Kapittel 3: Undersøkelse

Question 1

3.2 Medisksine biokjemiske undersøkelser

Answer 1

BLOD

URIN

SPINALVÆSKE

AVFØRING

Question 2

3.2 BLOD

Answer 2

○ Den viktigste kroppsvæsken for kjemisk analyse er = blod, som er lett å få takk i
○ Den enkleste metoden er VENEPUNKSJON, der en hul nål stikkes inn i en overflatisk vene på armen slik at blodet strømmer gjennom nålen i over i spesielle blodprøveglass.

Undersøkelser av blodcellene kalles HEMATOLOGISKE analyser. Den aller vanligste er mengden av hemoglobin per volum, altså HEMOGLOBINKONSENTRASJON (Hb).

Question 3

3.2 Analyse av HVITE BLODCELLER (BLOD)

Answer 3

For lav konsetrasjon, er det betennelse et sted i kroppen.

For høy konsentrasjon, er infeksjonsforsvaret svekket.

Question 4

3.2 Analyse av DIFFERENSIALELING ( Å bestemme konsentrasjonen av de ulike undergruppene av hvite blodceller) (BLOD)

Answer 4

Høyt antall nøytrofile granulocytter = Bakteriell infeksjon

Question 5

3.2 Analyse av BLODPLATER (BLOD)

Answer 5

Lav verdi = blødningstendesns\ fare for blødning

Question 6

3.2 Analyse av NATRIUM (BLOD)

Answer 6

Lav verdi = diare og hertesvikt

Question 7

3.2 Analyse av KALIUM (BLOD)

Answer 7

Lav verdi= bruk av vanndrivende legemiddler

Question 8

3.2 Analyse av BLODSUKKER (BLOD)

Answer 8

Lav verdi = sviktende intracellulær energiomsetning

Høy verdi= Diabetes

Question 9

3.2 Analyse av BILIRUBIN (BLOD)

Answer 9

Høy verdi= leversykdom

Question 10

○ 3.2 Aanalyse av ALBUMIN (BLOD)

Answer 10

Lav verdi = leversykdom

Question 11

3.2 ○ Aanalyse av INR

Answer 11

Høy verdi= leversykdom

Question 12

3.2 Analyse av KRETININ (BLOD)

Answer 12

Høy verdi betydlig nedsatt nyrefunksjon

Question 13

3.2 Analyse av UREA (BLOD)

Answer 13

Høy verdi= betydlig nedsatt nyrefunksjon

Question 14

3.2 Analyse av p02 (BLOD)

Answer 14

Lav verdi= lungesykdom

Question 15

3.2 Analyse av pC02 (BLOD)

Answer 15

Høy verdi = lungesykdom

Question 16

3.2 Analyse av pH (BLOD

Answer 16

Lav verdi = Acidose

Høy verdi =Alkalose

Question 17

3.2 Analyse av SR (BLOD)

Answer 17

Høy verdi = betennelse et sted i kroppen

Question 18

3.2 Analyse av CRP (BLOD)

Answer 18

Høy verdi= betennelse et sted i kroppen

Question 19

3.2 Analyse av LD (BLOD)

Answer 19

Høy verdi= celleskade et sett i kroppen

Question 20

3.2 Analyse av ALAT (BLOD)

Answer 20

Høy verdi= levercelleskade

Question 21

3.2 Analyse av ASAT (BLOD)

Answer 21

Høy verdi= levercelleskade

Question 22

3.2 Analyse av CK-MB (BLOD)

Answer 22

Høy verdi = hjerteinfarkt

Question 23

3.2 Analyse av Troponin T (BLOD)

Answer 23

Høy verdi= hjerneinfarkt

Question 24

3.2 Analyse av Troponin I (BLOD)

-

Answer 24

Høy verdi = hjerteinfakt

Question 25

3.2 Analyse av HVITE BLODCELLER ( urinstiks) (URIN)

Answer 25

Høy verdi= urinveisinfekson

Question 26

3.2 Analyse av RØDE BLODCELLER ( urinstiks) (URIN)

Answer 26

Høy verdi= nyrestein

Question 27

3.2 Analyse av GLUKOSE ( urinstiks) (URIN)

Answer 27

Høy verdi= diabetes

Question 28

3.2 Analyse av HCG (URIN)

Answer 28

Høy verdi= graviditet

Question 29

3.2 Analyse av HVITE BLODCELLER (SPINALVÆSKE)

Answer 29

Høy verdi= hjernehinnebetennelse

Question 30

3.2 Analyse av PROTEINER (SPINALVÆSKE)

Answer 30

Høy verdi= hjernehinnebetennelse

Question 31

3.2 Analyse av GLUKOSE (SPINALVÆSKE)

Answer 31

Lav verdi= hjernehinnebetennelse

Question 32

3.2 Analyse av HEMOGLOBIN (SPINALVÆSKE)

Answer 32

Høy verdi= subaraknoidalblodning

Question 33

3.2 Analyse av HEMOFAC (AVFØRING)

Answer 33

Fargereakson = blod i avføringen

Question 34

3.4 BILDEUNDERSØKELSE

Answer 34

Røntegenbilder

Computertomografi (CT)

