kapittel 8: Lungesykdommer Flashcards
Hva er forskjønnelse?
Forskjølelse er en virusinfeksjon i de øvere luftveiene.
- moderat celleskade. –> betennelsesreaksjon.
- lokalisert til nesehulen svelget
Den påfølgende akutte betennelsesreaksjonen fører til
–> ødemer og økt slimproduksjon= tett og rennende nese.
Opphav av snør
hvite blodceller tar etter hvert livet av viruspartiklene, og gir sammen med døde epitelceller og slim snør.
Symptomer på forkjølelse
- Sår hals
- Hoste
- Tett nese
- Hodepine
- Moderat feber
Symptomlindring\ forebygge bakteriel infeksjon
Tett nese–> slimhinnesvellende, nesedråpe med adrenalineffekt ( oksymetazolin)
Hodepine og feber–> Paracetamol
Hoste –> Hostedempende ved tørrhoste: ulike opioider (etylonrfin). Hoste er en naturlig forsvarsmekanisme som reser luftveiene for slim
Bihulebetennelse\ sinusitt
- Skylde ofte bakterievekst etter forkjølelse.
- Bihulebetennelse etter sinusitt oppstår når de trange åpningene mellom bihulene og nesehulen blokkeres.
- hovne slimhinner, tette åpninger, undertrykker, pga. forkjølelse, fører det til lokaloksygen mangel som igjen fører til slim og døde celler hoper seg opp.
Symtommer på bihulebetennelses\ sinusitt
Smerter i bihulene som er infisert…
- I overkjeven 3. Tannsmerter
- Øynesmerter 4. Smerter mellom øynene
- Pannehodepine
- forverring av smerter ved framoverbøying
- tett nese
- hoste
- Redusert almentilstand
- Feber
Diagnostikk
Dyp neseprøve ( dyrkning fra øvre del av svelget)
Sinusitt behandling
- Nesedråper
- Gjenopprette drenasjon: slimhinneavsvelende (
adrenalinlignende virkning) - Evt. glukokortikoid for å dempe betennelsen og
hevelsen
- Gjenopprette drenasjon: slimhinneavsvelende (
- Evt antibiotika
- streptococcus pneumonia-gramposetive: Fenoksymetypenicllin
- Hamophilus influenzae-gramnegative: kan bli nødvendig med amoksicillin
- Paracetamol
Halsbetennelse
halsbetennelse kan skyldes virus eller bakterie
- infeksjon i svelget og mandlene ( tonillae palatinae) med:
- streptococus pyognes
- epstein barr- virus + andre virus
Symptomer på halsbetennelse
sår hals
moderat feber
redusert almentilstand
rødhet i svelget og på mandlene
Undersøkelse av halsbetennelse
hurtigtester
dyrkning
indirekte mikrobiologisk undersøkelse
Behandling av halsbetennelse
antibiotika ( ved bakteriell infeksjon)
Akutt laryngitt- falsk krupp
falsk krupp skyldes hindret luftpassasje i området under stemmeplaten som følge av infeksjon med parainfluensa = influensa med parainfluensavirus som gir akutt betennelsesreaksjon i slimhinnen under stemmeplaten
Symptomer på falsk krupp
moderat inspiratorisk stridor
heshet
gjøende hoste
behandling av falsk krupp
Tiltak for å dempe ødemer og sekrasjon
- kald luft
- inhalasjon med adrenalin
- systemisk glukokortikoder
Akutt epiglottit
- Infeksjon med Hemophilus influenzae type b i strupelokket
- Akutt epiglottitt kan føre til kveling og sepsis
- karftig karftig infeksjonstegn
undersøkelse av akutt epiglottit
-
Symtommer ved akutt epiglottit
Kraftig inspiratorisk stridor Skiling Høy feber Dårlig allmenntilstand Cyanose Rød, hvoven epiglottis ved inspeksjon i munnhulen
Behandling ved akutt epiglottit
Akutt tiltak
- Antibiotika
- intubasjon
Forebyggende tiltak
- Vaksinering mot H.influenzae type b
Lungebetennelse - PNEUMONI
Bakteriell pneumoni ( bakteriell lungebetennelse
viruspneuonia ( viral lungebetennelse)
Kjemisk pneumoni ( kjemisk lungebetennelse) - asprasjon til lungene med kjemisk irratasjon
