Kapittel 17: Hudsykdommer

Question 1

VENØSE SÅR

Diagnosen stiles…

Answer 1

Venøse sår oppstår når høyt venetrykk hindrer blodstrømmen i kapillærene, slik at transporten av oksygen og næringsstoffer til cellene reduseres.

• Vanlige komplikasjoner til venøse sår er infeksjoner og hudatrofi
• Diagnosen stilles klinisk, men er grundig utredning er viktig med tanke på disponerende faktorer.
• Venøse sår krever omfattende lokalbehandling av sårfalten og huden omkring
• Behandling av selve såret:
  ○ Dødt vev danner grobunn for bakterier, og derfor bør fjernes forsiktig med saks eller skalpell.

   ○ Fotbad i kaliumpermangantløsing er å behandle overfaldisk infeksjon, eventuelt baske såret med klohexidin. 
  
  ○ Opprett holde passe fuktighet i såret 

• Behandling av huden rundt såret:
  ○ For å forebygge at såret ikke blir større enn det den er.
  ○ Huden rundt såret burde bli beksyttet med sinkpasta eller hudsalve.

Question 2

VENØSE SÅR

Tiltak

Answer 2

• For at venøst sår skal gro, må man også iverksettes tiltak for …
• Bedre boldstrømen:○ Kompresjonsstrømper\ støte strømper
  ○ Ved hjertesvikt er det dessuten nyttig med diuretika ( vanndrivende legemidler)
• Korigering av allmensykdommer:○ Hvis pasienten har diabetse, må denne behandles så best mulig måte.
  ○ Erneringstilstanden burde bør ofte utredes og eventuell undereærnering eller feilerneringsbehandles i samarbeid med eærneringsfysiolog○ Anemi burde også korrigeres i henhold til den underligende årsaken.
• Infeksjonsbehandling:
  ○ Ved teg på infeksjon i såret, slik som betydelig væsking, med lokalbehandlingen intensiveres med antiinfeksiøse tiltak
  ○ Ved tegn på mer alvorlig infeksjon skal pasienten ha systematisk antibiotika.

Question 3

ARTERIELLE SÅR

+

Hvordan behandles den?

Answer 3

• Arterielle sår skyldes iskemi og hypoksisk vevsskade på grunn av aterosklerotiske stensoer
  ○ Arterielle sår er ofte lokalisert ytterst på tærne, evt. i området rundt laterale malleol.
  ○ Vevsskaden slyldes i første rekke hypoksi, som igjen kommer av lokal iskemi.
  ○ Aterosklerotisk stenoser i arterier i underekstremiteten er den klart viktigste underliggende årsaken.
  ○ Problemet blir imidlertid forsterket av høy venetrykk, f.eks. på grunn av hjertesvikt, og tette kapillerer, som ofte kommer av diabetes.
  ○ Kronisk infeksjon er uunngålig, noe som selvsagt forverrer tilsanden ytterlgere.
  • Smerter, skarp avgrensning og dyp sårhule med gangrenøst vev karakteristisk for arterielle sår.
    ○ Arteriell sår er smertefulle, i motsetning til venøse sår.
    ○ Avgrensiningen er som regel temmelig skarp, mens selve sårhulen kan være dyp og inneholde svart, livløst vev. - nærligende arterier har som oftes ikke puls, derfor kan huden rudt såret være blek og kald tegn på redusert blodtilstrøming.
  • Den viktigste behandlingen er tiltak for å bedre den atreielle blodsrømmen , samt god blodsukkerkontroll hos pasienter med diabets.

Question 4

TRYKKSÅR

+
Hvordan diagnositeres den?
og

hvordan forebygge trykksår?

Answer 4

• Trykksår, som skyldes mekanisk avklemming av kapillærene i et hudområde, er ofte forbundet med arvolig infeksjon og dype sårhuler.
  ○ Trykksår eller decubitus oppstår når et hudområde i langere tid blir klemt mot en bakenforliggende knokkel, slik at blodstrømmen i kapillerene hindres. Resultatet blir hypoksisk vevsskade som først og fremst går ut over subkutant vev og underliggende muskler, mens dermis og epidermis i noe grad spares for skade.
  ○ Med et slikt sår er det neste umuligt å unngå å få baterier inn i såret og kan bli infeksjon.
  ○ Trykksår rammer som ofte elder mennesker som er sengeligende eller lite i aktiv. Både fordi de liger mye i senga, men også de har dårlig blodstrøm og blodtilførsel til noen seder i kroppen.
  • Diagnosen stilles klinisk; aktuelle suplerende undersøkelser er mikrobiologiske dyrkningsprøver og bildeundersøkelser.
  • Trykksår skal forebygges ved trykkavlasning, som som krever at sengeliggende pasienter snus hyppig og får spesielle madrasser.
    ○ Trykkavlasning er det viktigste behandlingstiltaket ved etablerte trykksår; enkelte ganger kreves omfattende kirurgi med lapplastikk.