Klaffesykdom Flashcards
Hva kan være årsaker aortastenose? (Patofysiologi)
<70 år - nesten alltid kalknedslag på bikuspid klaff
>70 år - kalsifisering av tricusspidalklaffen klaffer
Sjelden årsak til stenose - revmatisk feber
Symptomer ved aortastenose?
Langsomt progredierende sykdom - økende symptomer: kardialsymptomer er angina (pga. hypoperfusjon), dyspne og synkopetendens.
+ Redusert yteevne og dyspne.
Funn ved aortastenose?
Systolisk (crescendo-decresendo) bilyd med utstråling til halskar. S2 kan være svak eller utelukket
EKG - ve. Ventrikkel hypertrofi og venstre akse deviasjon
EKKO - viser reduser åpning/lukking av klaffen.
Behandling av aortastenose hos symptomatiske og asymptomatiske pasienter?
Indikasjon ved symptomatiske pasienter: med høygradig stenose (>40 mmHg eller peak velocity >4m/s) eller nedsatt flow/begynnende svikt (EF<50%)
Indikasjon hos asymptomatiske pasienter hvis de har alvorlig stenose og redusert EF (LVEF<50%)
Hjertesvikt behandling - i påvente av operasjon eller der operasjon ikke lar seg gjøre.
Hvordan påvirker en for stiv aortaklaff resten av hjertet/ve. Ventrikkel?
Det gir økt motstand mot tømming av ve. Ventrikkel og gradvis utvikling av hypertrofi som kompensasjon.
Etterhvert vil ve. Ventrikkel ikke kunne kompensere lenger og pasienten får etterhvert sviktsymptomer.
Hypertrofi og redusert perfusjonstrykk i koronararteriene vil kunne gi angina og iskemi og også synkope.
Hvilke tre parametere brukes til å si noe om alvorlighetsgraden av en aortastenose?
- Hastighet på blodstrømmen (jet velocity)
- Trykkgradient over klaffen
- Åpningsareal (doppler)
Differensial diagnoser ved aortastenose?
KOLS, angina, andre klaffefeil, lungeødem og hjerteinfarkt.
Hvilke kirurgiske alternativer har man ved en aortastenose?
- Åpen utskiftning: SAVR - ved alvorlig stenose
- TAVI: kateterbasert til de med høy operativ risiko (pga alder/komorbiditet)
> 75 år som regel TAVI (og ofte med etterfølgende behov for pacemaker)
70-75 år - funksjon som avgjør TAVI eller åpen kir
<70 - som regel åpen hjertekirurgi med mekanisk klaff + livslang behandling med marevan
Hvordan skal pasienter med en aortastenose følges opp?
- Ved lavgradig stenose - asymptomatisk og mild stenose skal kontrolleres hvert 3-5 år.
- Ved moderat stenose + asymptomatisk - hver 1-2 år
- Høygradig stenose (som ikke oppfyller operasjonskriteriene) - Kontroll med ekko + evt. belastningstest hver 6-12 mnd
Hvordan påvirker mitralinsuffisiens resten av hjertet?
Lekkasje gjennom mitralklaffen gir blod tilbake i ve. atrium ved systole som gir trykk økning i atriumet under systolen og volumbelastning på venstre atrium og ventrikkelen. Dette kan etterhvert føre til kompensatorisk dilatasjon av ve. Ventrikkel
Hva er den vanligste årsaken til mitralinsuffisens og andre mulige årsaker?
Prolaps av mitralklaffen er vanligste årsak
Kan skille mellom primær og sekundær mitralinsuffisens
- Primær: skade på selve klaffeapparatet (prolaps, ruptur av chordea, fibroelstatisk degenerasjon av klaffeapprat endokarditt/revmatisk sykdom)
- Sekundær: Vanligst er koronarsyk eller kardiomyomati, men også Funksjonell insuffisiens med normale klaffer
- Endokarditt kan også gi stor mitralinsuff
Symptomer og funn ved mitralinsuffisens
Symptomer:
- akutt insuffisens - ved prolaps eller ruptur av chordea kan man få akutt dyspne og evt. lungeødem.
- Ved kronisk (ofte sekundær årsak) - hjertesviktutvikling og økende dyspne + generelt tretthet
Funn: holosystolisk bilyd over apex og mot aksillen+ også evt. flimmer
Hva ser man på EKKO ved en mitralinsuffisens?
EKKO er diagnostisk og ser lekkasje over mitralklaffen i systolen med evt. dilatert ve. Ventrikkel og atrium.
Behandling ved mitralinsuffisens?
- Medikamentell behandling: hjertesviktbehandling med betablokker, ACE-hem, diuretika, SGLT2-hem ved sviktsymptomer. Evt behandling av flimmer (betablokker)
- Kirurgisk: Mitralplastikk eller kateterbehandling - med erstatning av klaff
Når anbefales det kirurgisk intervensjon ved mitralinsuffisens?
- Symptomatiske pasienter og ikke er i høy-risiko for komplikasjoner
- Asymptomatiske pasienter med ve. Ventrikkel dysfunksjon (LVESD - Endesystolisk diameter >40 mm eller LVEF <60%)
- Asymptomatiske pasienter med bevart ve.ventrikkel funksjon og atrieflimmer sekundært til insuffisiens/pulmonal hypertensjon
- Ved sekundær mitralinsuff: kun der man ikke oppnår tilfredsstillende symptomlindring med medikamentell behandling.
Hva er mulig komplikasjoner ved sekundær mitralinsuffisens?
- Venstresidig svikt med stuvning og pulmonal hypertensjon
- Atrieflimmer med økt fare for emboli
- Høyresidig svikt
