Kapittel 9 Flashcards
Behaviorisme
Når var behaviorismens storhetstid?
1910-1960
hovedfokuset til behaviorismen
studere ytre atfeden, noe observerbart
Forutsetninger for behaviorismen
- liten entusiasme i den nye psykologien
- Hugo Munsterberg: rik på desimaler, fattig på ideer.
- krise i bevissthetspsykologi -> laboratoriet -> uenig i hva psykologi forsker på.
- objektivisme
de mest kjente innen dyreforskning
Thordike og pavlov
stimuli, respons forholdet
Bekhterev
en alternativ psykologi hvor atferd hos dyr og mennesker er en form for reflekser -> refleksologi
atferd versus mentale prosesser
a) mentale prosesser forklarer og forårsaker
b) ytre atferd indikerer bevissthet og mentale prosesser
John B Watson
Grunnleggeren av behaviorisme
han ville finne sansenes rolle når en rotte finner vei gjennom labyrint.
- hemmet ulike sanser, mente muskelsans (kinetisk) var sentral
s-r teori, objektivitet, fremskritt, atferdsobservasjon
behoviorismens metode
atferdsobservasjon:
- kontrolerte forhold
- laboratorieeksperinent
- dyreforskning
- skåre atferd
målet til behaviorismen
predikere og kontrollere atferd
- individets frihet og lykke
lik funksjonalistisk syn
behaviorismens begreper
7 viktige begreper
stimuli, respons, reflekser, vaner, diskriminasjon, emosjoner, subvokal tale (tenkning)
S-R teori
refleks til prototypen av all atferd.
konsekvenser:
- elementarisme: flere elementer i en kjede
- reaktiv organisme: reagerer kun til simuli
- periferalisme: ikke fokus på det sentrale
- spesifisitet: atferd knyttes direkte til utløsende stimuli
- assosiasjonisme: læring ved betinging (motsetning til pos forsterkning og thordike)
- enviromentalisme: lite rom for arvelighet
watson, gamle ideer erstattet med nye ord.
watson sin forskning
emosjonens opprinnelse
- hvilke stimuli til respons
lille albert eksperimentet
betinge frykt til rotte ved bruk av høy skremmende lyd -> redd for rotte og andre lignende objekter (generalisert frykt)
Mary Cover Jones: peter
peter var livredd for kaniner. Ble vist kaniner mens han satt trygt og spiste, bevegde kanin nærmere og etterhvet ble frykten avbetinget -> desensitiviteringsprosedyre (atferdsterapi)
1924
kritisert for:
overfladisk, forenklet, materialistisk, mekanistisk = lite menneskelig
Karl Lashley
kritikk
hemmet kinetisk sans ved nevrokirurgiske inngrep på rotter som watson mente var sentral -> demed motbevist,
konkluderte med massevirkningsprinsippet = hvor stor grad av hjernevevet som er ødelagt bestemmer om assoiasjon skjer eller ikke
akvipotensialitetsprinsippet
alle deler av storhjernen har samme mulighet til å assosiere
medfødte egenskaper
senere eksperimenter viser oss at vi har en medfødt frykt for edderkopper eller slanger som gjør at det er lettere å betinge frykt for disse enn f.eks. klosser
neobehaviorisme
age of theory, vekt på evolusjon, S-R, atferdspsykologi og læringsteori
1930-60
læringspsykologiens grunnbegreper
Stimuli, respons, forsterkning, ekstinksjon, generalisering og diskriminering
Pavlov
Thorndikes virkningslov
forsterkning: rotter unngår støtet som man har lært er dær ved et signal. fortsetter atferden selv etter støt avtar
unngåelsesbetingning og fluktbetingning
skille mellom to typer betingningslæring
○ Betingning av type 1 og type 2 (Konorski og Miller)
○ Læring av type S og type R (skinner)
○ Respondent vs operant (skinner)
○ Klassisk vs instrumentell betingning (Hilgard og Marquis)
○ Sign learning vs solution learning (Mowrer)
Tolmans kognitive læringsteori
atferd som målrettet
- mellomliggende variabler
- woodworth: S-O-R modell (ikke begrense oss til det observerbare)
- tolman og Honzik: latent (skjult) læring
gestalt
Hulls atferdssystem
hypotetisk deduktivt system
- reaksjonspotensialet: måle tendens
- motivasjon, læring, fradrag og hemning
- drifkraft -> stimuli, indre og ytre vekker drivkraft
- motivasjon fører til atferd hvis organismen vet hva den skal gjøre
- sHr = habit strength