Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Sykdomslære > kapittel 8: Lungesykdommer > Flashcards

kapittel 8: Lungesykdommer Flashcards

1
Q

Hva er forskjønnelse?

A

Forskjølelse er en virusinfeksjon i de øvere luftveiene.

  • moderat celleskade. –> betennelsesreaksjon.
  • lokalisert til nesehulen svelget

Den påfølgende akutte betennelsesreaksjonen fører til
–> ødemer og økt slimproduksjon= tett og rennende nese.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Opphav av snør

A

hvite blodceller tar etter hvert livet av viruspartiklene, og gir sammen med døde epitelceller og slim snør.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Symptomer på forkjølelse

A
  • Sår hals
  • Hoste
  • Tett nese
  • Hodepine
  • Moderat feber
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Symptomlindring\ forebygge bakteriel infeksjon

A

Tett nese–> slimhinnesvellende, nesedråpe med adrenalineffekt ( oksymetazolin)

Hodepine og feber–> Paracetamol

Hoste –> Hostedempende ved tørrhoste: ulike opioider (etylonrfin). Hoste er en naturlig forsvarsmekanisme som reser luftveiene for slim

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Bihulebetennelse\ sinusitt

A
  • Skylde ofte bakterievekst etter forkjølelse.
  • Bihulebetennelse etter sinusitt oppstår når de trange åpningene mellom bihulene og nesehulen blokkeres.
  • hovne slimhinner, tette åpninger, undertrykker, pga. forkjølelse, fører det til lokaloksygen mangel som igjen fører til slim og døde celler hoper seg opp.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Symtommer på bihulebetennelses\ sinusitt

A

Smerter i bihulene som er infisert…

  1. I overkjeven 3. Tannsmerter
  2. Øynesmerter 4. Smerter mellom øynene
  • Pannehodepine
  • forverring av smerter ved framoverbøying
  • tett nese
  • hoste
  • Redusert almentilstand
  • Feber
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Diagnostikk

A

Dyp neseprøve ( dyrkning fra øvre del av svelget)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sinusitt behandling

A
  1. Nesedråper
    • Gjenopprette drenasjon: slimhinneavsvelende (
      adrenalinlignende virkning)
    • Evt. glukokortikoid for å dempe betennelsen og
      hevelsen
  2. Evt antibiotika
    • streptococcus pneumonia-gramposetive: Fenoksymetypenicllin
    • Hamophilus influenzae-gramnegative: kan bli nødvendig med amoksicillin
  3. Paracetamol
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Halsbetennelse

A

halsbetennelse kan skyldes virus eller bakterie

  • infeksjon i svelget og mandlene ( tonillae palatinae) med:
    • streptococus pyognes
    • epstein barr- virus + andre virus
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Symptomer på halsbetennelse

A

sår hals
moderat feber
redusert almentilstand
rødhet i svelget og på mandlene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Undersøkelse av halsbetennelse

A

hurtigtester
dyrkning
indirekte mikrobiologisk undersøkelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Behandling av halsbetennelse

A

antibiotika ( ved bakteriell infeksjon)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Akutt laryngitt- falsk krupp

A

falsk krupp skyldes hindret luftpassasje i området under stemmeplaten som følge av infeksjon med parainfluensa = influensa med parainfluensavirus som gir akutt betennelsesreaksjon i slimhinnen under stemmeplaten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Symptomer på falsk krupp

A

moderat inspiratorisk stridor
heshet
gjøende hoste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

behandling av falsk krupp

A

Tiltak for å dempe ødemer og sekrasjon

  • kald luft
  • inhalasjon med adrenalin
  • systemisk glukokortikoder
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Akutt epiglottit

A
  • Infeksjon med Hemophilus influenzae type b i strupelokket
  • Akutt epiglottitt kan føre til kveling og sepsis
  • karftig karftig infeksjonstegn
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

undersøkelse av akutt epiglottit

A

-

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Symtommer ved akutt epiglottit

A 
Kraftig inspiratorisk stridor 
Skiling 
Høy feber 
Dårlig allmenntilstand 
Cyanose 
Rød, hvoven epiglottis ved inspeksjon i munnhulen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Behandling ved akutt epiglottit

A

Akutt tiltak

  • Antibiotika
  • intubasjon

Forebyggende tiltak
- Vaksinering mot H.influenzae type b

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Lungebetennelse - PNEUMONI

A

Bakteriell pneumoni ( bakteriell lungebetennelse

viruspneuonia ( viral lungebetennelse)

Kjemisk pneumoni ( kjemisk lungebetennelse) 
- asprasjon til lungene med kjemisk irratasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Bakteriell pneumoni

