Kapittel 5: Korttids- og arbeidshukommelse

Question 1

Hva er hukommelse? (Definisjon)

Answer 1

Hukommelse er en prosess involvert i å kode, lagre og gjenhente informasjon om tidligere erfaring.
- Fortid som påvirker nåtid, mulig fremtiden.

Question 2

Sensorisk hukommelse

Answer 2

Stimuli man opplever blir presentert i kort tid i sensorisk hukommelse, før det viktige blir sendt til korttidshukommelsen gjennom selektiv oppmerksomhet.
- Første del av modal model.

Question 3

Korttidshukommelse

Answer 3

Stadiet hvor informasjon fra sensorisk hukommelse, holdes i 15-20 sekunder eller mindre (med mindre vi gjentar det flere ganger).
- Steget av informasjonsprosessering vi kommuniserer gjennom.

Question 4

Episodisk hukommelse

Answer 4

• Hukommelse om hendelser.
• En del av langtidshukommelse.

Question 5

Prosedural hukommelse

Answer 5

• Hukommelse om ferdigheter.
• En del av langtidshukommelse.

Question 6

Semantisk hukommelse

Answer 6

• Hukommelse om fakta.
• En del av langtidshukommelse.

Question 7

Modal model of memory: Laget av og deles inn i…

Answer 7

Modell av Atkinson og Shiffrin.
Består av strukturelle funksjoner og kontroll prosesser.
- Strukturelle funksjoner: Sensorisk hukommelse, korttidshukommelse og langtidshukommelse.
- Kontroll prosesser: De dynamiske prosessene assosiert med de strukturelle funksjonene, som selektiv oppmerksomhet, gjenhenting og artikulatorisk øving (rehearsal).
Kontroll prosessene styres av personen og varierer avhengig av oppgaver.

Statisk modell fordi den beskriver hvordan informasjon flyter mellom de ulike strukturelle funksjonene på en lineær måte.

Question 8

Persistance of vision

Answer 8

Den fortsatte oppfatningen av et visuelt stimuli etter det ikke lenger er tilstede.
- Illustrerer hvordan sensorisk hukommelse fungerer: Bevaringen av stimuli som inntreffer sensorisk hukommelse varer i ett brøkdel av et sekund.
- Stjerneskudd.

Question 9

Sperling: Måling av kapasitet og varighet på sensorisk hukommelse.
Hva gikk eksperimentet ut på og hva viste det?

Answer 9

Deltakere skulle gjenkalle bokstaver presentert i 50 ms; Når deltakere skulle huske enkelte rader av bokstavene presentert med lyd (partial report method) kunne de huske flere enn når de skulle huske alle bokstaver uten lyd (whole report method).
- Registrerer all/det meste av info som treffer visuelle felt.

Delayed partial report method: Deltakere skulle gjenkalle enkelte rader av bokstavene presentert med lyd, men med en forsinkelse. Husket rundt 1 bokstav per rad.
- Blekner raskt (mindre enn 1 sekund).

Eksperimentet viste hvor mye informasjon sensorisk hukommelse holder på og hvor lenge.
Så lenge at vi opplever kontinuerlig persepsjon!

Question 10

Hva er varigheten av STM?

Answer 10

Varer i 15-20 sekunder eller mindre.
- Brown: Tilbakekalling for å fastsette varigheten av STM.

Question 11

Hvorfor glemmer vi i STM?

Answer 11

Det ble trodd at vi glemte informasjon fra STM på grunn av forfall (decay), at vi bare ikke bruker informasjonen så den ender opp med å forsvinne (Peterson).
Senere forskning har foreslått at det er interferens (hvilken avhenger av oppgave) som får oss til å glemme (Keppel og Underwood).

Question 12

Proaktiv interferens

Answer 12

Tidligere læring forstyrrer læring av ny informasjon.

Question 13

Retrograd interferens

Answer 13

Ny læring forstyrrer gammel kunnskap.

Question 14

Hvor mange elementer kan holdes i STM?

Answer 14

To hovedperspektiv:
1. Miller: 7 ± 2 enheter = 5-9 (gjelder individuelle enheter).
2. Mathy og Feldman: Mente den sanne grensen for STM-kapasitet(digit span) er fire items/enheter (chunks).

Question 15

Digit span

Answer 15

Hvor mange sifre(items/enheter) en person kan huske og gjengi korrekt i STM.

