Kapittel 9: Kunnskap

Question 1

Konseptuell kunnskap

Answer 1

Kunnskap som gjør at vi kan gjenkjenne konsepter, og trekke slutninger om deres egenskaper.

Question 2

Hvilken form eksisterer konseptuell kunnskap i?

Answer 2

Konsepter

Question 3

Konsepter

Answer 3

Betydningen av objekter, hendelser og ideer.

Question 4

Hvordan organiserer vi konsepter?

Answer 4

Ved bruk av kategorier.

Question 5

Kategori

Answer 5

Inndeling av konsepter som deler felles egenskaper.
- En kategori inkluderer alle mulige eksempler på et bestemt konsept.

Question 6

Kategorisering

Answer 6

Prosessen der ting blir plassert i kategorier, som bestemmes av konseptene.

Question 7

Hva er kategorier godt for?

Answer 7

• Pekere til kunnskap: Vi kan allerede mye om objektet når vi møter det.
• Vi kan rette oppmerksomheten på detaljer istedenfor.

Question 8

Wittgenstein: Familielikhet

Answer 8

Ideen om at ting i en bestemt kategori ligner på hverandre på en rekke forskjellige måter.
- Tillater en viss variasjon innen en kategori.

Question 9

To tilnærminger til kategorisering

Answer 9

1. Prototype-tilnærmingen til kategorisering.
2. Eksemplar-tilnærmingen til kategorisering.

Question 10

Prototype-tilnærmingen til kategorisering

Answer 10

Medlemskap i en kategori bestemmes ved å sammenligne objektet med en prototype (gjennomsnittet) som representerer kategorien.

Question 11

Prototype

Answer 11

“Gjennomsnittlig” representasjon av det mest vanlige medlemmet av en kategori.

Question 12

Typikalitet

Answer 12

Variasjon et medlem har sammenlignet med prototypen innen en kategori.

Question 13

Høy typikalitet

Answer 13

Kategoriens medlem ligner sterkt på kategoriens prototype.

Question 14

Lav typikalitet

Answer 14

Kategoriens medlem avviker betydelig fra kategoriens prototype.

Question 15

Typikalitetseffekten

Answer 15

Man identifiserer medlem av kategorier med høy typikalitet mer effektivt enn medlemmer med lav typikalitet.

Question 16

Hva viser typikalitetseffekten?

Answer 16

Illustrerer ideen om at alle medlemmer innen en kategori ikke har samme status.

Question 17

Eksemplar-tilnærmingen til kategorisering

Answer 17

Innebærer å avgjøre om et objekt ligner på andre objekter ved å bruke eksemplarer i kategorien.

Question 18

Eksemplarer

Answer 18

Faktiske medlemmer av kategorien som personen har møtt tidligere.

Question 19

Hierarkisk organisering

Answer 19

Organisere kategorier hvor større, mer generelle kategorier er delt inn i mindre, mer spesifikke kategorier.

Question 20

Tre nivåer av kategorier

Answer 20

1. Superordinært nivå (møbler)
2. Grunnleggende nivå (bord)
3. Underordnet nivå (kjøkkenbord)

Question 21

Hvilken av nivåene er best?

Answer 21

Grunnleggende nivå virker å gi den beste balansen mellom å være informativt uten å gi for mye detaljer (kognitiv belastning).

• Grunnleggende nivå til superordinært nivå: Mister mye informasjon.
• Grunnleggende nivå til underordnet nivå: Får lite ekstra informasjon.

Question 22

Ekspertise påvirker kategorisering

Answer 22

Eksperter fokuserer på mer spesifikk informasjon om et objekt.

Question 23

Gjenkjenning for eksperter

Answer 23

Når vi gjenkjenner et objekt, vil vi automatisk forsøke å kategorisere det.

Eksperter vil kategorisere på et mer underordnet, detaljert nivå enn “normalt”.

Question 24

Semantisk nettverkstilnærming

Answer 24

Tilnærming til kategorisering av konsepter, hvor noder representerer konseptene.

Question 25

Collins og Quillians hierakiske modell

Answer 25

Semantisk nettverkstilnærming, som sier at konsepter(noder) er organisert i et hierarkisk nettverk.

Question 26

Hvordan er den hierarkiske modellen bygget opp?

Answer 26

Hver node representerer et konsept. Lenkene knytter konseptene til hver andre. En rekke egenskaper blir gitt for hvert konsept (kan fly).

