Kapittel 7: Langtidshukommelse: Innkoding, Gjenhenting og Konsolidering

Question 1

Koding

Answer 1

Formen informasjonen er representert i.

Question 2

Innkoding

Answer 2

Prosessen om å få informasjonen inn i langtidshukommelsen.

Question 3

Gjenhenting

Answer 3

Prosessen med å overføre informasjon fra langtidshukommelsen til arbeidsminnet.

Question 4

En av hovedfaktorene som avgjør om man kan gjenhente informasjon er…

Answer 4

Måten informasjonen ble innkodet på.

Question 5

Maintenance rehearsal

Answer 5

Å gjenta informasjon uten å knytte det til noe meningsfult.

Question 6

Elaborative rehearsal

Answer 6

Å knytte/relatere informasjon til noe meningsfult.

Question 7

Hva illustrerer maintenance og elaborative rehearsal?

Answer 7

Illustrerer at type innkoding kan påvirke evnen til å gjenhente informasjon.
- Elaborative rehearsal er en bedre metode for å innkode informasjon.

Question 8

Levels of processing

Answer 8

En teori som kobler ulike typer innkoding til evnen å gjenhente.
- Hukommelse avhenger av dybden av innkoding, prosessering av informasjonen.
- Craik and Tulving.

• Overfladisk prosessering: Lite oppmerksomhet til mening.
• Dyp prosessering: Nøye oppmerksomhet til mening.
  Bedre hukommelse.

Question 9

Craik and Tulving: Eksperiment om prosessering.

Answer 9

Tre ulike oppgaver med ulike nivåer av prosessering.
1. Fysiske egenskaper - Overfladisk
2. Rim - Dypere
3. Fyll inn tomrom - Dypest
Resultatene av eksperimentet viser at dypere prosessering fører til bedre hukommelse.

Question 10

Hvordan tolker man levels of processing teorien i dag?

Answer 10

Den generelle ideen om at dypere prosessering fører til bedre hukommelse anerkjennes også i dag.
Likevel tar ikke teorien hensyn til ekspertise og utdyping blant individer, og ideen om en prosess som er innkoding og gjenhenting korrelerer dårlig med ideen om at sinnet er dynamisk. Teorien anerkjennes, men brukes ikke.

Question 11

Mnemoteknikk

Answer 11

Mentalt sette stoff som skal huskes inn i systemer; visualisere, gi det ulike assosiative tilknytninger…
- Slike teknikker kan være med på å bedre hukommelsesfunksjoner etter hjerneslag, hjerneskader…

Question 12

Ulike innkodingsmetoder

Answer 12

1. Visuelle bilder
2. Koble ord til deg selv
3. Generere (lage) informasjon
4. Organisere informasjon
5. Retrieval practice (Gjenhenting-øving)

Hver tilnærming bidrar til hukommelsen ved å skape forbindelser mellom informasjonen som skal huskes og tidligere kunnskap.

Question 13

Visuelle bilder
- Picture-superiority effekt
- Loci-metoden

Answer 13

Å danne et mentalt bilde kan hjelpe å huske informasjon.
- Picture-superiority effekt: Bilder huskes bedre enn ord, på grunn av dobbel innkoding (visuell og semantisk).
- Loci-metoden: Visuell forestilling, plassere informasjon langs en spesifikk mental rute.

Question 14

Paired-associate learning

Answer 14

• En liste med ordpar presenteres under koding.
• Under testfasen: Det første ordet i hvert par blir presentert, og deltakernes oppgave er å huske hvilket ord det ble paret med.
• Gruppe 1: Gjentok ordene stille for seg selv.
• Gruppe 2: Skapte et mentalt bilde der de to elementene samhandlet.

Deltakerne som hadde dannet bilder i hodet, husket mer enn dobbelt så mange ord som de som bare hadde repetert ordene.

Question 15

Koble ord til deg selv
- Selv-referanse effekten

Answer 15

Å koble ord til deg selv kan hjelpe å innkode informasjon.
- Selv-referanse effekten: Hukommelse er bedre om informasjonen er relatert til deg selv.

