjonen kun fra en vinkel.

Question 19

Overkonfidensfellen?

Answer 19

Overkonfidensfellen handler om at man har en tendens til å overvurdere vår egen vurdering av en situasjon, og som igjen påvirker våre handlinger.

Question 20

Hva er læring?

Answer 20

Læring er tilegnelse av kunnskap eller informasjon.

Når man snakker om læring som tilegnelse av et produkt så vil det si at du har fått ny informasjon eller kunnskap uten å tenke over hvordan du har lært den nye kunnskapen. Mens om man ser på læring som en prosess så ser man på selve prosessen frem til man har fått den nye kunnskapen også som læring.

Question 21

Hva er forskjellen mellom enkelkretslæring og dobbelkretslæring?

Answer 21

Ved enkelkretslæring så retter man opp en feil som har skjedd, mens debbelkretslæring så prøver man også å finne årsaken til hvorfor feilen skjedde og rette opp i årsaken.

Dobbelkretslæring så ser man ikke bare på hva man kan gjøre for å rette opp i problemet, men hvorfor problemet har oppstått.

Question 22

Hva er induktiv resonnering?

Answer 22

Induktiv resonnering er når man kommer frem til konklusjoner på egenhånd ved å prøve og feile selv, mens deduktiv resonnering er når man følger et lært sett med regler for å løse en oppgave.

Question 23

Alferdspsykologiske perspektiv

Perspektiv innenfor læring

Answer 23

Atferdspsykologiske perspektiver (behavioristiske perspektiver)

To former for læring:
**1. Klassisk betinging: **
* Pavlovs hunder hvor klassisk betinging ble gjeldene, og en nøytral stimulus fikk en generalisert assosiasjon som frykt eller redsel. Disse generaliseringene kan svekkes gjennom ekstinksjon som krever at vedkommende opplever positive erfaringer slik at frykten forsvinner.

2. Operant betinging:
Det behavioristiske manifest (John B. Watson) forklarer at «kildene til menneskers individuelle egenskaper og særtrekk lå i deres miljø». Han mente altså at vi ikke kan oppnå læring uten å bli påvirket av våre omgivelser.
- B.F Skinners rotter og hans teori på operant betinging. Skinner mente vi lærte av konsekvensene av handlingene vi utfører, slik at om det er et vellykket resultat vil vi repetere handlingen og om vi blir påført straff som konsekvens, vil handlingen unngås.

Behavioristisk syn på læring har fått kritikk fordi det stilles spørsmål til hvem som skal eventuelt rose (forsterke) og straffe, og hva skal i så fall ses på som ønsket og uønsket atferd. I tillegg har det vist seg at straff ofte fører til unngåelse av straff i form av å skjule hva en har gjort osv., i stedet for å endre atferd. I tillegg er ikke ytre belønning slik Skinner illustrerer det, alltid en langvarig og god teknikk for å styrke motivasjon og læring.

Atferdspsykologiske perspektiver er uansett relevant for arbeidslivet. Alle ledere forsterker atferd bevisst eller ubevisst i form av smil, anerkjennelse, ros, osv. Noen ledere bruker og straff for å bli kvitt uønsket atferd, men dette har som nevnt ofte negative konsekvenser.

Question 24

kognitivt perspektiv

Answer 24

Meningsfull læring er en form for kognitivt perspektiv og skiller mellom

• Oppdagelseslæring - induktiv resonnering som forklarer læring gjennom å finne ut av nye ting selv, og på denne måten skape generelle regler, begreper og prinsipper for de eksemplene man har studert. Oppdagelseslæring er relevant for jobber hvor læringsprosessen er viktig, for eksempel jobber preget av kreativitet og problemløsning.
• Meningsfull oppdagende læring - deduktiv tilnærming som forklarer hvordan læring også kan skje gjennom konkret kunnskap. Man går fra en generell regel til en ny løsning

Question 25

Metakognisjon

kognitivt perspektiv

Answer 25

Metakognisjon: handler om vår evne til å tenke over det vi tenker. Om vi mestrer metakognisjon vil dette gi oss kontroll over vår tenkning, men og større ansvar i form av oppgaveutforming.