Question 16

Chunking

Answer 16

Prosessen hvor sinnet deler større mengder informasjon opp i mindre enheter som er lettere å huske (holde i STM).

Question 17

Change detection

Answer 17

Måle kapasiteten til STM ved å bruke visuelle items som ikke kan verbaliseres (kan ikke rehearses(innøves) for å huskes).
- Resultat var fire items (støtter Mathy og Feldman).

Question 18

Hvor mye informasjon kan holdes i STM?

Answer 18

Noen forskere argumenterer for at mengde informasjon kan være en mer presis måleenhet for hva arbeidsminnet kan håndtere (enn items).
- Mengde informasjon: Totale informasjonen som må behandles i arbeidsminnet, er det en enkel stimulus eller mer detaljert?

Korrelerer med ideen om load theory: Jo mer kompleks stimuli, jo mindre plass har man for mer informasjon.
Jo mer kompelsk stimuli, jo mindre kan man holde i STM.
- Dynamisk: Kapasiteten for hvor mye informasjon vi kan holde på, kan endres avhengig av flere faktorer, som oppgavens kompleksitet og vår kognitive belastning.

Question 19

Arbeidshukommelse

Answer 19

Arbeidshukommelse er et system som strekker seg utover det å bare lagre informasjon (STM), men også manipulere den for komplekse oppgaver.
- Dynamisk: Kan betraktes som en bro mellom STM og LTM.

Question 20

Komponentene i arbeidshukommelse

Answer 20

• Fonologisk løkke: Fonologisk lager og artikulatorisk øving.
• Visouspatial kladdebok.
• Sentral eksekutiv.
• (Episodisk buffer)

Question 21

Fonologisk løkke

Answer 21

Verbal og auditiv informasjon.
- Fonologisk lager: Holder informasjonen i få sekunder.
- Artikulatorisk øving: Repetisjon, hindrer informasjonen fra å forsvinne fra lager.

Question 22

Visouspatial kladdebok

Answer 22

Visuell og romlig informasjon.

Question 23

Sentral eksekutiv

Answer 23

Kontrollstasjonen: Henter informasjon fra slavesystemene og langtidshukommelse og koordinerer, fordeler og veksler.
- Bruker selektiv oppmerksomhet for å velge hva som er viktig å rette fokus mot.

Question 24

Reading span task + Operation span task

Answer 24

Reading Span Task: Deltakere leser 2-7 setninger, hvor hver setning har 1 ord etter seg.
* Antall riktige ord deltakeren kan gjenkalle etter alle setninger er lest, er deltakerens arbeidsminnekapasitet.

Operation Span Task: Samme konsept, men med mattestykker.
* Antall ritkige ord deltakeren kan gjenkalle etter alle mattestykker er fullført, er deltakerens arbeidsminnekapasitet.

Question 25

Hvordan kunne Engle si at Reading- og Operation Span Task målte arbeidshukommelse?

Answer 25

Oppgavene måler arbeidshukommelse, da de krever høyere kognisjon. - Eksekutiv oppmerksomhet: Regulere (justere) oppmerksomheten, her må vi fokusere ut ordene som skal huskes. Selektiv oppmerksomhet. - Flytende intelligens: Bearbeiding og lagring av ny informasjon, problemløsning. Oppmerksomhetskapasitet.

Question 26

Tre fenomener som støtter ideen om et eget system spesialisert for verbalt materiale og språk (fonologisk løkke).

Answer 26

- Fonologisk likhetseffekt: Enklere å forvirre bokstaver som høres like ut enn å forvirre bokstaver som ser like ut. - Ordlengdeeffekt: Bedre hukommelse for korte ord. - Artikulatorisk undertrykkelse: Irrelevant lyd fører til redusering av hukommelse, tale forstyrrer øving/repetisjon... sensorisk interferens.

Question 27

# Visouspatial kladdebok Eksperiment: Holde en romlig stimuli i tankene.

Answer 27

- Det å både skulle holde bildet av bokstaven i arbeidsminne OG peke er begge visouspatiale oppgaver: overbelastning, vanskeligere. Holde bildet (visuell) og peke (romlig). - Holde bildet OG si indre/ytre i forhold til posisjon er lettere fordi det ikke blir en sensorisk interferens. Holde bildet (visuell) og si indre/ytre (tale(fonologisk løkke)). Illustrerer funksjonen til visouspatiale kladdebok: visuell + romlig.

