Kapittel 23: Gamle og sykdom Flashcards
23.7 SYMTOMMER OG TEGN FRA NERVESYSTEMET OG SANSEORGANENE
Fokale nevrologiske utfall
Komlekse motoriske funksjonsforstyrrelser
Sansetap
Dårlig balanse og falltendens
Synkope
Søvnforstyrrelser
Delirium
Demens og liknende tilstander
Fokale nevrologiske utfall
- Forkale nevrologiske utfall kan skyldes hjernesvulter eller blodstrømsforsyrrelser som hjerneslag, TIA og subduralblødning
○ Hjerneslag, som skyldes akutt iskemi eller arteriell, intracerbral blødning, er en svært alminnelig lidelse hos eldre.
○ Transitoriske iskemi eller TIA, betegner en mindre alvorlig sirkulasjonsforsyrrelse, der de nevrologiske utfallene forsvinner spontant i 24 timer.
○ Subduralblødning, er også vanlig hos gamle; i dette tilfellet er årsaken også regel en beskjeden
○ Ander årsaker til forkale evrologiske utfall er blant annet
- Hjernesvultser; hos eldre dreier det seg ofte om metaster fra kreftsykdommer i andre organer, eks. lunge eller melkekjertlene.
Komlekse motoriske funksjonsforstyrrelser
- De vanligste årsakene til komplekse motoriske funksjonsforstyrrelser er hjernslag, parkinson sykdom og legemidler med antidopaminerg effekt.
○ Komlekse motoriske funksjonsforstyrrelser rammer svært mange eldre; denne samlebetengnelsen omfatter blant annet:
- Spastisitet: er delvis utrykket for ‘‘hyperaktive’’ strekkereflekser, og innebærrer en kraftig, ufrivellig sammentrekning ved passivt strekk av musklene.
- Rigiditet: brukes dersom musklene yter jevn motstand når den strekkes; leddbevegelsene virker altså ‘‘seige’’.
- Ataksi: er ensbetydende med ukoordinerte bevegelser
- Apraksi: betyr at pasienten har problemer med gjennomføre viljestyrte bevegerser, sammenengende.
○ Komlekse motoriske forstyrrelser skyldes alltid påvirkning av hjernen.
Andre åsaker
- Hjerneslag
- Parkinsom sykdom: en degeneretav tilstand kjennetegnet av lavere dopaminkonsentrasjon i basalaganligende, er en annen viktig forklaring på motorisk problemer. Det kliniske bildet omfatter vanligis rigiditet i kombinasjon med langsomme bevegelser og skjelvinger
- Alzheimers sykdom
Sansetap
Synsforstyrrelser kan komme av katarakte eller aldersbetinget makuladegenerasjon, redusert hørsel kan skyldes støyskade eller ørevoks.
Dårlig balanse og falltendens
- Lillehjernen og andre deler av sentralnervesystemet integrerer sanseinformasjon fra både likevektorganet, øynene og reseptorer i huden og bevegelsesaperatet. Deretter brukes denne informasjonen til å kontrollere skjelettmuskelaturen.
- Ved dårlig belanse og falltendens skyldes forstyrrelse i disse mekanismene.
- Normal aldring svekker både skjelletmuskelaturen og ulike sanser, noe som forårsaker moderate balanseproblemer hos eldre.
- Falltendens kan skyldes…
○ Polynevropati: er en alminnlig komplikasjon til diabetes og alkoholisme, rammer særlig sensoriske nevroner, noe som hindrer overføring av sanseinformasjon fra reseptorer i huden og bevegelsesapperatete til sentralenvesystemet.
○ Lidelser i likevektsorganet: sykdomer som rammer likevektsorganet og de tilhørende nerveforbindelsene.
○ Sentralnervøse sykdommer: sykdommer i sentralnevresytemet, som hjerneslag og parkinsons sykdom, kan i tillegg er den overordnede kontrollen med skjelettmusklaturen svekket eller i verste fall fullstendig opphevet.
○ Legeidler: en rekke legemideler, blant annet angstdempende og antipsykotiske preperater, har også sentralnervøse virkninger og kan dermed svekke balansemekanismen.
○ Blodstrømforstyrelser: blodstømfortyrrelser som svekker hjernens oksygentilførsel, må også overveies. Underligende årsaker er ofte hjerneartmier eller ortostatisk hypotensjon ( kan skyldes svekkelse i blodtrykksreguleringen).
○ Spinal stenose: innebærer at virkningen at virvilkanalene er for trange, hindrer både de afferentesanseimpulsene til sentralnervesystemet, og de efferente impulsene som kontrollerer skjelletmusklaturen i underekstremiteten.