Når man skal løse en oppgave:
1. Vurdering på om man har tilstrekkelig kunnskap innenfor emnet til å løse oppgaven
2. Refleksjon om vanskelighetsgrad
3. Beslutning om hvordan man best går frem for å løse oppgaven

• Metakognitiv selvkunnskap hvor en spør seg selv «Hva kan jeg om dette?», altså evnen til å finne ut hvor mye kompetanse du besitter for å løse oppgaven. Selvinnsikt om hvor mye kunnskap du har om et emne
• Metakognitiv oppgavekunnskap hvor en spør seg selv i bunn og grunn «Hva går oppgaven ut på?». Hvordan er vanskelighetsgraden og hvordan vi oppgaveløsningen se ut.Kunnskapen man har om å løse ulike typer oppgaver.
• Kunnskap om læringsstrategier «Hvordan skal jeg gå frem?». Her vises det til kunnskapen du har om læringsstrategier og hvordan du kan bruke disse for å løse en oppgave. Kunnskap om hvordan man best kan løse en oppgave.

«Metakognitiv kunnskap regulerer tenkning og læring gjennom ferdighetene planlegging, monitorering og evaluering» .

Question 26

Interaksjonistiske perspektiver
(konstruktivistiske og sosialkognitive perspektiver)

En del av kogntive perspektivet

Answer 26

Tar i utgangspunkt i at læring foregår i aktiv interaksjon mellom atferd, forhold i omgivelsene og forhold i personen, slik som kognitive opplevelser.
* Er en kombinasjon av at læring skjer i samspillet mellom de ytre omgivelsene (som fra atferdspsykologi) og individuelle kognitive prosesser (som fra kognitive teorier)

Konstruktivismen fokuserer på læring gjennom samhandling med andre mennesker. Her ses læring på som en aktiv konstruksjon av kunnskap som øker i takt med nye samspill.

• Psykologisk konstruktivisme - «hvordan vi aktivt bearbeider informasjon, ressurser og hjelp fra blant annet kollegaer for å forbedre vår egen forståelse og våre strategier.»
• Sosial konstruktivisme - «hvordan vi utvikler kunnskap og forståelse gjennom å delta i sosial samhandling der vi aktivt diskuterer løsninger av felles oppgaver»

Question 27

Kolbs læringssirkel

Modell for erfaringslæring

Answer 27

Læring som en sirkulær prosess med fire stadier. Modellen fungerer godt for å forklare læring i arbeidslivet.

Trinn 1. Konkrete erfaringer: Premisset er at all læring skjer gjennom konkret erfaring/opplevelse (trinn 1) * I trinn 1 er det kun mental eller fysisk erfaring som oppstår. Her handler det om å være i situasjonen, og være bevisst hva man tenker, seg og føler.

Trinn 2. Reflekterende observasjoner: Her reflekterer man over erfaring
* Stiller seg selv spørsmål som eksempelvis: «Hva fungerte?» «Hva fungerte ikke?» «Hva kunne jeg gjort annerledes?» «Hva skal jeg fortsette å gjøre?»

Trinn 3. Abstraksjoner og generaliseringer: Her prøver man å trekke ut essensen av læring fra reflekterende observasjon
* Stiller seg selv spørsmål som eksempelvis: «Hva er best å gjøre fremover?» «Hva skal jeg gjøre annerledes/likt fremover?» «Kan jeg forstå/oppsummere mine observasjoner annerledes?»

Trinn 4. Aktiv eksperimentering: Her prøver man ut de nye strategier for handling fra den abstrakte konseptualiseringen * Noe vil fungere, noe vil ikke fungere * Aktiv eksperimentering blir en del av nye konkrete erfaringer (trinn 1), slik at det setter i gang erfaringslæring på nyt

Question 28

Banduras sosial-kognitive teori

Answer 28

Bandura vektlegger at læring er ikke sekvensiell, men oppstår i et gjensidig samspill mellom person, atferd og omgivelsene.

Den resiproke determinismen/den gjensidige sammenhengen
Mestringstro skap gjennom:
* Autentiske mestringsopplevelser (viktigst)
* Vikarierende erfaringer
* Andres overtalelse
* Fysiologiske og emosjonelle reaksjoner

Observasjonslæring kan ha negative konsekvenser*

Question 29

Hva er kreativitet?

kreativitet og trekk ved kreativ tenking

Answer 29

Kreativitet innebærer blant annet det å kunne skape noe nytt. Det handler om oppfinnsomhet og det å kunne være rik på ideer som igjen vil føre til enten et nytt produkt eller for å løse problemer og utfordringer i situasjoner man står fast. Kreativitet bidrar til å skape fornyelse samt forandring. I f.eks. jobbsammenheng kan kreativitet defineres som å gjøre noe ingen andre har tenkt på.