A

Aktuelle bakterier

  • Streptococus pneumoniae ( pneumokokker )
      • gramposetiv kokk
      • vanligst hos ellers friske mennesker
  • Gramnegative staver
      • Hamophilus influenae, E.coli, klebsiella pneumoniae
      • vanligst hos kronisk lungesykdom og svekkede pasienter
  • straphylococcus aureus
      • små barn og eldre, særlig etter viruspneumonia, f.eks influensa
  • mycoplasma pneumonia, chlamydophila pneumoniae
      • Atypisk pneumoni
      • Langtrukket forløp med tørrhoste og lettere allmennsymtommer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Patofysiologi ved bakterielle pneumoni

A
  • Akutt betennelses reaksjon i lungevevet
  • alveoler fylles med puss ( hemmet gasstransport) :
    > hvite blodceller, vevesrester, døde bakterier, betennelseseksudat –> svekket ventilasjon og diffusjon

Hemmet gasstransport:

  • Hoste sørger for opprensing–> ekspektorat
  • Bakterier kan spres til blodet–> sepsis
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Symtommer ved bakteriell pneunomi

A
  • Dyspne
  • Feber
  • Hoste
  • Gulgrønt\ blodig ekspektoat (spytt)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Diagnostikk ved bakteriell pnumoni

A
  • Blodprøver
    > For høyede verdier for leukocytter og CRP
  • Røntgen thorax ( viser pneumoni i høyere midtlapp) : typiske infiltrater
  • dyrkning av ekspektorat og blod prøve
  • telle respirasjonsfrekvens og blodgassanalyse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Behandling ved bakteriell pneumoni

A

> Antibiotika
- viktig å komme i gang så fort iagnosen er rimelig sikker
> peroralt fenoksystemtylpenicillin- eks. apocillin

> Andre antibiotika ved gramnegative bakterier, mycoplasma, chlamydia eller penicillinallergi

Pneumokokkvaksnine

  • delvis effektiv
  • anbefales til alle over 65 år og de med fjernet mitt.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Pencillinets virkning på ulike bakterieceller

A
  • Fenoksymetylpencillin og benzylpencillin hindrer proteoglykansyntesen hos –> Gramposetive bakterier
  • Bredspektred penicilliner trenger inn til proteglykanlaget i –> Gramposetive bakterier
27
Q

Antibiotika ved lungebetennelse

A
  1. Penicillin
  2. Aminoglykosider
  3. Tetracycliner, Makrolider
28
Q

Penicillin

A

> Vanligste penicilliner

 - Fenoksymetypenicillin (penicillin V) - peroralt 
  - Benzylpenicillin ( penicillin G) - parenteralt

> Bredspektred penicilliner
- økt effekt mot Gram-negative bakterier–> eks. Ampicillin, amoxicillin, mecillinam

> Penicillinasestabile penicilliner
- brukes mot penicillinase - prosuderende –> staph. aureus ( glue stafylokokker)

Begrep
> penicillinase= enzym som spaltter penicillin og gir penicillinresistens mot bakteriene–> eks. kloksacillin, dikloksacillin

29
Q

Aminoglykosider

A

> Bredspektred

- Brukes i.v ved Gram-negative stavbakterier til svekked pasienter med samme benzylpenicillin i.v

30
Q

Tetracycliner, Makrolider

A

> Har efekt mot Mycoplasma og Chlamydophila

> Brukes ved atypisk pneumoni

31
Q

Viral lungebetennelse\ viruspneumoni

A

> Virusinfeksjon i luftveiene som brer seg ned i lungene.
Viral infeksjon i alveolene. En vanlig mikroorganisme er influensavirus. Sekundær bakteriell infeksjon er vanlig.
vanlig luftveisvirus:
- Adenovirus
- Respiratorisk syncytialt virus (Rs-virus)
- influensa virus
Ofte beskjedne symtomer og funn.

32
Q

Symtomer \tegn ved viral lungebetennelse

A

> Dyspne
Moderat feber
Lett redusert allmentilstand

33
Q

Undersøkelse ved viral lungebetennelse

A

Rtg. thorax

Betennelsesmakører

34
Q

Behandling ved viral lungebetennelse

A

> Inhalasjon med zanamivir ( bare ved influensa)
forebyggende tiltak
- Influensavaksine

35
Q

Kjemisk lungebetennelse

A

> Celleskade i alveolene på grunn av inhalasjon av mageinnhold, Petrolemusprodukter eller mekonium
–> væske eller andre stoffer dras ned i lungene.

