Kapittel 4: Oppmerksomhet

Question 1

Oppmerksomhet

Answer 1

Evnen til å fokusere på spesifikke stimuli.

Question 2

Selektiv oppmerksomhet

Answer 2

Å være oppmerksom på én ting, samtidig som man ignorerer en annen.

Question 3

Distraksjon

Answer 3

Et stimulus forstyrrer bearbeidingen av et annet stimulus.

Question 4

Delt oppmerksomhet

Answer 4

Å være oppmerksom på mer enn én ting samtidig.

Question 5

Oppmerksomhets-fangst (Attentional capture)

Answer 5

En rask endring i oppmerksomhet, som regel forårsaket av et uventet eller markant stimulus (høy lyd, sterkt lys eller en plutselig bevegelse).

Question 6

Visuell skanning

Answer 6

Øyebevegelser fra ett sted eller objekt til et annet.

Question 7

Dikotisk lytting

Answer 7

En metode som benyttes i psykologisk forskning for å undersøke auditiv selektiv oppmerksomhet og lateralisering av hjernefunksjoner.

Question 8

Lateralisering

Answer 8

Hvordan funksjoner (kognitive og fysiske) er fordelt mellom hjernehalvdelene og hvordan de fungerer sammen.

Question 9

Shadowing

Answer 9

Teknikk som ofte brukes i dikotisk lyttingseksperimenter.
* Gjenta (skygge) det man hører på øret som fokuseres på.
* Innebærer ulik stimuli på høyre og venstre øre.

Question 10

Hva ble resultatet av shadowing?

Answer 10

Deltakerne greide kun å gjenta det som ble sagt i det øret med oppmerksomhet, ikke det uten.

Question 11

Filtermodell for oppmerksomhet (filter model of attention)
- Hvem foreslo den?
- Hva er modellen?
- Prosessen av modellen?

Answer 11

Broadbent (1958) utviklet en modell for oppmerksomhet for å forklare hvordan det er mulig å fokusere på bare én melding og hvorfor informasjon fra den andre meldingen ikke blir tatt inn.
1. Sensorisk hukommelse: Holder all innkommende informasjon i en brøkdel av et sekund før den sendes til selektiv filter.
2. Selektivt filter: Identifiserer meldingen gjennom fysiske egenskaper (volum, tone). Lar bare den fokuserte meldingen passere videre, resten blir filtrert bort.
3. Detektoren: Tolker betydningen av informasjonen på et høyere nivå (som mening). Fordi bare det viktige blir sendt inn gjennom filteret, blir alt informasjon tolket.
4. Korttidshukommelse.

• Flaskehalsmodell: Holder en stor del av informasjonen fra å komme igjennom.
• Tidlig seleksjonsmodell: Eliminerer irrelevant informasjon i begynnelsen av prosessen.
• Avkreftes da eksperimentet viser at vi også slipper gjennom informasjon fra ufokusert (unattended) melding.

Question 12

Cocktail party effekten

Answer 12

Selv om deltakerne ble bedt om å kun fokusere informasjon fra det oppmerksomme øret (attended), registrerte de fremdeles navnet sitt når det ble presentert i det uoppmerksomme øret.
- Deler av informasjon fra det uoppmerksomme øret behandles i blant nok til å huskes.
- Avkrefter Broadbents filtermodell.

Question 13

Attenuation model of attention

Answer 13

Anne Treisman: En modell som forklarer hvordan man registrerer den ufokuserte informasjonen.
- To stadier: Attenuation (demper) og dictionary unit (ordlisteenhet).
- Leaky filter model.
- Tidlig seleksjonsmodell.

Question 14

Hva heter de to stegene av Anne Treisman’s modell, hva gjør de (og hva heter modellen?)

Answer 14

Attenuation model of attention.
- Attenuation (Demper)
Analyserer innkommende melding/informasjon basert på (1) fysiske egenskaper, (2) språk og (3) mening.
Bruker bare de stadiene som er nødvendig for å tolke det man vil vite (Mannlig/Kvinnlig stemme: Fysiske egenskaper er nok).
- Både attended og unattended meldinger føres igjennom til neste steg (dictionary unit), attended i full styrke og unattended dempes.
- Dictionary unit (Ordlisteenhet): Stadiet består av ord og begreper som alle har en terskel for å bli aktivert.
Lav terskel: Enklere å aktivere (som navnet sitt i unattended).
Høy terskel: Krever sterkere signaler for å bli aktivert, oppmerksomhet er nødvendig.

Question 15

Sen seleksjonsmodell for oppmerksomhet (Late selection model of attention)

Answer 15

Foreslår at det meste av den innkommende informasjonen blir behandlet til meningsnivå før meldingen velges for videre analysering og inkludering av beslutningsprosesser.
- Unødig informasjon filtreres ut sent, etter det har blitt gitt en mening til.

Question 16

Hvordan ignorerer folk distraherende stimuli når de prøver å fokusere oppmerksomheten på en oppgave?

Answer 16

Lavie (1995): Teori om oppmerksomhetsbehandling (load theory).