Divergent tenking: Det handler om å kunne komme på mange nye ideer, gjerne utenfor det normale. Når man har divergent tenking så vil man komme opp med forskjellige alternativer til løsningen på problemet ditt. Det er viktig å huske på at ideene skal være nyttige. Det er ikke noe vits å ramse opp en rekke forslag som er ubrukelige, og som ikke kan brukes til noe.
* Idéflyt: Antall idéer
* Orginalitet: ANtall inéer som ingen andre har
* Fleksibilitet: Antall kategorier som man har idéer innenfor.

Konvergent tenking: Når vi må vurdere om ideene er nyttige eller bra nok så løses det ved hjelp av konvergent tenking. Eksempelvis intelligens.

Question 30

Kreativitet

Answer 30

Forskeren *Mel Rhodes *ut at kreativitet kunne bli delt opp i fire kategorier:
1. Person: egenskaper og evner som kjennetegner kreative mennesker
2. Prosess: de mentale prosesser som er beskrivende for kreativ tenkning
3. Produkt: kjennetegn ved kreative produkter eller ideer
4. Press: kjennetegn ved de sosiale eller miljømessige forholdene som fremmer eller hemmer kreativitet

Question 31

Ulike typer kretivitet

Answer 31

Hverdagskreativitet er småting som man gjør i egen hverdag, men som ikke har en stor påvirkning i hverdagen.

**Banebrytende kreativitet **er store, radikale oppfinnelser som ender store menger mennesker og industrier.

Question 32

Faktorer som påvirker kreativitet:

Answer 32

Vi kan først og fremst se på egenskaper til hver enkelt person. Det har ikke blitt funnet et enkelt trekk som kan peke på om en person er kreativ eller ikke.

Forskning har funnet ut at koblinger mellom kreativitet og personlighetsfaktorer. Det har blittfunnet koblinger mellom personer som anses å være kreative, med høy score på åpenhet for nye erfaringer. I tillegg scorer de høyt på ekstroversjon, altså får energi fra andre personer. Videre, scorer de på høy score på nervøsitet, lav score omgjengelighet, og høy score på planmessighet. Men dette trenger ikke å være fasit svar, dette er faktorer som er en kobling til kreativitet, men er ikke et fasitsvar. Det vil si at det kan være at det kan være noen som treffer riktig på alle punktene, likevel ikke anses som kreativ i det hele tatt.

Mentale prosesser kan være med på å påvirke evnen til kreativ tenking. Vi kan dele kreativitet i fire deler:
1. Forberedelse:Først tar man å forbedre seg til å kunne løse problemet. Litt slik som davi lærte om det kognitive perspektivet så anslår du hva du kan om emnet, hva som skal til for å løse oppgaven, og hvilke fallgruver som kan støte på.
2. Inkubasjon: Dermed går du videre til inkubasjonsfasen. Inkubasjon er det samme somnår et egg skal ruges på, før det klekkes og blir transformert til en kylling. På samme måte skal man ruge på problemstillingen, fordi når du har gjort nok forberedelser til at du har kunnskapen til å forstå problemet, så går man ofte inn i en ubevisst prosess, der underbevisstheten din jobber med å løse problemet.
3. Illuminasjon: Neste fase er illuminasjonsfasen, og det er likt som når du ser på en tegnefilm; du får en lyspære som skrus over hodet på deg selv. Kyllingen har nå klekket, og det kan trigges av en helt tilfeldig situasjon, som plutselig knekker koden til løsningen på problemet. Her blir løsningen plutselig bevisst, og man forstår problemet på en helt ny måte.
4. Verifikasjon: Siste fase er verifikasjon. I den her fasen skal du teste om løsningen din fungerer. Som nevnt, er det ikke funnet kobling mellom intelligens og kreativitet, men det er i denne siste fasen at det er avgjørende å ha høy nok intelligens til å kunne vurdere kvaliteten på løsningen på problemet

