Kognitiv orientert terapi med barn Flashcards
Hva er kognitiv atferdsterapi?
=> atferd blir regulert av fortolkninger av stimuli. Ikke stimulien i seg selv.
Behandlingsformål - identifisere og endre maladaptive fortolkninger knyttet til problematisk atferd og affekt.
- Tre kjernekomponenter:
1. dysfunksjonelle skjema og antagelser.
2. Negative automatiske tanker.
3. Maladaptive prosesseringsbias.
=> Kjernekomponentene er til stede hos barn.
Barn og kjernekomponentene i KAT?
Dysfunksjonelle antagelser
- Undervurderer egne ferdigheter i møte med trussel-relatert stimuli.
Automatiske tanker
- Til stede hos barn med angst og depresjon
- Annerledes form og innhold
Maladaptive prosesseringsbias
- selektiv, trussel-relatert oppmerksomhetsbias
- trussel-relatert fortolkningsbias.
=> De kognitive prosessene som underligger problemer hos voksene, eksisterer i barn.
Vygotsky og Piaget sine kognitive utviklingsmodeller?
=> felles grunnantagelse om at det er en fundamental kobling mellom kognisjon og atferd.
=> språket er vikitg i KAT hos barn, fordi de er i prosessen av å integrere språk, kognisjon og atferd.
- Vygotsky - kognisjon og atferd som noe grunnleggende sosialt, fremmer språket sin rolle.
- Piaget - koblingen mellom kognisjon og atferd oppstår i det sensomotoriske stadiet.
-> KAT er ikk enyttig før man når et visst kognitivt nivå (meta-kognisjoner).
=> Barn viser tendenser til meta-kognisjoner.
Hvilket kognitivt nivå er nødvendig for KAT?
=> hvilke kognisjoner er involvert i produksjonen og opprettholdelsen av problematikken til barnet?
- Aspekter ved KAT som ikke kan anvendes på barn pga kognitivt nivå, er heller ikke relevant for bedring.
- Høyere-orden kognisjoner forekommer sjeldent hos barn + de lidelsene som er assosiert med dem.
=> Ta utgangspunkt i kognisjonene som kommer til uttrykk (språket) medierende faktor mellom kognisjon og atferd.
=> Barn rapporterer mange like kognisjoner som voksene.
Begrensninger?
- Begrensninger knyttet til utviklingsnivå. Abstrakt/kognitivt nivå.
- Mangel på overordnet utviklingspersepktiv integrert i terapien -> tar utgnagspunkt i ulike modeller og paradigmer.
- Vurderingssituasjon og kasusformuleringen -> lange samtaler er kjedelige og intense.
- Identifisering av kognisjoner i en annen setting.
- Dersom problemet ikke kan innkodes verbalt -> motoriske impulser -> språk medierer kognisjon -> lav effekt på atferdsproblemer.
- Familie og behandlingsmotivasjon. De forstår/vil ikke være der + familie som opprettholdende mekansimer.
Muligheter?
- Kognitive kjernekomponenter/prosesser er til stede = KAT er mulig.
- Psykiske lidelser ser annereldes ut ho barn, enn voksene.
- Helhetlig forståelse av pas. -> utviklingsperspektiv -> kontekst og hvorfor oppsto kognisjonene?
- Familie som ressurspersoner. Familieterapi + KAT = bedre utfall.
- Økt plasitisitet og fleksbilitet -> enklere å rekonsturere kognisjoner og prosesseringsmønstre.