Question 27

Hierarkisk modell

Answer 27

Generelle konsepter er på et høyere nivå på modellen med mer detaljerte konsepter på et lavere, underordnede nivå under.

Question 28

Hvordan forklarer den hierarkiske modellen til Collin og Quillian DRM-paradigmet?

Answer 28

DRM-paradigmet (induserte falske minner) forklares av at konsepter som aktiveres også aktiverer konsepter rundt (spredningsaktivering). Derfor rapporterte deltakere "søvn" når det ikke var i de tidligere ordene.

Question 29

Hvorfor ble den hierarkiske modellen kritisert?

Answer 29

Blant annet fordi den ikke kan forklare typikalitetseffeten, hvorfor vi har enklere for å identifisere konsepter med høy typikalitet.

Question 30

Konneksjonistiske tilnærmingen

Answer 30

Tilnærming til kategorisering av konsepter, baserer seg på hvordan informasjon blir representert i hjernen (aktivitetsmønster).

Question 31

Konneksjonistisk nettverk

Answer 31

Nettverket i hjernen som representerer informasjon/konsepter. Består av: - Enheter (nevroner: konsepter) - Linjer (aksoner: overfører informasjon mellom konseptene.)

Question 32

Hvordan aktiveres mønstrene som representerer konseptene?

Answer 32

Mønstrene aktiveres gjennom enhetene, hvor stimuli fra omgivelsene aktiverer input-enheter. Input-enheter sender signal til skjulte enheter. Skjulte enheter sender signal til output-enhetene.

Question 33

Aktivering i enhetene (av konseptene) bestemmes av

Answer 33

1. Stimuli / Signal som kommer fra omgivelsene til input-enhetene 2. Forbindelsesvekter: Aktiverer eller reduserer aktivitet mellom enhetene.

Question 34

Mønstergjenoppretting

Answer 34

Prosessen hvor et konneksjonistisk nettverk rekonstruerer det riktige aktivitetsmønsteret basert på tidligere erfaringer.

Question 35

Hvorfor er læring essensielt for det konneksjonistiske nettverket?

Answer 35

Nettverket må trenes før riktig aktivitetsmønster kan oppstå gjennom mønstergjenoppretting. - Forbindelsesvektene justeres når nettverket lærer (feilsignal).

Question 36

Forbindelsesvekter sin rolle i konneksjonistisk nettverk.

Answer 36

Aktiverer eller reduserer aktivitet mellom enhetene. - Sørger for at de riktige input-enhetene (konsept og relasjon) blir aktivert fra stimuli. - Bestemmer hvordan mønsteraktiviteten fyrer gjennom nettverket, for å aktivere riktige enheter i forhold til konsept. - Justerer mønsteraktiviteten dersom det oppstår feilsignal.

Question 37

Tilbakepropagering

Answer 37

Prosessen der et feilsignal sendes tilbake gjennom (konneksjonistiske) nettverket, fra output til input. - Feilsignalene informerer forbindelsesvektene hvordan de må justere aktiviteten mellom enhetene for at de riktige **egenskapsenhetene** (output) skal aktiveres.

Question 38

Forklar prosessen av aktivering av konsepter i det konneksjonistiske nettverket.

Answer 38

1. Input: Stimuli 2. Mønstergjenoppretting 3. Feilsignal?: Tilbakepropagering Forbindelsesvekter spiller en stor rolle i hele prosessen.

Question 39

Fire forslag om hvordan konsepter kan være representert i hjernen

Answer 39

1. Sensorisk-funksjonell hypotese (kategori) 2. Semantisk kategoritilnærming (kategori) 3. Multippel-faktor tilnærming 4. Kroppslig tilnærming

Question 40

Sortere tilnærmingene: Hva er de enig i?

Answer 40

Alle tilnærmingene er enige om at informasjon om konsepter er distribuert på tvers av mange strukturer i hjernen. Eksempel: Konseptet "hund" kan være fordelt mellom områder som er relatert til visuelle trekk (som ansiktsform og pels), motoriske handlinger (som å gå eller bjeffe), og auditive trekk (som lyden av bjeffing)..

Question 41

Sortere tilnærmingene: Hva er de uenig i?

Answer 41

Tilnærminge er uenig hva de mener er den viktigste typen informasjon som bidrar til konseptuell representasjon i hjernen. - Kategorisering: Representerer konsepter i kategorier. - Multippel: Representerer konsepter som en kombinasjon av flere egenskaper. - Kroppslig: Representerer konsepter gjennom sensoriske og motoriske erfaringer.