Press fra omgivelsene: stress, belønning og lederstil.
- En annen faktor som kan påvirke vår kreativitet er press fra omgivelsene. Dette er altså sosiale, eller miljømessige faktorer som påvirker vår evne til kreativ tenkning.
- Forskning har blant annet funnet at lav grad av stress øker kreativ tenkning. Kan kjenne igjendet selv, flere kan føle at de jobber mer effektivt når de har et tidspress på seg, og det er litt
samme konsept. Om man har uendelig tid på å løse et problem, så skal det mye mer til for å sette seg ned og få ned en løsning på papiret. En studie fant at de som scoret høyt på åpenhet for nye erfaringer følte at stress hadde en mindre negativ påvirkning på kreativ tenkning, enn de som scoret lavt.
-Forskning har også funnet ut at støttende og ikke-kontrollerende lederstil påvirker kreativ tenkning på en positiv måte.
-En type lederstil som vi ser på senere er transformasjonsledelse, og denne ledelsesstilen kjennetegnes ved at lederen viser tillit til de ansatte, der de ansatte har stor autonomi og kontroll over egen arbeidshverdag.

Forskning har også vist at indre motivasjon kan bidra til å skape kreative ideer, og belønning hadde en positiv effekt når målet var å lage noe kreativt.
-Forskning har også funnet at høy grad av stress hemmer kreativ tenkning.
-Forskning har også funnet at høy grad av stress hemmer kreativ tenking, og særlig når man føler at man ikke har kontroll over situasjonen.
-Forskning har vist at belønning kan hindre kreativ tenkning, om man har en forventning om å prestere best mulig

Question 33

Hva er motivasjon?

Answer 33

Motivasjon kommer fra det latinske ordet «movere» som betyr å bevege seg.

Motivasjon er en faktor som bidrar til at du blir aktivert til å nå et mål, og i hvilken grad du jobber med å nå dette målet.
- Ofte er man motivert av å gjøre ting man liker å gjøre, men vi snakker også om motivasjon til å gjøre noe man ikke vil gjøre. Motivasjon er det som sier noe om hvor lenge du kommer til å holde på med noe, i hvilken retning og i hvilken intensitet.

Retning: Hva du skal gjøre.

Varigheten: Hvor lenge du er motivert til å jobbe med målet.

Intensitet: Hvor hardt du jobber for å nå målet.

Question 34

Ulike form for motivasjon

Answer 34

Vi kan skille mellom indre, ytre motivasjon og prososial motivasjon;
Indre motivasjon er motivasjonen du får fra ting du har lyst til å gjøre. Det er større sannsynlighet for større intensitet og varighet ved indre motivasjon, enn ved ytre motivasjon.Ved indre motivasjon så motiveres du ikke av straff eller belønning, men av ren genuin interesse for å gjøre det.

Ytre motivasjon er motivasjonen du får fra ytre faktorer. Dette kan være belønninger som du får fordi du gjør noe eller en straff for å ikke har gjort det.

Prososial motivasjon handler om motivasjonen vi har for å hjelpe andre der man ikke forventer å få noe igjen for det. Dersom man gjør noe for noen uten å ha en baktanke, så kalles dette for prososial motivasjon.

Question 35

Maslows behovspyramide

Answer 35

Maslows behovspyramide er en av de mest kjente teoriene innenfor motivasjon og psykologi. Vi skal se på Maslows behovspyramide i forhold til arbeidsplassen:
- Maslows behovspyramide er en fremstilling av ulike nivåer av behov som må oppfylles for at et menneske skal oppnå selvrealisering. Selvrealisering er når man har alle brikkene på plass til å få utnyttet sitt potensial.

De fire nederste trinnene er; fysiologiske, sikkerhets, tilhørighets, og aktelsesbehov blir kategorisert som mangelbehov: Dette er fordi det er et behov for å oppfylle noe som mangler.

Fysiologiske behov handler om grunnleggende ting man trenger i hverdagen for å overleve. Uten disse tingene vil man ikke overleve. EKSEMPEL: Hverdagslige eksempler; mat og søvn. I arbeidslivet; en jobb som gir lønn for å overleve.

