Kapittel 7: Hjertesykdommer Flashcards
Iskemisk
- Hva er Ateroskleros?
- Hjertesykdom skyldes oftest aterosklerose i hjertets kransarterier
ATEROSKLEROS Én teori: • Giftstoffer og mekanisk slitasje skader endotelet i arterien • Fettavleiring i arterievegen • Invasjon av makrofager som fagocyterer fettstoffene
- Fibrose
- ->«Aterosklerotisk plakk»
–>Innsnevring (stenose) av arterien
REPITASJON ANATOMIi: Hjertets kransarterier (koronararterier) forsyner hjertemuskelen med blod.
Innsnevringer i disse kan føre til iskemi i hjertemuskelcellene som får sin
blodforsyning fra den innsnevrede arteriegrenen.
REPETISJON AV SYKDOMSPROSESSER:
TRE HOVEDÅRSAKER TIL HYPOKSISK CELLESKADE
1) HYPOKSEMI
• Lav oksygenkonsentrasjon i blodet som følge av nedsatt gassveksling.
2) ANEMI
• Lav hemoglobinkonsentrasjon i blodet, slik at kapasiteten for
oksygentransport er redusert.
3) ISKEMI
• Unormalt lav blodstrøm til et vev.
Lokal iskemi kan skyldes innsnevring på en arterie, der de bakenforliggende
cellene rammes av kronisk oksygenmangel.
– En trombe eller embolus kan stenge av blodstrømmen helt, slik at cellene i
et bestemt område rammes av akutt, alvorlig hypoksi.
Generell iskemi kan skyldes hjertesvikt, hjertestans eller lavt blodvolum.
Danneelse av tromber
Aterosklerotiske plakk kan være grunnlag for dannelse av tromber
• Trombose
Arterien tilstoppes helt og vevet
bak kan dø av hypoksi (infarkt)
• Emboli
En bit av trombemasse løsner og
kiler seg fast i en mindre arterie,
som tilstoppes helt. Full blokkering av blodstrømmen
kan føre til celledød pga. akutt
hypoksi området arterien forsyner: INFARKT
ANGINA PECTORIS
Aterosklerotiske stenoser i kransarteriene fører til iskemiske smerter når hjertemuskelens oksygenbehov overstiger oksygentilbudet.
MODERAT STENOSE:
I hvile eller lett aktivitet: Ingen smerter
Ved anstrengelse: Hjertets oksygenforbruk øker
uten at blodtilførselen kan økes tilsvarende.
UTTALT STENOSE: Et måltid kan utløse smerter. Smerter i hvile: Kronisk hypoksi kan skade hjertemuskelen.
• Aterosklerotiske stenoser i hjertets kransarterier fører til smerter når
hjertemuskelens oksygenbehov overstiger oksygentilbudet.
• Stabil angina:
Stenosene har omtrent konstant størrelse
• Ustabil angina:
Nedslitte endotelceller i kransarteriene
–> dannelse av mikroskopiske tromber med stor risiko for permanent trombosering og infarktutvikling.
Symptomer ved angina
– Klemmende, pressende smerter midt i brystet, ofte med
utstråling til armer og hals.
– Ledsages ofte av dyspné.
– Utløses typisk av anstrengelse, opphisselse, eventuelt måltider.
• STABIL ANGINA:
Smertene kommer ved omtrent samme grad av anstrengelse fra
gang til gang
• USTABIL ANGINA:
Rask forverring av symptomene.
Kommer ved mindre anstrengelse, evt i hvile, varer lengre
Utredning av angina
– Arbeids-EKG gir typiske EKG-forandringer
– Koronar angiografi (kontrastrøntgenundersøkelse av
kransarteriene) kan vise stenoser.
– Vurdere aterosklerose i andre organer og kartlegge
risikofaktorer for aterosklerose
Behandling av angina
• Prinsipp: Øke oksygentiførselen elle redusere behovet i hjertemuskelen.
– PCI (percutaneous coronary intervention).
• Utblokking av stenosen med ballongkateter.
• Stent: Nettinghylse legges inn for å holde stenosen åpen.