Bakteriell pneumoni
Aktuelle bakterier
- Streptococus pneumoniae ( pneumokokker )
- gramposetiv kokk
- vanligst hos ellers friske mennesker
- Gramnegative staver
- Hamophilus influenae, E.coli, klebsiella pneumoniae
- vanligst hos kronisk lungesykdom og svekkede pasienter
- straphylococcus aureus
- små barn og eldre, særlig etter viruspneumonia, f.eks influensa
- mycoplasma pneumonia, chlamydophila pneumoniae
- Atypisk pneumoni
- Langtrukket forløp med tørrhoste og lettere allmennsymtommer
Patofysiologi ved bakterielle pneumoni
- Akutt betennelses reaksjon i lungevevet
- alveoler fylles med puss ( hemmet gasstransport) :
> hvite blodceller, vevesrester, døde bakterier, betennelseseksudat –> svekket ventilasjon og diffusjon
Hemmet gasstransport:
- Hoste sørger for opprensing–> ekspektorat
- Bakterier kan spres til blodet–> sepsis
Symtommer ved bakteriell pneunomi
- Dyspne
- Feber
- Hoste
- Gulgrønt\ blodig ekspektoat (spytt)
Diagnostikk ved bakteriell pnumoni
- Blodprøver
> For høyede verdier for leukocytter og CRP - Røntgen thorax ( viser pneumoni i høyere midtlapp) : typiske infiltrater
- dyrkning av ekspektorat og blod prøve
- telle respirasjonsfrekvens og blodgassanalyse
Behandling ved bakteriell pneumoni
> Antibiotika
- viktig å komme i gang så fort iagnosen er rimelig sikker
> peroralt fenoksystemtylpenicillin- eks. apocillin
> Andre antibiotika ved gramnegative bakterier, mycoplasma, chlamydia eller penicillinallergi
Pneumokokkvaksnine
- delvis effektiv
- anbefales til alle over 65 år og de med fjernet mitt.
Pencillinets virkning på ulike bakterieceller
- Fenoksymetylpencillin og benzylpencillin hindrer proteoglykansyntesen hos –> Gramposetive bakterier
- Bredspektred penicilliner trenger inn til proteglykanlaget i –> Gramposetive bakterier
Antibiotika ved lungebetennelse
- Penicillin
- Aminoglykosider
- Tetracycliner, Makrolider
Penicillin
> Vanligste penicilliner
- Fenoksymetypenicillin (penicillin V) - peroralt - Benzylpenicillin ( penicillin G) - parenteralt
> Bredspektred penicilliner
- økt effekt mot Gram-negative bakterier–> eks. Ampicillin, amoxicillin, mecillinam
> Penicillinasestabile penicilliner
- brukes mot penicillinase - prosuderende –> staph. aureus ( glue stafylokokker)
Begrep
> penicillinase= enzym som spaltter penicillin og gir penicillinresistens mot bakteriene–> eks. kloksacillin, dikloksacillin
Aminoglykosider
> Bredspektred
- Brukes i.v ved Gram-negative stavbakterier til svekked pasienter med samme benzylpenicillin i.v
Tetracycliner, Makrolider
> Har efekt mot Mycoplasma og Chlamydophila
> Brukes ved atypisk pneumoni
Viral lungebetennelse\ viruspneumoni
> Virusinfeksjon i luftveiene som brer seg ned i lungene.
Viral infeksjon i alveolene. En vanlig mikroorganisme er influensavirus. Sekundær bakteriell infeksjon er vanlig.
vanlig luftveisvirus:
- Adenovirus
- Respiratorisk syncytialt virus (Rs-virus)
- influensa virus
Ofte beskjedne symtomer og funn.
Symtomer \tegn ved viral lungebetennelse
> Dyspne
Moderat feber
Lett redusert allmentilstand
Undersøkelse ved viral lungebetennelse
Rtg. thorax
Betennelsesmakører
Behandling ved viral lungebetennelse
> Inhalasjon med zanamivir ( bare ved influensa)
forebyggende tiltak
- Influensavaksine
Kjemisk lungebetennelse
> Celleskade i alveolene på grunn av inhalasjon av mageinnhold, Petrolemusprodukter eller mekonium
–> væske eller andre stoffer dras ned i lungene.