Sikkerhetsbehov er ting som bidrar til at man får en følelse av sikkerhet. EKSEMPEL: I arbeidslivet; en sikker jobb;
- Arbeidsmiljøloven hindrer urettmessige oppsigelser og skaper en sikker jobb i Norge. Sterke fagforeninger som jobber med å sikre jobber.
- Fokus på HMS i bedriften -> arbeidsplassen er tilrettelagt slik at man unngår skader.
- Hvis dette trinnet ikke var til stede, ville usikkerheten hindret oss fra å være motiverte til å utføre andre oppgaver.

Tilhørighetsbehov er behov for å føle at man tilhører et sted. Mennesker er sosiale vesener som lever i flokk, og vi har dermed et behov for å føle at man blir akseptert av andre mennesker. EKSEMPEL; I arbeidslivet; få gode tilbakemeldinger og skryt av kollegaer/sjefen. Dette gir også mulighet for vekst.

Aktelsesbehov blir kategorisert som mangelbehov: Dette er fordi det er et behov for å oppfylle noe som mangler. EKSEMPEL: Hvis man mangler lønn eller aksept av kollegaene sine, så vil man være opptatt av å fylle disse manglene

Selvrealiseringsbehov er e behov for personlig vekst. Altså at man ønsker å utnytte potensialet sitt og videreutvikle seg. EKSEMPEL; I hverdagen; begynne med meditasjon for å redusere stress eller å få seg en ny hobby. I arbeidslivet; å bli sendt på kurs eller etterutdanning.
- I følge Maslow så kan dette kun skje hvis alle mangelbehov er dekt.

Question 36

Kritikk til Maslow

Answer 36

Det er lite forskning som støtter at behovene kan kategoriseres i disse fem trinnene. -At man ikke kan gå videre til et trinn før man har fått oppfylt det trinnet under.
- Maslow diskuterte heller ikke om man kunne bevege seg nedover hierarkiet, og hva som skjedde da.

Støtte for Maslow:
- At man kan skille mellom mangel-og vekstbehov.

Alderfers behovspyramide…

Question 37

Alderfers behovspyramide;

kritikk til Maslow:

Answer 37

Alderfers behovspyramide; kritikk til Maslow: Selv om teorien er grunnleggeren av motivasjonsteoriene, så er det definitivt ikke denne teorien som har mest støtte fra forskerne.

Alderfer var en annen psykolog som kritiserte Maslows behovspyramide, fordi han mente at:
* Eksistensbehovet tilsvarer de to første behovene i Maslows behovspyramide, nemlig fysiologiske behov og sikkerhetsbehov.
* Tilhørighetsbehovet tilsvarer de to neste behovene i pyramiden, nemlig tilhørighetsbehov og aktelsesbehov.
* Vekstbehov tilsvarer Maslows selvrealiseringsbehov.

Alderfer tok også kritikken om å bevege seg mellom nivåene, og særlig det å bevege seg nedover i pyramiden. Han mente at man kunne bevege seg både opp og ned mellom trinnene, og at man kan ha behov fra flere trinn samtidig.

Det var lite forskning på Alderfers behovspyramide, men de forskerne som har sammenlignet Maslows og Alderfers behovspyramider, har støttet Alderfers visjon. Forskerne mener at den er mer realistisk når man skal beskrive menneskets atferd.

Question 38

Forventningsteori

Ulike motivasjonsteorier

Answer 38

Forventningsteori: Denne teorien ser på hvordan forventninger påvirker vår motivasjon. Vi har tre ulike steg i denne teorien.
1. Forventning: Innsatsen man gir i en oppgave eller en handling. Når man gir eninnsats så vil man ha en forventning om at innsatsen man legger inn i en oppgave vil føre til en prestasjon/resultat. Jo høyere innsats, jo bedre prestasjon.
- EKSEMPEL: Hvis du leser til dette faget hver dag i mange timer, så forventer du at du kommer til å få en A på eksamen.

