Kapittel 8: Hverdagsminne og hukommelsesfeil

Question 1

Autobiografisk hukommelse

Answer 1

Hukommelse for spesifikke opplevelser fra vårt liv, som kan inkludere både episodiske og semantiske komponenter.

Question 2

To karakteristikker ved autobiografisk hukommelse

Answer 2

1. Multidimensjonal
2. Selektiv

Question 3

Hvorfor sier man at autobiografisk hukommelse er multidimensjonal?

Answer 3

Fordi minnene assosiert med autobiografisk hukommelse består av romlige, emosjonelle og sensoriske komponenter.

Question 4

Hva skjer med autobiografisk hukommelse dersom en av komponentene svekkes?
- Eksempel

Answer 4

Dette kan påvirke resten av den autobiografiske hukommelsen, da komponentene jobber sammen for å skape ett spesifikt minne.
- Eksempel: Svekket visuell komponent svekker også autobiografiske minner som ikke er basert på visuell informasjon.

Question 5

Hjerneområder knyttet til autobiografisk hukommelse.

Answer 5

• MTL og parietal, som også er knyttet til annen hukommelse.
• Sterkere aktivering i prefrontal cortex (subjektive selvet) og hippocampus (gjenhenting).
  Fordi autobiografisk hukommelse gjenhenter egne minner (episodiske minner) som relateres til egne subjektive opplevelser.

Question 6

Hva reflekterer aktiveringen av de ekstra hjerneområdene i autobiografisk hukommelse?

Answer 6

Viser hvor komplekse og rike autobiografiske minner er, ettersom de involverer prosesser som å hente frem minner (hippocampus), vurdere dem og relatere dem til oss selv.

Question 7

Hva avgjør hvilke livshendelser vi vil huske år senere (selekterer)?

Answer 7

• Personlige milepæler (Identitet)
• Sterkt emosjonelle hendelser (Emosjoner)
• Hendelser som blir betydningsfulle deler av en persons fremtidige liv og overgangspunkter (Livshistorie)

Autobiografiske minner selekteres i forhold til hvordan vi definerer vår identitet, våre følelser og vår livshistorie.

Question 8

Hvorfor er ungdomstiden og tidlig voksenliv spesielle perioder for koding og lagring av minner?
Hva kalles dette?

Answer 8

Reminiscence bump

Tre hypoteser:
1. Selvbildeteorien: Identitet.
2. Kognitiv hypotese: Konsolidering, (ekstra) dersom rapid change (tidlig voksenliv) etterfølges av stabilitet (senere i livet).
3. Kulturell livsskripthypotese: Forventede hendelser som skjer på et bestemt tidspunkt i livet huskes.

Question 9

På hvilken måte påvirker emosjoner hukommelse?

Answer 9

Emosjoner kan gjøre det enklere å gjenhente minner dersom de er emosjonelt ladet.

Question 10

Hvilke hjerneområde er knyttet til emosjoner?
Hvordan oppfører den seg i sammenheng med hukommelse?

Answer 10

Amygdala
- Økt aktivering i amygdala når minner er emosjonelt ladede.

Question 11

Hva gjør aktivitet i amygdala med aktivitet i hippocampus?

Answer 11

Økt aktivitet i amygdala er forbundet med forsterket aktivitet i hippocampus, spesielt når det gjelder gjenhenting av minner.

Question 12

Emosjoner og konsolidering

Answer 12

Emosjoner har blitt knyttet til forbedret hukommelseskonsolidering.
- Stresshormoner som frigjøres etter en emosjonell opplevelse øker konsolideringen av hukommelsen for den opplevelsen.

Question 13

Hvordan kan emosjoner svekke hukommelsen?

Answer 13

Emosjoner kan svekke hukommelsen ved å innsnevre vår oppmerksomhet.
Redusert hukommelse for andre detaljer enn fokus.
- Eksempel: Våpenfokus. Glemmer detaljer om gjerningsperson.

Question 14

Flashbulb-minner

Answer 14

Minner om omstendighetene rundt en hendelse, vanligvis emosjonelt ladet.

Question 15

Hva gjør emosjoner med minner?

Answer 15

Emosjoner (amygdala) gjør minnene mer levende og detaljert i hukommelsen enn andre minner (amygdala øker aktivitet i hippocampus).

Question 16

Gjentatt gjenkalling

Answer 16

Metode som sammenligner senere minner med minner rett etter hendelsen.
- Vist at også flashbulb minner forandrer seg med tid, selv når folks tro på at deres minner er nøyaktige.

Question 17

Hvorfor tror folk at deres flashbulb-minner er nøyaktige når de ikke er det?

Answer 17

Emosjoner forsterker den subjektive opplevelsen av å huske.
Føler at minnene er sterke og mer nøyaktig.

Question 18

På hvilken måte forbedrer emosjoner vår hukommelse?

Answer 18

Forbedrer vår evne til å huske at hendelsen har skjedd og generelle trekk.

Question 19

Hva er to andre faktorer som kan påvirke flashbulbminner?

Answer 19

• Repetisjon
• Mediedekning: Kildefeilattribusjon

Question 20

Narrativ repetisjonshypotese

Answer 20

Vi husker hendelsen fordi vi repeterer den ofte, ikke på grunn av sterke emosjoner knyttet til minnet.

Question 21

Hva menes med at hukommelse har en konstruktiv natur?