Question 16

Generere informasjon
- Genereringseffekt
- Eksperiment

Answer 16

Genereringseffekt: Å generere informasjon selv er bedre for innkoding enn å passivt motta informasjon.
- Eksperiment: Genereringseffekt var sterke når deltakere måtte generere fullstendige (egne) ord enn deler av stimuliord i ordkompletteringsoppgaver.

Question 17

Organisere informasjon
- Retrieval cue

Answer 17

Å huske informasjon i organiserte kategorier kan fungere som retrieval cue.
- Retrieval cue: Et ord trigger hukommelse for annen informasjon.

Hukommelsessystemet bruker allerede organisering for å lette fremtidig tilgang (connectionist network model: s. 288).

Question 18

Retrieval practice (Gjenhenting-øving)
- Testing-effekten
- Handlings-effekten

Answer 18

Testing-effekten: Presentasjon/hukommelse forbedres med gjenhentingsøvelser, som å svare på og lage spørsmål.
- Altså: Prosessen med å hente igjen informasjonen gjør oss bedre på det. Øvelse gjør mester.

Handlings-effekten illustrerer hvordan hukommelse forbedres med gjenhentingsøvelser i praksis: Når man gjør noe med et objekt, vil man ha større sannsynlighet for å huske objektet senere.

Question 19

Hvorfor er gjenhenting nødvendig?

Answer 19

Nødvendig for å kunne bruke informasjon / kunnskap man kan.

Question 20

Hukommelsessvikt

Answer 20

Hukommelsessvikt oppstår ofte som et resultat av vanskeligheter med gjenhenting.
- Derfor kan effektive metoder for gjenhenting bidra til å bedre hukommelsen.

Question 21

Hvilke faktorer eller betingelser kan hjelpe oss med å hente informasjon fra langtidsminnet?

Answer 21

• Retrieval cues
• Matche betingelser for innkoding og gjenhenting

Question 22

Retrieval cues

Answer 22

Stimuli som hjelper oss med å huske informasjon som er lagret i langtidshukommelsen.
- Visuelle stimuli, olfaktorisk stimuli (lukt) … og lokasjon.

Selv-genererte retrieval cues (de vi lager selv) er mer effektiv enn passive retrieval cues (de man mottar) for å gjenhente informasjon.

Question 23

Matche betingelser for innkoding og gjenhenting

Answer 23

Gjenhenting kan forbedres ved å matche betingelsene for gjenhenting med de som var til stede under innkoding.

Question 24

Ulike tilnærminger til å matche betingelser for innkoding og gjenhenting

Answer 24

1. Kodingsspesifisitet
2. Tilstandsavhengig-læring
3. Overførings-tilpasset prosessering

Question 25

Kodingsspesifisitet

Answer 25

Matche kontekst. Vi koder informasjon sammen med dens kontekst. Gjenhenter enklere dersom kontekst er lik under gjenhenting som den var under innkoding.

Question 26

Godden og Baddeley: "Dykker-eksperiment"

Answer 26

For å undersøke kodingsspesifisitet, hvor det å matche kontekst under innkoding og gjenhenting utførte Godden og Baddeley eksperimentet hvor deltakere ble plassert under vann samtidig som de skulle utføre en oppgave. Deltakere som utførte oppgaven igjen under vann, presterte bedre på oppgaven enn de deltakerne som utførte oppgaven på land. Resultatet viser at gjenhenting vil være enklere dersom konteksten under gjenhenting samsvarer med den under innkoding.

Question 27

Kontekst reinstatement

Answer 27

Prosessen der man prøver å gjenopprette de fysiske eller mentale forholdene som var tilstede da informasjonen ble kodet, for å lette minner. - Øyevitner: Ta de tilbake til åsted eller hendelsene de var vitne til, for å gjøre det enklere å gjenhente minner.