2. Instrumentalitet: Konsekvensen av prestasjonen. Ofte er dette ordet et negativt ladet ord, men det kan også være positivt. Instrumentalitet er altså en forventning om at man får noe igjen for det resultatet man har skapt. Sammenheng mellom prestasjon og konsekvens. Kalles instrumentalitet; altså at en forventning om at prestasjon man har utført vil føre til en konsekvens. Hvis man ikke tror at den innsatsen og prestasjonen man gjør vil belønnes, så vil motivasjonene deres dale.
3. Valens: Handler om hvor attraktiv konsekvensen av prestasjon er for deg. Altså betydelsen av belønningen man får for resultatet. Hvis du får en konsekvens som du ikke bryr deg om, så reduseres motivasjonen din.-EKSEMPEL: La oss si du klipper plena til bestemoren din, og hun belønner deg med lakrisbåter, men du hater lakrisbåter. Du vil heller ha en annen belønning. Da har ikke konsekvensen en høy valens for deg, og motivasjonen for å hjelpe til nestegang vil reduseres.

FORVENTNING x INSTRUMENTALITET x VALENS = MOTIVASJON

KRITIKK: Begrepene som brukes i modellen er vanskelige og kan være tvetydige. Man overser den ubevisste siden av motivasjon. Forskning har derimot funnet sammenhenger mellom deler av modellen, men det har vist seg vanskelig å bekrefte hele modellen som helhet.

Question 39

Selvbestemmelsesteori

Ulike motivasjonsteorier

Answer 39

Selvbestemmelsesteori: Denne teorien kom fra studier fra 70-tallet som så på forskjellen mellom indre og ytre motivasjon.
Forskerne fant tre behov som påvirker vår indre motivasjon:

Autonomi: Dette handler om friheten til å bestemme over eget liv. Autonomi er et psykologisk behov hos mennesker som er viktig for mennesker på flere områder. Autonomi er knyttet til jobbtilfredshet og jobbengasjement.

Kompetanse: Dette er behovet for å kontrollere utfall av ting som skjer og ønske om å oppleve mestring i det man gjør. Mennesker har behov for å utvikle seg i taktmed omgivelsene sine, og har muligheten til selvrealisering.

Tilhørighet: Dette handler om mellommenneskelige relasjoner. Handler om å ønske om å samhandle med andre mennesker og kunne hjelpe andre som øker vår egen indre motivasjon.

KRITIKK: Positiv kritikk; forskning har funnet støtte for de tre faktorene autonomi, kompetanse og tilhørighet kan identifiseres og at de gir økt indre motivasjon.

Question 40

Målorienteringsteori

Ulike motivasjonsteorier

Answer 40

Denne teorien ser på hvorfor mennesker er motiverte, fremfor å se på hva de prøver å oppnå, slik som de andre teoriene.
Målorienteringsteorien kan vi skille mellom egoorientert motivasjon og mestringsorientert motivasjon:

Egoorientert motivasjon er når man sammenligner seg selv med andres prestasjoner.
- EKSEMPEL: Du sammenligner hva du fikk på eksamen i forhold til dine medstudenter.
- Fastlåst mental innstilling -> Man tror at man ikke evner til å bli bedre gjennom hardt arbeid.

Mestringsorientert motivasjon er når man sammenligner sine prestasjoner med egne, tidligere prestasjoner.
- EKSEMPEL: Om du vanligvis pleier å gjøre det dårlig i matteprøver, så får du enA, så sammenligner du det med det du har prestert tidligere.
- Dette er en god motivasjon å se at du har prestert bedre.
- *Mentall innstilling om vekst -> man tror at man kan forbedre seg ved hjelp av øvelse og trening. *

Egoorientert motivasjon og mestringsorientert motivasjon er viktige kilder til de mentale innstillingene fra emnet om intelligens.

Hvilken mental innstilling du har kan være en viktig kilde til motivasjon:
- Hvis du har en fastlåst mental innstilling, så kan man tenke at “det er ikke noe vits å øve til matteprøven fordi jeg har ikke sjans til å bli bedre uansett”. Du kan tenke at “uansett hvor hardt du prøver, så kan du ikke få en A, fordi du bare er født sånn”.
- Hvis du har en mental innstilling om vekst, så vil man tenk at man kan bli bedre, og prestere bedre på matteeksamen ved hjelp av øving.
- Disse mentale innstillingene vil påvirke hvordan man ser på seg selv, gjennom egoorientert og mestringsorientert motivasjon.
- Forskning viser at hvis man har en fastlåst mental innstilling, så vil dette styrke egoorientert motivasjon, mens hvis man har en mental innstilling om vekst, så vil dette styrke mestringsorientert motivasjon.

Question 41

Kilde til motivasjon