36
Q

Suplerende undersøkelser

A

> Rtg. thorax

37
Q

Behandling ved kjemisk lungebetennelse

A 
> Antibiotika 
> Tiltak for å bedre gassveksling 
    - oksygentilførsel 
    - Mekanisk ventilasjonsstøtte 
> Tiltak for å dempe ødemer og sekrasjon 
     - Glukokortikoider 
> Forebyggende tiltak 
     - stabift sideleie hos bevisstløse
38
Q

Tuberkulose

A

> Infeksjon ved Mycobacterium tuberculosis i et avsnitt av lungene

> Avhangig av responsen fra infeksjonsforsvaret kan pasientene utvikle
- ‘’ innkaslet’’ infeksjonen til øverige deler av lungene og andre organer

> Hos pasienter med ‘‘inkapslet’’ infeksjon kan sykdommene reaktiviseres på et senere tidspunkt

39
Q

Tuberkulose Del 2

A

> Overføres med luftsmitte i lungene
Fagocytters av makrofager, men blir ikke drept
Lager kronisk betennelse og innkapsles i bindevev
T-lymfocytter i lokale lymfeknuter blir aktiviteter og bidrar til å holde infeksjonene i sjekk. ¨
ved sennere svekkelse av infeksjonsforsvaret, kan infeksjonen reaktivers.

40
Q

Symtommer ved tuberkoluse

A

> Hoste (ofte med blod)
Langvarig, høy feber
kronisk dårlig allmentilstand
Fremmedlyder ved lungeauskultasjon

41
Q

Suplerende undersøkelser ved tuberkulose

A

> Rtg. thorax
Betennelsesmarkører
mikroskopi og dyrkning av ekspektorat
mantoux prøve

42
Q

Behandling av tuberkulose

A

> Kombinasjon av flere spesial-antibiotika –> rifamoicin,isoniazid

> forebyggende tiltak

- BCG-vaksine 
- oppsporing 
- Isolering 
- Behandling av smittekilder
43
Q

Cystisk fibrose

A

> Ikke en infeksjonssyksom, men desponerer for hyppige lungeinfeksjoner

> Recessitv arvelig defekt i et protein som regulerer osmotisk vanntransport, slik at kroppens sekreter blir seige.
seigt slim i lungene
- Økt luftveismotstand og hemmet ventalasjon.
- sekretstagnasjon som gir akutte og kroniske bakterielle infeksjoner og tarm gir malabsorbasjon, leverskade og forstoppelse.

44
Q

Behandling av lungekomplikasjoner

A

> Lungefysioterapi

> Slimløsende medikamenter

> Antibiotika i høyre doser ved minste tegn til lungebetennelse.

45
Q

Astma

A

Astma er en obstruktiv lungesykdomm
obstruksjon= hindring
- obstruktiv lungesykdom kjennetegnes av økt motstand mot luftstrømmen spesielt ved utpust.
Astma er en betennelsessykom.
luftveiene ved astma er lit kroniskbetennte helle tiden
–> betennelsen:
> hyperaktive –> reagrere lett på små stimuli
> økt inflemasjon med økt luftveisobstruksjon
= Astmaanfall
- typisk: forlenget pipende ekspirium

46
Q

Astma del 2

A

Anfallsivs opptrendende pustebesvær som følge av obstruksjon av de små (perifere) lungeveiene.

47
Q

hva skyldes obstruksjon (Astma)?

A

det skyldes episoder med betennelse i små bronkier og bronkioler, som går…
1. ØDEM (hevelse) i slimhinnen,
2. Økt SLIMREAKSJON
og
3. SAMMENTREKNING i glatt muskulatur i bronkieveggen

48
Q

Hvilken to hovedmekanismer skyldes

A
  1. Allergi
    > Det er vanligst hos barn
2. bronkial hyperreaktivitet 
     > Det vanligst hos voksne 
     > Hyperreaktivitet gjør at betennelsen kan utløses av irritanter som 
      - kald luft 
      - infeksjoner 
      - fysisk anstrengelse 
      - støv, røyk osv
49
Q

Observasjon av astma pasienter

A

Hoste, sliming i bryst. varierende styrke og hyppighet av symptomer. ofte verst om natten og morgenen.

Kvelingsformmelse og angst ved sterkere pustebesvær , hvis alvorlig oksygenmangel. dette fører til økt muskelarbeid ved respirasjon og økt oksygenforbruket.

