Kapittel 7 - Langtidshukommelse Flashcards
Hvem var pasient H.M.?
Pasient H.M. Gjennomgikk en kirurgisk operasjon for å behandle epilepsien hans.
De fjernet amygdala, anterior 2/3 av hippocampus (gyrus og parahippokampus gyrus). Endte opp med amnesia = hukommelsestap som påvirker langtidsminnet. H.M. Hadde et tap av “declarative” hukommelse (eksplisitt: bevisst gjenhenting av minner som hendelser og fakta), mens “non-declarative” hukommelse (Implisitt: ikke tilgjengelig bevisst) var intakt.
Pasient H.M. gir oss tre viktige funn:
1: Langtidsminneprosesser er ikke distribuert gjennom hele hjernen.
2: Langtidsminnet har en rekke ulike funksjoner, og noe læring kan være mulig også etter at systemet har blitt skadet.
3: Hukommelse er separert fra språk-, perseptuelle og andre kognitive funksjoner.
Hva er deklarativ hukommelse?
Deklarativ eller eksplisitt hukommelse innebærer bevisst erindring/hukommelse av informasjon som når man husker hendelser, fakta, folk eller steder.
Å vite at (f.eks.: en sykkel har to hjul).
Bevisst innhenting av informasjon.
Hva er non-deklarativ hukommelse?
Non-deklarativ eller implisitt hukommelse handler om minne som ikke brukes bevisst, og som vi ikke kan gjengi verbalt (med ord). Det inkluderer minner som har fordel fra tidligere erfaring, men uten vår bevissthet om den hendelsen. (f.eks. vi vet hvordan man kan sykle, kjøre bil, lage til kaffen om morgenen).
Å vite hvordan (f.eks. hvordan man sykler).
Utførelsen krever ikke bevisst innhenting av informasjon, fordi dette fasiliteres av tidligere læring.
Hva er amnesi?
Korttidsminnet, språk og forståelse av konsepter er vanligvis intakt. Det er en stor, varig anterograd amnesi og varierende grad retrograd amnesi. Å lære seg nye skills, kondisjonering og priming vil være intakt. Pasienten vil også kunne være engasjert i skills tilegnet før amnesi traff (f.eks. en pianist vil fortsatt kunne spille piano).
Anterograd = husker ikke informasjon fra rett etter skaden.
Retrograd = husker ikke informasjon fra rett før skaden.
Hvordan kan man skille mellom deklarativ og non-deklarativ hukommelse i praksis?
Tester av hukommelsen som krever bevisst innhenting av informasjon:
«Free recall» = Hva er hovedstaden i Frankrike?
«Cued recall» = Hvilket ord som begynner på P er hovedstaden i Frankrike?
«Recognition» = Er Paris hovedstaden i Frankrike?
(andre metoder, som ord-assosiering eller ordfragment-fullføring, krever ikke bevisst innhenting)
F.eks. pasient H.M. kunne lære seg nye ting som speilmaling, så lenge det ikke krevde deklarativ hukommelse.
Hva er «Tulvings three part-model of LTM»?
«Tulvings three part-model of LTM» (1972) laget for LTM og skiller innenfor «declarative memory» mellom:
- Episodisk minne: minne for personlig erfarte eventer og episoder, inkludert autobiografisk minne.
- Semantisk minne: minne for fakta om verden, inkludert konsepter og språk.
Episodisk minne er avhengig av kontekst for å kunne gjengis, mens semantisk ikke er det.
Alle er ikke enige om at det er en klar inndeling mellom episodisk og semantisk minne.
Cohen & Squire: Ikke all informasjon kan klassifiseres som det ene eller det andre.
F.eks.: Hvis du blir spurt om du er en god forfatter, og du er enig i at det er du; Er dette å gjengi et spesifikt event som da du fikk en god karakter for skrivingen - episodisk minne - eller bruker man kunnskap om seg selv og egne egenskaper - semantisk?