Question 28

Tilstandsavhengig læring

Answer 28

Matche tilstand. Hukommelse vil være bedre dersom en persons indre tilstand under gjenhenting samsvarer med den som var under innkoding.

Question 29

Overførings-tilpasset prosessering

Answer 29

Matche kognitiv oppgave. Gjenhenting er bedre dersom de samme kognitive oppgavene er involvert under både innkoding og gjenhenting.

Question 30

Morris et al.: Eksperiment - Overførings-tilpasset prosessering - Hva viser eksperimentet om levels of processing?

Answer 30

Deltakere gjenhentingsevne var bedre når gjenhentingsoppgaven matchet innkodingsoppgaven. - Dette gjaldt selv når oppgaven innebar en mer "overfladisk" prosessering (lyd) enn "dypere" prosessering (ordets betydning). Går i mot teorien levels of processing... som sier at dypere prosessering (i dette tilfellet ordets betydning) vil føre til bedre evne for gjenhenting. - Dypere prosessering resulterer altså ikke alltid i bedre evne til å gjenhente informasjon.

Question 31

Konsolidering

Answer 31

Prosessen som omdanner nye minner fra en **skjør tilstand** (der de kan bli forstyrret) til en mer **permanent tilstand** (der de er motstandsdyktige mot forstyrrelse).

Question 32

To nivåer av (fysiologisk) konsolidering. Hva er de basert på?

Answer 32

- Synaptisk konsolidering - Systemisk konsolidering Basert på mekansimer som involverer synapser og nevrale kretser.

Question 33

Hvordan fungerer prosessen med synaptisk og systemisk konsolidering, og hva skiller dem?

Answer 33

Synaptisk og systemisk konsoldering skjer på SAMME TID (ikke etter hverandre). - Ulik hastighet - På ulike nivåer av nervesystemet. To prosesser som skjer samtidig: Én som virker raskt (synapsenivå) og en som virker saktere (på nivået av nevrale kretser).

Question 34

Synaptisk konsolidering - Tid? - Involverer?

Answer 34

Prosessen der synapser mellom nevroner strukturelt endres gjennom gjentatt presentasjon av stimulus, for å gjøre minner mer stabile og varige. - Skjer over minutter eller timer. - Involverer strukturelle endringer i synapsene.

Question 35

Hebb: Synaptisk konsolidering Hebb's idé

Answer 35

Introduserte ideen om at strukturelle endringer i synapser spiller en viktig rolle for hukommelse og læring. Hebb's idé: Gjentatt aktivitet kan styrke synapsen ved å: - Forårsake strukturelle endringer - Øke mengden nevrotransmittere som frigjøres (flere) - Øke fyringsrate i nevronene (fortere, LTP)

Question 36

Synaptisk transmisjon - Forklar synaptisk konsolidering, inkluder synaptisk transmisjon.

Answer 36

Prosessen hvor signaler (elektriske impulser) overføres fra et nevron til et annet via synapsen. Når strukturelle endringer i synapsen skjer som et resultat av gjentatt stimulering, vil dette øke synaptisk transmisjon ved å forbedre fyringshastigheten i nevronet og øke mengden nevrotransmittere som kan frigjøres.

Question 37

LTP (langtidspotensiering)

Answer 37

Økt fyringsaktivitet i nevroner etter gjentatt stimulering. Resultat av strukturelle endringer i synapsen.

Question 38

Hva skjer når synaptisk transmisjon styrkes (og hvorfor)?

Answer 38

Når synaptisk transmisjon styrkes på grunn av gjentatte presentasjoner av stimulus, fører dette til strukturelle endringer i synapsen. Disse endringene resulterer i økt frigjøring av nevrotransmittere og langtidspotensiering (LTP), som gjør kommunikasjonen mellom nevronene mer effektiv og stabil (og hukommelse).

Question 39

Systemisk konsolidering - Tid? - Involverer?

Answer 39

- Skjer over måneder og år. - Involverer gradvis omorganisering/endringer av nevrale kretser i hjernen.