Question 17

Teori om oppmerksomhetsbehandling (load theory).

Answer 17

Inneholder 2 faktorer:
1. Behandlingskapasitet: Mengde informasjon mennesker kan håndtere og behandle på ett gitt tidspunkt.
2. Perseptuell belastning: Vanskeligheten til oppgaven.

Lav belastning: Bruker en liten del av behandlingskapasitet.
Høy belastning: Bruker mer av behandlingskapasitet.
- Høy perseptuell belastning: Mindre belastningkapasitet (igjen).

Question 18

Teori om oppmerksomhet (load theory) og irrelevant stimuli eksperiment.

Answer 18

Deltakere ble presentert med ett mål omringet av bokstaver (en type eller flere).
- Enklere for deltakere å peke ut målet omringet av én type bokstav.

2. Deltakere ble så presentert med ett mål omringet av bokstaver (en type eller flere), men også sammen med ett irrelevant stimulus.
   - Enklere for deltakere å peke ut målet omringet av flere typer bokstaver.

Hvorfor endret resultatene seg?
- I den enkle oppgaven (en bokstav) er det fremdeles belastningskapasitet til den irrelevante stimulusen.
- Det er ingen belastningskapasitet igjen i den vanskelige oppgaven, derfor distraherer ikke den irrelevante stimulusen.

Question 19

Green og Bavelier: Distraksjon og videospill.

Answer 19

• Ikke-videospillere med vanskelig oppgave: Lite distraksjon (ingen belastningskapasitet igjen).
• Videospillere med både enkel og vanskelig oppgave: Mer distraksjon.
  Har hatt oppmerksomhetsressurser tilgjengelig.

At noen er bedre enn andre til å hindre at distraksjoner kontrollerer deres atferd er en form for sen seleksjon.
- Evnen til å bruke sen seleksjon effektivt for å undertrykke irrelevant informasjon.

Question 20

Lavie og kollegaer; Hvorfor har enkelte bedre kontrollfunksjoner?

Answer 20

Det er i tillegg til en passiv tidlig seleksjonsmekanisme (load theory), også en mer “aktiv” sen seleksjonsmekanisme som avhenger av effektiv frontallapp-funksjon.
- Frontallapp-skader og barn = dårligere oppmerksomhet.
- Frontallapp er kjent for å være involvert i kognitive kontrollprosesser nødvendig for arbeidsminne og koordinering av oppgaver (både sen seleksjon og arbeidsminne bruker frontallapp).
- Samspill mellom tidlig og sen seleksjonsmekanismer.

Question 21

Lavie og ko: Eksperimenter, hvorfor og hva viste de?

Answer 21

Eksperimentene ville vise at sen seleksjon og arbeidsminne er avhengig av samme ressurser i frontallappen.

Deltakere måtte holde 1-6 tall i arbeidsminnet.
= Lav vs. høy kognitiv belastning mens de utfører en flanker (distraksjons) kompabilitetsoppgave.

Kompabilitetsoppgaven (distraksjonens) innflytelse var størst i tilstanden med høy kognitiv belastning.
- Dette er motsatt av hva som ble observert i load theory.
- Fordi vi står overfor en oppgave som krever både at vi holder informasjon i arbeidsminnet og bruker oppmerksomhet til å filtrere bort distraksjoner (altså sen seleksjon), så det skjer en konkurranse om kognitiv kapasitet i frontallappen = mer distrahert.
Det kan tenkes at arbeidsminnet tar over, og vi derfor ikke har kapasitet i frontallappen for å filtrere ut distraksjoner.

Question 22

Målrettet oppmerksomhet

Answer 22

• Top-down.
• Vi retter oppmerksomheten mot ting som er viktig for oss.

Question 23

Stimulusdrevet oppmerksomhet.

Answer 23

• Bottom-up
• Ting i miljøet er i stand til å ufrivillig fange vår oppmerksomhet.

Question 24

Overt oppmerksomhet

Answer 24

Flytte oppmerksomheten ved å bevege øynene (eller kroppen).
- Synlig for andre, kan observeres direkte.

Question 25

Covert oppmerksomhet

Answer 25

Flytte oppmerksomheten uten å flytte øynene (intern prosess). - Eksperimenter og måleteknikker for å gjøre dette påvisbart.

Question 26

To faktorer som bestemmer hvordan folk skifter oppmerksomheten ved å flytte øynene.

Answer 26

1. Bottom-up: Stimulusrelevans: De fysiske egenskapene ved stimuli; farge, kontrast, bevegelse. **Oppmerksomhetsfangst**: Stimulusrelevant oppmerksomhet fanges, kan være viktig om det er for eksempel en advarsel. 2. Top-down: Kognitive faktorer; kunnskap om scener og tidligere erfaring med spesifikk stimuli. - Øyebevegelser bestemmes av både bottom-up og top-down.

Question 27

Skanning påvirkes av både bottom-up og top-down (overt), gi eksempel på begge.