Squire kom derfor med sin modell der «declarative memory» inkluderer både episodisk og semantisk minne.
Hva er noen nøkkelforskjeller mellom episodisk og semantisk minne?
E: minne for hendelser, opplevelser, situasjoner
S: minne for fakta og språk
E: tidsavhengig
S: ikke tidsavhengig
E: eksperiental
S: symbolsk
E: mer sårbar for interferens
S: mindre sårbar for interferens
SPØRSMÅL
E: Når? hvor?
S: Hva?
PÅSTANDER
E: jeg husker…, “banan” var på handlelista jeg fikk isted, de giftet seg på Bali
S: jeg vet…, Hun heter Mari, København er hovedstaden i Danmark
Det er fremdeles uenighet i om semantisk og episodisk minne involverer spearate eller interagerende lagre. Men det er tydelig evidens for en dissosiasjon mellom ND og D minne.
Hva består non-deklarativ hukommelse av i «Multiple memory systems model» av Squire?
«Non-declarative memory»:
Evolusjonært sett det eldste av langtidsminnesystemene (iflg. Tulving)
- Innenfor klassisk kondisjonering har man: skeletale responser/motorisk evne (cerebellum/lillehjernen) og emosjonelle responser (amygdala).
- I proseduralt minne har man skills/egenskaper og vaner.
- Priming og perseptuell læring.
- Non assosiativ læring.
VIKTIG: denne modellen er gammel og UKOMPLETT!
Hva består proseduralt minne av?
Proseduralt minne er en subkategori innenfor non-deklarativ hukommelse som inkluderer:
«Skill learning»:
- Skills: å kunne kjøre bil, knytte skolissene, skrive signaturen din, spille et musikalsk instrument. Slik kunnskap tilegner man seg over tid gjennom øving og det kan bli automatisk. Denne kunnskapen beholdes hos pasienter med amnesia.
«Habit learning»:
- Vaner: minne tilegnet over tid gjennom gjentatte assosiasjoner mellom stimuli og responser. Er fortsatt lite forstått hos mennesker, men studert mye i dyr. I nylig tid har det blitt forsket på rusavhengighet i større grad, og at dette kan komme av rekreasjonell rusbruk, til å bli tvangsmessig.
Hva er repetition priming?
«Repetition priming» er en subkategori innenfor non-deklarativ hukommelse.
Priming = den fasiliterende effekten tidligere presentert stimuli har på nåværende prosessering av dette stimuliet eller relatert stimuli. Konseptuell eller perseptuell, avhengig av om det er stimulis form eller mening som er avgjørende.
F.eks.: utførelsen kan gå raskere (vi har sett ordet før), vi er mer nøyaktige (vi har vært utsatt for det rett før), eller vi opplever bias mot et stimuli (vi har blitt utsatt for det oftere enn de andre).
Forskning på repetition priming:
Tulving ga deltagere en liste med lavfrekvens-ord de skulle lære seg. De ble testet etter en time og igjen etter en uke. To typer tester: En ja-nei-gjenkjenningstest (declarative) og en fragment-fullføringstest (non-declarative).
Resultat: Utførelsen ble fasilitert for fragmenter av ord som hadde blitt presentert i læringsfasen. Dette støtter tanken om at fragment-fullføring krever “non-declarative”, og ikke “declarative” minne.
Squire brukte en “word stem completion”-oppgave der de studerte en liste med ord. De måtte fullføre en “stem”, og avslutte ordet. F.eks.: “Ele___.”. De hadde fått “element” på listen og ikke “elephant”. Han brukte to tester til og brukte dem på folk uten og med amnesi (begge klarte det like bra på denne non-deklarative testen, men ikke på andre deklarative)
Resultat: Støtter en dissosiasjon mellom declarative og non-declarative hukommelse - men man må huske at det er mye interaksjon mellom hukommelsessystemene.