Question 40

Hva er to modeller som forklarer systemisk konsolidering? Hva er den grunnleggende forskjellen mellom modellene?

Answer 40

1. Standard konsolideringsmodell (tverrkortikal konsolidering) 2. Multippel spor-modellen for konsolidering. Den grunnleggende forskjellen mellom modellene er hvor lenge hippocampus er aktiv i prosessen av å konsolidere (og lagre) minner.

Question 41

Standard konsolideringsmodell - Forklar prosessen

Answer 41

- Innkommende informasjon aktiverer flere områder i hjernebarken. - For å kompensere kommuniserer hjernebarken med hippocampus, hvor hippocampus koordinerer aktiviteten som skjer i hjernebarken. - Hippocampus "spiller av" den nevrale aktiviteten assosiert med et minne (reaktivering) som forbinder hippocampus og hjernebarken. - Direkte forbindelser mellom de ulike kortikale områdene (hjernebarken) som aktiveres av minnet dannes (pga reaktivering). - Over tid, vil forbindelsene mellom hippocampus og hjernebarken svekkes og forsvinne til slutt (og det vil kun være forbindelser mellom de kortikale områdene).

Question 42

Reaktivering - Hva bidrar det til?

Answer 42

Hippocampus "spiller av" den nevrale aktiviteten assosiert med et minne (i hjernebarken). - Ubevisst, skjer så lenge minnet huskes. Bidrar til å danne direkte forbindelser mellom de ulike kortikale områdene (hjernebarken) som aktiveres av informasjon (minnet).

Question 43

Hva kalles også standardmodellen for konsolidering?

Answer 43

Tverrkortikal konsolidering

Question 44

Gradert amnesi

Answer 44

Amnesi har en tendens til å være mest alvorlig for hendelser som skjedde rett før skaden (retrograd amnesi) og mindre alvorlig for tidligere hendelser. - Dette (i følge standardmodellen) er fordi de tidligere hendelsene (gammel kunnskap) allerede er lagret og overført til de kortikale områdene fra hippocampus.

Question 45

Multippel spor-modell for konsolidering

Answer 45

Hippocampus er involvert i gjenhenting av episodiske minner, selv om de oppsto for lenge siden (fjerne minner).

Question 46

Fjerne minner

Answer 46

Minner om hendelser som skjedde for lenge siden.

Question 47

Hvilken modell for systemisk konsolidering stemmer?

Answer 47

Begge! - Eksperimenter viser at hippocampus er aktiv under gjenhenting av både nylige og fjerne episodiske minner (multippel spor-modell - aktivitet forblir). - Likevel er det en nedgang i respons fra hippocampus (standardmodell) som skjer, men bare for minner som har mistet sin episodiske karakter.

Question 48

Salient tags

Answer 48

Merker eller egenskaper som gjør et minne fremtredende/minneverdig. Ofte basert på emosjonell betydning, relevans eller personlig viktighet.

Question 49

Hvordan er salient tags relevant for konsolidering?

Answer 49

Konsolidering under søvn er en selektiv prosess, og salient tags spiller en viktig rolle i denne seleksjonsprosessen.

Question 50

Rekonsolidering

Answer 50

Prosessen av gjentatt konsolidering som oppstår når minnet hentes frem og blir reaktivert.

Question 51

Hva kan skje med minnet under rekonsolidering?

Answer 51

Kan endres, styrkes eller slettes. Fordi når minnet er under rekonsolidering er det skjørt (og må konsolideres på nytt).

Question 52

Hvordan kan rekonsolidering brukes i praksis?

Answer 52

Reaktivering av et minne etterfulgt av rekonsolidering kan bidra til å lindre PTSD-symptomer eller andre uønskede minner. 1. Reaktivere personens minne og administrere propranolol (blokkerer aktivering av stresshormonreseptorer i amygdala og reduserer emosjonell reaksjon knyttet til minne). 2. Påtrengende minner kan reduseres ved å la deltakere utføre en kognitiv oppgave samtidig som et tidligere vist traumatisk minne reaktiveres.