○ Artrose: artrose i underekstremiteten svekkes bevegelsesapperatets funksjon og bidrar til dårlig balanse selv om de nervøse mekanismene er velfungerende. - En hviken som helst akutt sykdom kan også forårsake falltendens hos pasienter som fra før har marginal evne til å oprettholde balansen.
Synkope
- Synkope er et kortvarig bevissthetstap som følge av redusert blodsrøm til hjernen. Resultatet blir akutt oksygenmangel som svekker hjernebarkens fuksjon slik at man blir bevistløs.
- Matintak og vannlatinng kan hos disponerte individer overbelaste blodtrykksregulereingsmekanismene og utløse synkope.
- En hver akutt sykdom kan forårsake synkope, og man må også vurdere mulighetenfor legemidelbirirkninger og epilepiske anfall.
Søvnforstyrrelser
- Gamle sover lettere og oftere en yngre. Våkner kortvarig flere ganger i løpet av natten. Samtidig er søvnen sprest utover dagen. - ‘‘høneblund’’ etter middagen.
Søvnforstyrrelser beskjempes ved korreksjon av bakenforliggende faktorere god søvnhygeine, søvnrestriksjon og begrenset bruk av sovemidler.
Delirium
- Derlium eller en akutt forviring er en plutselig og forbigående reduksjon i kognetive evner kombinert med redusert eller varierende bevissthet.
Delirium kan utløses av enhver akutt sykdomsprosess, ofte i kombinasjon med stress og ulike legemidler.
Demens og liknende tilstander
- Varigsvekkelse av kognitive evner skyldes som regel Alzheimers sykdom eller vaskulær demens
- Faktorer som kan gi demenslikkende tilstander:
○ Deprisjon: kan være vanskelig å skille fra Alzheimers sykdom, både fordi pasienter med Alzehimers sykdom kan ha redusert stemningsleie. Alvorlig deprisjon skal vanligvis behandles med antidepresive legemidler, noe som enkelte ganger kan føre til en dramatisk funksjonsbedring.
○ Sansetap: spesielt redusert hørsel, kan gi opphav til en et demensliknende bilde. Enkelte ganger kan en slik tilstand korrigeres med enkelte midler.
○ Subduralblødning er en vanlig komplikasjon til moderat hodeskader hos elder. Pasienter får ofte hodepine og fokale utfall, men i mange tilfaller kan helbredes ved et enkelt kirirgisk ingrep.
○ Legemidelbivirkning: er også en mulig forklaring. Som en tommelfingerregel kan man slå fast at jo flere legemidler pasienten bruker, detso større er faren for uønskede effekter, inkludere kongnitive funksjonsforstyrrelser.
○ Hypotyreose: hypotyreose er femte mulighet. Denne hormonforstyrrelsen er forholdsvis alminnelig hos eldre, og kan gi et meget diffust klinisk bilde, ofte med svekkende evner som eneste fremtredende tegn.
- Faktorer som kan gi demenslikkende tilstander:
23.8 Generelle symtommer og tegn
Forstyrrelser i væske-, syre-base- og elektrolyttbalansen.
Akutt redusert allmentilstand
Ernæringsproblemer
Kronisk redusert allmenntilstand
Forstyrrelser i væske-, syre-base- og elektrolyttbalansen
- Normal aldring og legemiddelbruk gjør eldre ekstar utsatt for forstyrrelser i væske-, syre- base- og elektrolyttbalansen.
- Svekket tørstefølelse,redusert evne til å hindre vannutskillelse i nyrene og bruk av vanndrivende legemidler øker risikoen for dehydrereing.
Forstyrrelser i væske-, syre-base- og elektrolyttbalansen
- Normal aldring og legemiddelbruk gjør eldre ekstar utsatt for forstyrrelser i væske-, syre- base- og elektrolyttbalansen.
- Svekket tørstefølelse,redusert evne til å hindre vannutskillelse i nyrene og bruk av vanndrivende legemidler øker risikoen for dehydrereing.
- Akutt redusert allmentilstandkan skyldes
○ Infeksjon ○ Hypoksisk organskade ○ Metabolske forstyrrelser ○ Legemiddelbivirkninger ○ Forgiftninger ○ Treumer
Ernæringsproblemer
- Undernæring er et utbredt problem som skyldes redusert matlyst, problemer med mattilbredning eller sykdommer i fordøyelseskanalen.
- Underærnæring og feilernæring øker den generelle sykdomsrisikoen, og skal derfor forebygges så godt som mulig.
Kronisk redusert allmenntilstand
- Kreftsykdommer
- Autoimmune sykdommer
- Hormonsykdommer
- Anemi
- Underærnæring
- Kronisk hypoksisk organskade
- Legemiddelbivirkninger
- Kronisk organsvikt