Ultralydundersøkelser

Magetisk resonanstomografi (MR)

Nukleærmedisisnke undersøkelser

Question 35

3.4 Røntegenbilder

Answer 35

• På et alminnelig røntgenbilde blir gjennomtrenlig vev farget svart, mens vev som strålene ikke passerer, fremstår som hvitt.
• En røntegenbilde gir en todimensjonal framstilling, slik at ulike syrukturer avbildes over hverandre
• Røntgenbilder kan blannt annet gi informasjon om lungebetennelse, lungesvulst, forstørret hjerte, hindret tarmpassasje, fri luft i bukhulen og brudd.

Question 36

3.4 Computertomografi (CT)

Answer 36

• Røntegnstråler men gir mer informasjon om den anatomiske strukturen i indre organer.
• Ved CT-bilde tas rekke bilder fra forskjellige vinkler fra samme kroppsområde. Vi må fårestille oss at kroppen blir delr i transversalplanet.
• CT - bilde kan av dekke eks. knusing av bein og blødning

Question 37

3.4 Ultralydundersøkelser

Answer 37

• Ved ultralydundersøkelse sendes lydbølger med høy frekvens ned i kroppsområdet som skal undersøkes. De reflekterte lydbølgene blir fanget opp og bearbeidet av en datamaskin og brukt til fremstilling av bilder.
• Ultralydteknikken er spesielt velgent for undersøkelser av hjerteog buken.

Question 38

3.4 Magetisk resonanstomografi (MR)

Answer 38

• Magnetisk resonanstomografi (MR) baserer seg på et tredje fysisk prinsipp. Forenklet må man forestille seg at alle atomer i kroppen er små magneter, som påvirkers dersom de blir utsatt for et kraftig, ytre magnetfelt.
• Ved å manepulerer med dette magnetfeltet kan man sette atomene i svigninger, som i sin tur blir registeret ab spesielle sensorer, beabeidet av dataprogrammer og bruker til å kunstruere bilder.
• MR gir svært detaljerte snittbilder og egner seg for kartlegging av rekke sykdommsprosseser, som hjerne og ryggmargen
• MR- undersøkelse kan være problematisk hos personer med et fremedlegeme av metall i kroppen, men er øverig risikofri.

Question 39

3.4 Nukleærmedisisnke undersøkelser

Answer 39

• Nukleærmedisisnske undersøkelser baserer seg på måling av radioaktivitet, noe som gir dårlig anatomiske bilder, men god informasjon om organinfeksjon.
• På forhånd får pasienten venligvis en liten dose av en kjemisk forbindelsen som tas opp eller omsettes i det organet man ønsker å undersøke.
• Det som skjer med den markede forbindelsen blir fanget opp av kamera som fanger opp radioaktive ståler.

Question 40

3.5 PATOLOGISK-ANATOMISKE UNDERSØKELSER

Answer 40

Biopsier prøve

Cytologisk prøve

Obduksjon

Question 41

3.5 Biopsier prøve

Answer 41

En biopsi er en prøve av det syke vevet som granskes med lysmikroskopi og eventuet andre teknikker.

Question 42

3.5 Cytologisk prøve

Answer 42

Ved cytologisk prøver undersøker man bare enkeltceller.

Question 43

3.5 Obduksjon

Answer 43

Obduksjon, det vil si undersøkelser etter døden, er viktig for å kontroller den kliniske diagnosen, og har også stor betydning i kriminalsaker.

Question 44

3.6 FUNKSJONTESTER OG ENDOSKOPISKE UNDERSØKELSER

Answer 44

Funksjonstester

  - EKG 
  - Spriometri 
  - EEG

Question 45

3.6 Endoskopiske undersøkelser

Answer 45

• Ved gastroskopi kan man insspiser innsiden av øvere del av fordøyelseskanalen, ta biopsier ved behov, samt stanse blødninger.
• En rekke organer og kroppsområder kan undersøkes med endoskopiske tekniker

      - Tykktarmen, 
         blæren og 
         urinveiene, 
         strupen, luftrøret 
         og bronkiene, 
         leddene og 
         peritonalhulen.