– Bypassoperasjon.
• Årer opereres inn og leder blodet forbi stenosene
– Legemiddelbehandling for å redusere hjertets oksygenbehov
• Senke venetrykket, blodtrykket, kontraktiliteten eller hjertefrekvensen
Forebygge forverring av angina pectoris
– Hindre videreutvikling av aterosklerotiske plakk
– Statiner mot hyperkolesterolemi
– Behandle diabetes og hypertensjon, slutte å røke.
HJERTEINFARKT
Hjerteinfarkt oppstår når trombedannelsen i en koronalarterie forårsaker akutt, alvorlig iskemi i myokard og hypoksisk skade på hjertemuskelcellene.
Symptomer ved hjerteinfarkt
– Kraftige, klemmende, anginalignende smerter
midt i brystet
og strålende ut i armer og hals
– Kvalme
– Dyspne
– Generell sykdomsfølelse
– Enkelte har atypiske eller lite symptomer
Diagnose av hjerteinfarkt
– Symptombilde
– EKG
– Blodprøver: Infarktmarkører – troponiner
• (noen sykehus også CK-MB: creatin kinase
muscle brain)
– Ekkokardiografi viser
• Akutt hjerteinfarkt kan føre til…
- Større ødeleggelse av myokard med redusert pumpefunksjon og hjertesvikt som resultat
- Et mindre infarkt trenger ikke å påvirke pumpefunksjonen, hvis ikke hjertet er svekket fra før.
- Infarkt som berører sinusknute, AV-knute eller ledningssystemet kan gi arytmier
• Ventrikkelflimmer, hjertestans - Overvåkning viktig i akuttfasen
Behandling ved hjerteinfarkt
TO HOVEDSTRATEGIER:
1) Redusere hjertemuskelens oksygenforbruk
OG
2) Øke oksygentilførselen til hjertemuskelen
HOVEDSTRATEGI 1):
Redusere hjertemuskelens oksygenforbruk / -behov
– Ro, skal ligge. Unngå stress og fysisk aktivitet
– Smertestillende og kvalmestillende legemidler
-Betablokkere og nitratpreparater, som ved angina pectoris
«MONA» er huskeregel for prehospital behandling:
Morfin (redusert forbruk)
Oksygen (øket tilbud av O2)
Nitrater = glyceroltrinitrat (både redusert forbruk og økt tilbud)
Acetylsalisylsyre (økt tilbud)
HOVEDSTRATEGI 2):
Øke oksygentilførselen til hjertemuskelen
– 2 a) Oksygentilførsel kan bedre oksygentilbudet noe
Glyceroltrinitrat dilaterer koronarkarene noe
– 2 b) Løse opp tromben
• To metoder:
2 b 1) Fibrinolytisk (trombolytisk) behandling
- Intravenøst legemiddel som aktiverer det fibrinolytiske systemet
- Velges ved symptomvarighet <2-3 timer og transporttid til PCIsenter
er > 90-120 minutter
– Kan gi blødninger
2 b 2) PCI (Perkutan koronar intervensjon, som ved angina pectoris)
- Tiden er avgjørende
- Vurderes hos alle med < 12 timer siden start, evt. også lengre
– 2 c) Hindre videre trombedannelse / at tromben gjenoppstår
• To legemiddelgrupper:
2 c 1) Blodplatehemmere (hemmer trombocytt-aktivering)
- Acetylsalisylsyre
- Hemmer enzymet cyklooksygenase og hemmer dermed aktiveringen av trombocyttene
- Albyl-E, Dispril
• ADP-reseptorhemmere
– Hemmer adenosinfosfats aktivering av trombocyttene
– Plavix
– Flere nye midler har god effekt
2 c 2) Antikoagulantia (hemmer koagulasjonssystemet)
Hepariner
– Heparin, lavmolekylært heparin
– Potenserer effekten av antitrombin (kroppens egen
koagulasjonshemmer)
• (Warfarin (Marevan) er det vanligste antikoagulantiumet, men brukes ikke med akutt hjerteinfarkt)