50
Q

Astma symptomer hos barn

A
  • Ofte mest hoste, verst om natten\morgenen
  • Rask pust
  • inndragninger på torax ved inspirasjon
  • piping og sukling
51
Q

Tegn ved astmaanfall

A
  • Forlanget ekspirium
  • pipelyder ved akutsituasjon
  • økt respirasjonsfrekvens
  • bruk av ekspirasjonsmusklatur
52
Q

Diagnose ( astma)

A
  • sykehistorie
  • symtombeskrivelse
  • evt. allergiutredning
  • Spirometri: obstruksjon?
    > PEF
    > FEV1
  • pulsoksymeter og blodgasser ved akutt
53
Q

SYMTOMBESKRIVELSE OG GRADERING

A
  1. MILD (lett)
    - mild åndenød i hvile uten særlig påviket begrensning av fysisk aktivitet. Kan ligge ned. Moderat til rikelig med piping i brystet.
  2. MODERAT
    - påtagelig begrenset fysisk aktivitet. pasienten vil sitte. Bruker aksessorisk respirasjonsmuskler. Vanligvis rikelig med pipelyder.
  3. ALVORLIG
    - Helt eller delvis immobilisert pasient. liggende stilling er ofte umulig. uttalt bruk av aksessorisk respirasjonsmusklatur. Rikelig med pipelyder eller i meget alvorlig tilfeller avtagende mengde pipelyder.

med tiltagende alvorlighetsgrad sees økende hjerte-respirasjonsfrekvens samt synkende PEF-eller FE1-verdi og 02 - metning. Måling av disse veriable bør derfor inngå i undersøkelsen av pasienten utslitt eller konfus pasient som ikke kan snakke trenger rask behandling og transport til intensivavdeling.

54
Q

Spirometri ved…

A

a) normale lunger,
b) restriktive lungesykdomer og
c) obsruktiv lungesykdommer

55
Q

Behandling ved astma

A
  • informasjon om sykdommen og behandling
  • slutte å røyke. unngå andre utløsende faktorer
  • væsketilførsel ved dehydrering
    . tverrfaglig rehabilitering, tilpasning av hjemmet.
56
Q

Ikke-medikamentell behandling, mild og moderat astma

A
  • Reduksjon av luftforurensning
    > Aktiv og passiv røyking må unngås
    > støvbeskytende tiltak. God ventilasjon
  • Unngå smitte
    > kan utløse og forvere bronkkial astma
57
Q

Inhalasjonsallergier (astma)

A

innendørs: kalt, husstøvmidd og muggsopp

58
Q

Tiltak ved mildd allerg (astma)

A

ventiler soverommet godt og heng sengetøyet regelmessig ut .

59
Q

Kroppsstiling ved moderat astmaanfall

A
  • stå og fikser skulderbuen med armene–> bruk respiratoriske hjelpemuskulatur.
  • sengeliggende pasienter: leie med høy overkropp fordelaktiv
  • barn skal innta en kroppstilling de selv synes er best for dem
60
Q

Fysisk aktivitet ( astma)

A
  • legemiddelbehandling må tilpasse slik at aktiviteter ikke provoserer astmaanfall.
  • -> Langsom oppvarming (dobbelt så lang tid som vanlig )
  • Fullgod beskyttelse mot anstrengelsesutløset astma er et godt er et godt mål på god behandling.
61
Q

Medikamenter ved astma

A
  1. Adrenerge beta-2-resptoragonister
    > Relanserer glatt musklatur, slik at bronkiene utvides.
    > Virker også mot betennelsen og slim opphopingen.
    > Raskt innsettende, kortvarig virkning eller langsomt innsettende, langvarig.
  2. Glukokortikoider til inhalasjon
    > Motvirker betennelsesreaksjon
    > Reduserer ødem
    > Vedlikeholdsbehandling
  3. Andre betennelsesdempende medikamenter
    > Leuktrienatagonister (montelukast). –> Både ved allergisk og kromolikat: ved allergisk utløst astma
  4. Anti-IgE-antistoffer
    > Ved alvorlig allergisk astma
  5. Antikolinerge legemidler
    >Reduserer kontraksjon ved bronkial-muskulatur.
62
Q

Behandlingstrapp ved astma

A

TRINN 1
> En korttidsvirkende beta-2-resptoragonister til inhalasjon ved behov

TRINN 2
> Som trinn 1 + regelmesig bruk av glukokkortikoid til inhalasjon

TRINN 3
> Som trinn 2+ regelmessig bruk av en langvirkende beta-2-resptoragonister til inhalasjon

TRINN 4
>Som trinn 3+ en leukortrienreseptorantagonist, et antikolinergt middel til inhalasjon, teofyllin eller en peroral beta-2-resptoragonist

TRINN 5
>Som trinn 4+ et peroralt glukokortikoid

63
Q

Medikamenter ved astma - Administasjon

A

Medikamenter gis som:
- Inhalasjon: Når lokale virkning er effektivt kan gis i inhalator eller gjennom forstøver. Lett vint, men kommer ikke så godt farm til obstruksjonen.

  • Tabletter
  • Intravenøst: Ved akutt forverring der inhalasjon kan være utilstrekkelig.

> forstøverapparat: Minder partikler, som letter når fremm til de trange partiene perifert i de nedre luftveiene.

Sykdomslære (9 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions