Kapittel 3: Undersøkelse Flashcards
3.2 Medisksine biokjemiske undersøkelser
BLOD
URIN
SPINALVÆSKE
AVFØRING
3.2 BLOD
○ Den viktigste kroppsvæsken for kjemisk analyse er = blod, som er lett å få takk i
○ Den enkleste metoden er VENEPUNKSJON, der en hul nål stikkes inn i en overflatisk vene på armen slik at blodet strømmer gjennom nålen i over i spesielle blodprøveglass.
Undersøkelser av blodcellene kalles HEMATOLOGISKE analyser. Den aller vanligste er mengden av hemoglobin per volum, altså HEMOGLOBINKONSENTRASJON (Hb).
3.2 Analyse av HVITE BLODCELLER (BLOD)
For lav konsetrasjon, er det betennelse et sted i kroppen.
For høy konsentrasjon, er infeksjonsforsvaret svekket.
3.2 Analyse av DIFFERENSIALELING ( Å bestemme konsentrasjonen av de ulike undergruppene av hvite blodceller) (BLOD)
Høyt antall nøytrofile granulocytter = Bakteriell infeksjon
3.2 Analyse av BLODPLATER (BLOD)
Lav verdi = blødningstendesns\ fare for blødning
3.2 Analyse av NATRIUM (BLOD)
Lav verdi = diare og hertesvikt
3.2 Analyse av KALIUM (BLOD)
Lav verdi= bruk av vanndrivende legemiddler
3.2 Analyse av BLODSUKKER (BLOD)
Lav verdi = sviktende intracellulær energiomsetning
Høy verdi= Diabetes
3.2 Analyse av BILIRUBIN (BLOD)
Høy verdi= leversykdom
○ 3.2 Aanalyse av ALBUMIN (BLOD)
Lav verdi = leversykdom
3.2 ○ Aanalyse av INR
Høy verdi= leversykdom
3.2 Analyse av KRETININ (BLOD)
Høy verdi betydlig nedsatt nyrefunksjon
3.2 Analyse av UREA (BLOD)
Høy verdi= betydlig nedsatt nyrefunksjon
3.2 Analyse av p02 (BLOD)
Lav verdi= lungesykdom
3.2 Analyse av pC02 (BLOD)
Høy verdi = lungesykdom
3.2 Analyse av pH (BLOD
Lav verdi = Acidose
Høy verdi =Alkalose
3.2 Analyse av SR (BLOD)
Høy verdi = betennelse et sted i kroppen
3.2 Analyse av CRP (BLOD)
Høy verdi= betennelse et sted i kroppen
3.2 Analyse av LD (BLOD)
Høy verdi= celleskade et sett i kroppen
3.2 Analyse av ALAT (BLOD)
Høy verdi= levercelleskade
3.2 Analyse av ASAT (BLOD)
Høy verdi= levercelleskade
3.2 Analyse av CK-MB (BLOD)
Høy verdi = hjerteinfarkt
3.2 Analyse av Troponin T (BLOD)
Høy verdi= hjerneinfarkt
3.2 Analyse av Troponin I (BLOD)
-
Høy verdi = hjerteinfakt
3.2 Analyse av HVITE BLODCELLER ( urinstiks) (URIN)
Høy verdi= urinveisinfekson
3.2 Analyse av RØDE BLODCELLER ( urinstiks) (URIN)
Høy verdi= nyrestein
3.2 Analyse av GLUKOSE ( urinstiks) (URIN)
Høy verdi= diabetes
3.2 Analyse av HCG (URIN)
Høy verdi= graviditet
3.2 Analyse av HVITE BLODCELLER (SPINALVÆSKE)
Høy verdi= hjernehinnebetennelse
3.2 Analyse av PROTEINER (SPINALVÆSKE)
Høy verdi= hjernehinnebetennelse
3.2 Analyse av GLUKOSE (SPINALVÆSKE)
Lav verdi= hjernehinnebetennelse
3.2 Analyse av HEMOGLOBIN (SPINALVÆSKE)
Høy verdi= subaraknoidalblodning
3.2 Analyse av HEMOFAC (AVFØRING)
Fargereakson = blod i avføringen
3.4 BILDEUNDERSØKELSE
Røntegenbilder
Computertomografi (CT)
Ultralydundersøkelser
Magetisk resonanstomografi (MR)
Nukleærmedisisnke undersøkelser
3.4 Røntegenbilder
- På et alminnelig røntgenbilde blir gjennomtrenlig vev farget svart, mens vev som strålene ikke passerer, fremstår som hvitt.
- En røntegenbilde gir en todimensjonal framstilling, slik at ulike syrukturer avbildes over hverandre
- Røntgenbilder kan blannt annet gi informasjon om lungebetennelse, lungesvulst, forstørret hjerte, hindret tarmpassasje, fri luft i bukhulen og brudd.
3.4 Computertomografi (CT)
- Røntegnstråler men gir mer informasjon om den anatomiske strukturen i indre organer.
- Ved CT-bilde tas rekke bilder fra forskjellige vinkler fra samme kroppsområde. Vi må fårestille oss at kroppen blir delr i transversalplanet.
- CT - bilde kan av dekke eks. knusing av bein og blødning
3.4 Ultralydundersøkelser
- Ved ultralydundersøkelse sendes lydbølger med høy frekvens ned i kroppsområdet som skal undersøkes. De reflekterte lydbølgene blir fanget opp og bearbeidet av en datamaskin og brukt til fremstilling av bilder.
- Ultralydteknikken er spesielt velgent for undersøkelser av hjerteog buken.
3.4 Magetisk resonanstomografi (MR)
- Magnetisk resonanstomografi (MR) baserer seg på et tredje fysisk prinsipp. Forenklet må man forestille seg at alle atomer i kroppen er små magneter, som påvirkers dersom de blir utsatt for et kraftig, ytre magnetfelt.
- Ved å manepulerer med dette magnetfeltet kan man sette atomene i svigninger, som i sin tur blir registeret ab spesielle sensorer, beabeidet av dataprogrammer og bruker til å kunstruere bilder.
- MR gir svært detaljerte snittbilder og egner seg for kartlegging av rekke sykdommsprosseser, som hjerne og ryggmargen
- MR- undersøkelse kan være problematisk hos personer med et fremedlegeme av metall i kroppen, men er øverig risikofri.
3.4 Nukleærmedisisnke undersøkelser
- Nukleærmedisisnske undersøkelser baserer seg på måling av radioaktivitet, noe som gir dårlig anatomiske bilder, men god informasjon om organinfeksjon.
- På forhånd får pasienten venligvis en liten dose av en kjemisk forbindelsen som tas opp eller omsettes i det organet man ønsker å undersøke.
- Det som skjer med den markede forbindelsen blir fanget opp av kamera som fanger opp radioaktive ståler.
3.5 PATOLOGISK-ANATOMISKE UNDERSØKELSER
Biopsier prøve
Cytologisk prøve
Obduksjon
3.5 Biopsier prøve
En biopsi er en prøve av det syke vevet som granskes med lysmikroskopi og eventuet andre teknikker.
3.5 Cytologisk prøve
Ved cytologisk prøver undersøker man bare enkeltceller.
3.5 Obduksjon
Obduksjon, det vil si undersøkelser etter døden, er viktig for å kontroller den kliniske diagnosen, og har også stor betydning i kriminalsaker.
3.6 FUNKSJONTESTER OG ENDOSKOPISKE UNDERSØKELSER
Funksjonstester
- EKG - Spriometri - EEG
3.6 Endoskopiske undersøkelser
- Ved gastroskopi kan man insspiser innsiden av øvere del av fordøyelseskanalen, ta biopsier ved behov, samt stanse blødninger.
- En rekke organer og kroppsområder kan undersøkes med endoskopiske tekniker
- Tykktarmen,
blæren og
urinveiene,
strupen, luftrøret
og bronkiene,
leddene og
peritonalhulen.