Suplerende undersøkelser
> Rtg. thorax
Behandling ved kjemisk lungebetennelse
> Antibiotika
> Tiltak for å bedre gassveksling
- oksygentilførsel
- Mekanisk ventilasjonsstøtte
> Tiltak for å dempe ødemer og sekrasjon
- Glukokortikoider
> Forebyggende tiltak
- stabift sideleie hos bevisstløseTuberkulose
> Infeksjon ved Mycobacterium tuberculosis i et avsnitt av lungene
> Avhangig av responsen fra infeksjonsforsvaret kan pasientene utvikle
- ‘’ innkaslet’’ infeksjonen til øverige deler av lungene og andre organer
> Hos pasienter med ‘‘inkapslet’’ infeksjon kan sykdommene reaktiviseres på et senere tidspunkt
Tuberkulose Del 2
> Overføres med luftsmitte i lungene
Fagocytters av makrofager, men blir ikke drept
Lager kronisk betennelse og innkapsles i bindevev
T-lymfocytter i lokale lymfeknuter blir aktiviteter og bidrar til å holde infeksjonene i sjekk. ¨
ved sennere svekkelse av infeksjonsforsvaret, kan infeksjonen reaktivers.
Symtommer ved tuberkoluse
> Hoste (ofte med blod)
Langvarig, høy feber
kronisk dårlig allmentilstand
Fremmedlyder ved lungeauskultasjon
Suplerende undersøkelser ved tuberkulose
> Rtg. thorax
Betennelsesmarkører
mikroskopi og dyrkning av ekspektorat
mantoux prøve
Behandling av tuberkulose
> Kombinasjon av flere spesial-antibiotika –> rifamoicin,isoniazid
> forebyggende tiltak
- BCG-vaksine - oppsporing - Isolering - Behandling av smittekilder
Cystisk fibrose
> Ikke en infeksjonssyksom, men desponerer for hyppige lungeinfeksjoner
> Recessitv arvelig defekt i et protein som regulerer osmotisk vanntransport, slik at kroppens sekreter blir seige.
seigt slim i lungene
- Økt luftveismotstand og hemmet ventalasjon.
- sekretstagnasjon som gir akutte og kroniske bakterielle infeksjoner og tarm gir malabsorbasjon, leverskade og forstoppelse.
Behandling av lungekomplikasjoner
> Lungefysioterapi
> Slimløsende medikamenter
> Antibiotika i høyre doser ved minste tegn til lungebetennelse.
Astma
Astma er en obstruktiv lungesykdomm
obstruksjon= hindring
- obstruktiv lungesykdom kjennetegnes av økt motstand mot luftstrømmen spesielt ved utpust.
Astma er en betennelsessykom.
luftveiene ved astma er lit kroniskbetennte helle tiden
–> betennelsen:
> hyperaktive –> reagrere lett på små stimuli
> økt inflemasjon med økt luftveisobstruksjon
= Astmaanfall
- typisk: forlenget pipende ekspirium
Astma del 2
Anfallsivs opptrendende pustebesvær som følge av obstruksjon av de små (perifere) lungeveiene.
hva skyldes obstruksjon (Astma)?
det skyldes episoder med betennelse i små bronkier og bronkioler, som går…
1. ØDEM (hevelse) i slimhinnen,
2. Økt SLIMREAKSJON
og
3. SAMMENTREKNING i glatt muskulatur i bronkieveggen
Hvilken to hovedmekanismer skyldes
- Allergi
> Det er vanligst hos barn
2. bronkial hyperreaktivitet
> Det vanligst hos voksne
> Hyperreaktivitet gjør at betennelsen kan utløses av irritanter som
- kald luft
- infeksjoner
- fysisk anstrengelse
- støv, røyk osv
Observasjon av astma pasienter
Hoste, sliming i bryst. varierende styrke og hyppighet av symptomer. ofte verst om natten og morgenen.
Kvelingsformmelse og angst ved sterkere pustebesvær , hvis alvorlig oksygenmangel. dette fører til økt muskelarbeid ved respirasjon og økt oksygenforbruket.
Astma symptomer hos barn
- Ofte mest hoste, verst om natten\morgenen
- Rask pust
- inndragninger på torax ved inspirasjon
- piping og sukling
Tegn ved astmaanfall
- Forlanget ekspirium
- pipelyder ved akutsituasjon
- økt respirasjonsfrekvens
- bruk av ekspirasjonsmusklatur
Diagnose ( astma)
- sykehistorie
- symtombeskrivelse
- evt. allergiutredning
- Spirometri: obstruksjon?
> PEF
> FEV1 - pulsoksymeter og blodgasser ved akutt
SYMTOMBESKRIVELSE OG GRADERING
- MILD (lett)
- mild åndenød i hvile uten særlig påviket begrensning av fysisk aktivitet. Kan ligge ned. Moderat til rikelig med piping i brystet. - MODERAT
- påtagelig begrenset fysisk aktivitet. pasienten vil sitte. Bruker aksessorisk respirasjonsmuskler. Vanligvis rikelig med pipelyder. - ALVORLIG
- Helt eller delvis immobilisert pasient. liggende stilling er ofte umulig. uttalt bruk av aksessorisk respirasjonsmusklatur. Rikelig med pipelyder eller i meget alvorlig tilfeller avtagende mengde pipelyder.
med tiltagende alvorlighetsgrad sees økende hjerte-respirasjonsfrekvens samt synkende PEF-eller FE1-verdi og 02 - metning. Måling av disse veriable bør derfor inngå i undersøkelsen av pasienten utslitt eller konfus pasient som ikke kan snakke trenger rask behandling og transport til intensivavdeling.
Spirometri ved…
a) normale lunger,
b) restriktive lungesykdomer og
c) obsruktiv lungesykdommer
Behandling ved astma
- informasjon om sykdommen og behandling
- slutte å røyke. unngå andre utløsende faktorer
- væsketilførsel ved dehydrering
. tverrfaglig rehabilitering, tilpasning av hjemmet.
Ikke-medikamentell behandling, mild og moderat astma
- Reduksjon av luftforurensning
> Aktiv og passiv røyking må unngås
> støvbeskytende tiltak. God ventilasjon - Unngå smitte
> kan utløse og forvere bronkkial astma
Inhalasjonsallergier (astma)
innendørs: kalt, husstøvmidd og muggsopp
Tiltak ved mildd allerg (astma)
ventiler soverommet godt og heng sengetøyet regelmessig ut .
Kroppsstiling ved moderat astmaanfall
- stå og fikser skulderbuen med armene–> bruk respiratoriske hjelpemuskulatur.
- sengeliggende pasienter: leie med høy overkropp fordelaktiv
- barn skal innta en kroppstilling de selv synes er best for dem
Fysisk aktivitet ( astma)
- legemiddelbehandling må tilpasse slik at aktiviteter ikke provoserer astmaanfall.
- -> Langsom oppvarming (dobbelt så lang tid som vanlig )
- Fullgod beskyttelse mot anstrengelsesutløset astma er et godt er et godt mål på god behandling.
Medikamenter ved astma
- Adrenerge beta-2-resptoragonister
> Relanserer glatt musklatur, slik at bronkiene utvides.
> Virker også mot betennelsen og slim opphopingen.
> Raskt innsettende, kortvarig virkning eller langsomt innsettende, langvarig. - Glukokortikoider til inhalasjon
> Motvirker betennelsesreaksjon
> Reduserer ødem
> Vedlikeholdsbehandling - Andre betennelsesdempende medikamenter
> Leuktrienatagonister (montelukast). –> Både ved allergisk og kromolikat: ved allergisk utløst astma - Anti-IgE-antistoffer
> Ved alvorlig allergisk astma - Antikolinerge legemidler
>Reduserer kontraksjon ved bronkial-muskulatur.
Behandlingstrapp ved astma
TRINN 1
> En korttidsvirkende beta-2-resptoragonister til inhalasjon ved behov
TRINN 2
> Som trinn 1 + regelmesig bruk av glukokkortikoid til inhalasjon
TRINN 3
> Som trinn 2+ regelmessig bruk av en langvirkende beta-2-resptoragonister til inhalasjon
TRINN 4
>Som trinn 3+ en leukortrienreseptorantagonist, et antikolinergt middel til inhalasjon, teofyllin eller en peroral beta-2-resptoragonist
TRINN 5
>Som trinn 4+ et peroralt glukokortikoid
Medikamenter ved astma - Administasjon
Medikamenter gis som:
- Inhalasjon: Når lokale virkning er effektivt kan gis i inhalator eller gjennom forstøver. Lett vint, men kommer ikke så godt farm til obstruksjonen.
- Tabletter
- Intravenøst: Ved akutt forverring der inhalasjon kan være utilstrekkelig.
> forstøverapparat: Minder partikler, som letter når fremm til de trange partiene perifert i de nedre luftveiene.