Question 28

Kan forskjell i arbeidshukommelseskapasitet bety forskjell i evnen til å kontrollere oppmerksomhet?

Answer 28

Det er individuelle forskjeller i arbeidsminnekapasitet. Vogel et al.: ERP viste at personer med høy arbeidsminnekapasitet hadde en mer effektiv evne til å filtrere ut irrelevante informasjon (distraksjoner) sammenlignet med de med lav arbeidsminnekapasitet. - De med høy arbeidsminnekapasitet har bedre evner til å kontrollere oppmerksomheten og filtrere ut irrelevante stimuli. Understreker den viktige rollen til sentral eksekutiv systemet, som skal regulere og fordele høyere kognitive funksjoner (oppmerksomhet i dette tilfellet) med oppgaver.

Question 29

ERP

Answer 29

Hjernebølger som registreres via EEG. Signalene reflekterer hjernens respons på spesifikk stimuli (som ansikt). - Gir informasjon om tidspunktet spesifikke hendelser skjer: Gir derfor informasjon om hvor raskt eller effektivt en person behandler informasjon.

Question 30

Episodisk buffer

Answer 30

Episodisk buffer er den som utfører det sentral eksekutiv styrer skal skje. - Setter sammen informasjon: Samlingspunkt. - Lagrer informasjon midlertidig, før det brukes eller inntar LTM.

Question 31

Cowans modell for innebygde prosesser

Answer 31

1. Aktivert informasjon fra langtidsminnet. En type midlertidig lagringsplass i LTM. - Kan forstås som top-down (fra LTM). 2. Fokusert oppmerksomhet Informasjon innen feltet for oppmerksomhet. - Kan forstås som bottom-up (fra fokus i miljø). Støtter bedre ideen om hvordan arbeidsminne-prosesser er kartlagt til spesifikke hjerneområder (lokalisering), da det ikke er seperate buffere. - Eksempel: Prefrontal- og partietalområder = Selektiv oppmerksomhet og arbeidsminneytelse.

Question 32

Metoder som har blitt brukt for å studere forholdet mellom arbeidsminnet og hjernen.

Answer 32

1. Hjerneskader: Hvordan skade eller fjerning av prefrontale cortex påvirker evnen til å huske i kortere perioder. Eksempel: Ape: Greier ikke å holde på informasjon om hvilke fat som har mat etter forsinkelse. Viser at prefrontal cortex holder på informasjon. 2. Enkeltnevroner: Hvordan nevroner i prefrontal cortex fyrer fortsettende etter stimuli er borte. Illustrerer at spesifikke nevroner som fyrer holder på informasjonen i sekunder etter stimuli er borte. Apen demonstrerte også at den husket ved å flytte øynene sine til hvor firkanten egentlig var på skjermen. 3. fMRI forskning: Hjerneavbildning Prefrontal cortex fungerer som et slags "kontrollsenter" for arbeidsminnet, men andre hjerneområder spiller også viktige roller, spesielt når det gjelder de mer spesialiserte funksjonene i arbeidsminnet.

Question 33

Hvorfor involverer metodene for å studere forholdet mellom arbeidsminnet og hjernen alltid forsinkelse?

Answer 33

Fordi arbeidsminnet skal kunne holde på informasjon FOR Å løse oppgaver, da må informasjonen også bearbeides.

Question 34

To hovedkategorier som jobber sammen i arbeidsminnet.

Answer 34

1. Komponenter relatert til håndtering og prosessering av informasjon. Manipulerer og bearbeider informasjonen i arbeidsminnet. 2. Komponenter relatert til persepsjon og langtidsminnerepresentasjon. Leverer informasjonen til arbeidsminnet.

Question 35

Komponenter som er aktiv avhenger av...

Answer 35

- Type oppgave - Type sensorisk input - Behandlingsstadie

Question 36

Hva skjer under forsinkelses-fasen?

Answer 36

Forsinkelses-stadie: Perioden der en person holder på informasjon i arbeidsminnet før de skal hente den frem eller manipulere den videre. - Informasjonen holdes (basically bare) aktivt... så den er mulig å manipulere og brukes.

Question 37

Stress

Answer 37

Stress kan fungere som en belastning på arbeidsminnekapasitet. - Eliminere bekymringer kan redusere effekten av å "choke under press". 1. Skrive i 10 min om tanker/følelser. 2. Mindfulness.