Answer 21

Sinnet konstruerer minner basert på en rekke informasjonskilder: det som faktisk skjedde, erfaring, kunnskap og forventninger.
Derfor konstruktiv.

Vi skaper minner basert på hva vi tror er riktig, ikke nødvendigvis hva som faktisk skjedde.

Question 22

Kildeovervåking + eksempel

Answer 22

Prosessen med å avgjøre opprinnelsen til våre minner, kunnskap eller tro.

Eksempel: War of Ghosts
- Over tid ble den originale historien påvirket av kulturen til deltakeren: minnet besto av detaljer fra ulike kilder (selve historien og kultur).

Question 23

Hva kalles en feil i kildeovervåking?

Answer 23

Kildeovervåkingsfeil

Question 24

Gi et eksempel på en type kildeovervåkingsfeil.

Answer 24

Kryptoamnesi

Question 25

Kryptoamnesi

Answer 25

En mental illusjon der folk tror de har produsert en ny idé, når de i virkeligheten ubevisst har gjenhentet en gammel, tidligere opplevd idé fra hukommelsen. - Musikkplagiat...

Question 26

Skjema

Answer 26

En persons kunnskap om en bestemt del av omgivelsene.

Question 27

Skript

Answer 27

Vår oppfatning av rekkefølgen av handlinger som vanligvis skjer under en bestemt opplevelse.

Question 28

Hvordan kan skjema føre til overvåkingsfeil?

Answer 28

Skjema-konsistent informasjon (skript) kan føre til at vi fyller ut hendelser basert på hva vi vanligvis forventer skal skje, istedenfor hva som faktisk skjedde.

Question 29

Hvorfor er skjema-inkonsistent informasjon mer pålitelig enn skjema-konsistent informasjon?

Answer 29

Fordi informasjon som er mer uvented eller distinkt ofte huskes bedre, som tilsies av Von Restorff effekten.

Question 30

Falske minner

Answer 30

Minner som feilaktig blir husket som om de var virkelige hendelser.

Question 31

DRM-paradigmet

Answer 31

Eksperimentelt design som har blitt brukt for å undersøke hvordan falske minner kan dannes, ved å demonstrere falsk gjenkalling.

Question 32

Hvordan demonstrerer DMR-paradigmet falske minner?

Answer 32

Deltakerne blir presentert med en liste av ord som alle er relatert til et bestemt tema. Det blir utelatt ett viktig ord som er sterkt assosiert med temaet (for eksempel "søvn" i en liste med ord som "pute", "seng", "trøtt" osv.) som ikke blir presentert. Når deltakerne blir bedt om å huske ordene de ble vist, har de en tendens til å feilaktig huske ordet som ikke var på listen, men som er nært knyttet til temaet (i dette tilfellet "søvn"). Dette kalles falsk gjenkalling, og det er et typisk resultat fra DRM-paradigmet.

Question 33

Feilinformasjonseffekten

Answer 33

Villedende informasjon presentert etter at en person har vært vitne til en hendelse kan endre hvordan personen senere beskriver den hendelsen.

Question 34

Hva er to årsaker som forklarer feilinformasjonseffekten?

Answer 34

1. Retroaktiv interferens: Ny læring forstyrrer gammel kunnskap. 2. Kildeovervåkings(feil): Husker ikke hvor kilden til minnet faktisk kommer fra (hendelsen eller villedende informasjon).

Question 35

Øyevitnesbyrd

Answer 35

Vitnesbyrd fra en person som var til stede ved en forbrytelse om hva de så under utførelsen av forbrytelsen.

Question 36

Hvor nøyaktige er vitners oppfatninger av forbrytelser?

Answer 36

Det kan tenkes at vitners oppfatninger av forbrytelser ikke er så pålitelige som mange antar, med tanke på hukommelsen sin konstruktive natur: hvor sinnet ikke bare konstruerer minner fra det som faktisk skjedde men også hva den tror har skjedd.

Question 37

Hva kan øyevitnesbyrd føre til?

Answer 37

Feil i vitneidentifikasjon. Domfellelse av uskyldige personer.

Question 38

Fire faktorer som kan påvirke et vitnes hukommelse under en forbrytelse.

Answer 38

1. Persepsjon: Våpenfokuseffekt 2. Uoppmerksomhet: Inattentional Blindness 3. Familiariteter: Gjenkjenner personen, ikke nødvendigvis på grunn av at dette er forbryteren (men man tror det) 4. Forslag: Post-identifikasjonseffekten

Question 39

Våpenfokuseffekt

Answer 39

Observasjonen om at tilstedeværelsen av et våpen svekker vitners gjenkalling av detaljer fra åstedet, inkludert detaljer knyttet til gjerningspersonens ansikt.

Question 40

Post-identifikasjonseffekten

Answer 40

Bekreftende tilbakemelding (etter valg av forbryter) øker selvtilliten til vitnet, gjør de mer sikre i sitt valg. Påvirker jury, da de påvirkes av hvor sikre øyevitner er i sine vurderinger.

Question 41

Generelle tiltak for å forbedre vitneforklaringer

Answer 41

1. Prosedyrer for oppstillinger 2. Intervjuteknikker: Minimal avbrytelse for å hindre ledende informasjon (forslag).

Question 42

Retrieval induced forgetting

Answer 42

Observasjonen om at det å hente frem noe informasjon kan føre til at vi glemmer annen informasjon.