Answer 27

Bottom-up: Stimlusrelevans (fysiske egenskaper) og oppmerksomhetsfangst (advarsel). Top-down: Kunnskap, regulariteter i miljøet (forventninger), interesser, oppgavekrav (øynene beveger seg dit hvor vi vil få den informasjonen vi trenger).

Question 28

Hvilken egenskap har covert oppmerksomhet?

Answer 28

Kan forbedre vår evne til å reagere på stimuli, spesielt når den er rettet mot en spesifikk plassering der stimulusen vises. - Som for oppgaver som krever raske responser. - Like effektiv som overt.

Question 29

Utvalgshistorie

Answer 29

Forestillingen om at det vi retter oppmerksomheten på er grunnet selection bias; nylig oppdaget stimulus blir assosiert med en form for belønning (som repeteringspriming hvor stimulus behandles mer effektivt når den er blitt presentert tidligere). - Ikke top-down fordi den ikke er målrettet, men ubevisst og automatisk. - Foreslått å også spille en rolle i konkurransen om oppmerksomhet (i tillegg til fysisk saliens (bottom-up), mål (top-down)).

Question 30

Prioritetskart

Answer 30

Fysisk saliens (bottom-up), mål (top-down) og utvalgshistorie er alle integrert i prioritetskartet, for å avgjøre objektet eller plasseringen som skal "velges" for oppmerksomhet. - Siden visuell seleksjon er rask, er top-down prosessen mindre betydelig enn det en først skulle anta (treig og anstrengende).

Question 31

Delt oppmerksomhet

Answer 31

Fordeling av oppmerksomhet blant to eller flere oppgaver. - Vanskeligere når oppgaver er mer krevende eller krever samme sensoriske funksjoner (sensorisk interferens). - Kjøre bil (visuelt), se på telefonen (visuelt). - Sensorisk interferens kan forstyrre multisensorisk prosessering, som involverer å integrere informasjon fra flere sanser for å forbedre opplevelsen og forståelsen av verden.

Question 32

Uoppmerksom blindhet

Answer 32

Ikke være oppmerksom på noe som er tydelig synlig. - Kjøre inn i en annen bil som står parkert, fordi vi ikke oppfatter at den står i ro (regulariteter i miljø, forventninger). - Looked-but

Question 33

Endringsblindhet

Answer 33

Vanskeligheter med å oppdage endringer i scener. - Bildene må veksles mange ganger før man ser forskjellen. - Etter man har sett forskjellen kan man ikke forestille seg bildet uten.

Question 34

Oppmerksomhet hjelper oss med... (?)

Answer 34

- Å bringe ting til vår bevissthet. - Forbedre våre evner til å oppfatte og reagere. - Binding

Question 35

Binding

Answer 35

Prosessen der egenskaper som farge, form, bevegelse og plassering kombineres for å skape vår oppfatning av et sammenhengende objekt. - Lokalisering: Vi oppfatter ulike karakteristikker i ulike hjerneområder.

Question 36

Binding-problemet

Answer 36

Hvordan bidning (integrasjon av karakteristikker) skjer.

Question 37

Teorien om funksjonsintegrasjon

Answer 37

- Treisman. 1. Stadie 1: Preattentive Stage - Stadiet hvor alle kvalitetene av objektet er separate (som i hjernen). - Før bevissthet, skjer tidlig i persepsjonprosessen. 2. Stadie 2: Focused Attention Stage - Når kvaliteter er kombinert i dette stadiet, oppfatter vi bevisst objektet. - R.M: Balint's syndrom: Skade på parietallappen.

Question 38

Balint's syndrom

Answer 38

Manglende evne til å fokusere oppmerksomheten på individuelle objekter. - Teorien om funksjonsintegrasjon: Manglende evne til å fokusere oppmerksomhet = Kan føre til problemer med å kombinere egenskaper på en korrekt måter. - Mennesker med Balint's syndrom vanskeligheter for å identifisere objekter (korrelerer med teori).

Question 39

Hva bestemmer hvem som vinner konkurransen om oppmerksomheten vår?

Answer 39

- Prioritetskart. - Forslått som en ytterlig faktor: Emosjoner. Om det er en bestemt stimulus i miljøet vårt som er i stand til å utløse en sterk emosjonell respons, vil denne stimulien sannsynlig trekke i vår oppmerksomhet. = **Oppmerksomhetsskjevhet** mot emosjonell stimuli. - Deltakere reagerte fortere på fryktrelevante mål en fryktirrelevante.

Question 40

Forskjellen mellom persepsjon og oppmerksomhet i miljøet.

Answer 40

Begge støtter vår evne til å vite om miljøet og handle i det. - Persepsjon som en mer generell prosess som gir oss en overordnet forståelse av miljøet rundt oss. - Oppmerksomhet er mer spesifikk og handler om å rette fokuset på bestemte deler av vår sensoriske informasjon eller miljøet, slik at vi kan bearbeide den på en dypere eller mer detaljert måte. Som å velge hva vi skal fokusere på: Den kan for eksempel være selektiv (f.eks. å fokusere på én samtale i et rom fullt av støy) eller delt (f.eks. å overvåke flere ting samtidig).