Pasienter med amnesi og kontrollgruppen så kjente ord og måtte deretter gjengi dem (free recall), eller gjengi dem gitt de første tre bokstavene. Resultatet viste at hvordan de løste det var avhengig av hvilket test som ble benyttet.
Priming-effekten kan vare i korte intervaller, men noen studier har funnet effekter på 17 år.
Hva er episodisk minne?
Episodisk minne:
Episodisk minne = systemet innenfor langtidsminnet som lar oss huske våre tidligere erfaringer; det lar oss bevisst re-erfare tidligere eventer.
Tulving noterer tre hovedelementer ved episodisk minne:
1: Det er assosiert med vår subjektive følelse av tid som lar oss engasjere oss i “mentale tidsreiser». F.eks.: Vi kan reise tilbake til tidligere eventer i hjernen vår, og gjenoppleve disse.
2: Det har en sammenheng med “selvet” vårt. F.eks.: Selv-refleksjon er et hovedaspekt for episodisk minne.
3: Mentale tidsreiser er assosiert med en spesiell type bevissthet som kalles “autonoetic (self-knowing) consciousness». F.eks.: Den lar oss se for oss oss selv i fremtiden, planlegge fremover og sette mål.
Om episodisk minne:
Ble nylig utviklet.
Utvikles sakte.
Falmer tidlig.
Er følsomt for å bli skadd ved hjerneskade.
Er unikt for mennesket.
Utviklet seg fra semantisk minne.
Minnet vårt som en rekonstruktiv prosess:
Vi husker våre tidligere erfaringer gjennom å rekonstruere eventet i hjernen vår, ved å bruke informasjon vi har fått tidligere, etterpå og på tiden for episoden.
Bartlett fokuserte på «schemas» (skjemaer) når vi husker tidligere eventer.
Schema = organiserte hukommelsesstrukturer som lar oss benytte tidligere erfaring til nåværende situasjoner, slik at det kan guide oppførselen vår.
Dette viser at “schemas” kobler semantisk og episodisk minne sammen.
Definisjon av Bartlett:
«Et skjema er en aktiv organisering av tidligere reaksjoner eller tidligere erfaringer.»
Skjemaer demonstrerer interaksjonen mellom semantisk og episodisk minne.
Skjemaer produserer forventninger som reduserer usikkerheten i nye situasjoner. Dette kan lede til feilaktige beslutninger.
Brewer & Treyens:
Forsøk der deltagere i en hukommelsesoppgave ofte rapporterte ting de hadde forventet å se (som blyanter og penner), basert på kontekst (et fullt møblert kontor), men som ikke hadde vært tilstede.
Bartlett ville finne ut hvordan deltagere husker historier, og hvilken påvirkning hukommelsesbias, slik som skjemaer, hadde på gjenfortellingen (retrieval). Bartletts forsøk der deltagerne skulle gjenta en historie viser hvordan vi endrer deler av den slik at den passer til forventningene. De kortet ned detaljer, og gjorde endringer i historien for å gjøre den mer fortrolig. De brukte info fra hukommelsesskjemaer for å tilpasse historien.
Resultat:
Hukommelsen er upresis. Minne er en rekonstruktiv prosess. Vi tilpasser historien ut fra skjemaene våre og kontekst.
Suddendorf om episodisk minne:
Når vi tenker på episodisk minne, har vi en tendens til å fokusere på fortiden, det å huske tidligere eventer. Men de adaptive funksjonene til minnet lar oss også bruke tidligere erfaringer for å tilpasse oppførselen vår, og dette påvirker fremtidig oppførsel! Du kan lære fra tidligere erfaringer og tilføre dette til et fremtidig gjøremål. Den av de adaptive funksjonene til episodisk minne ligger i dens potensiale til å se for seg fremtidige eventer.
Hva er prospektivt minne?
Prospektivt minne er en underkategori av deklarativt minne og tillater oss å huske å gjennomføre spesifikke handlinger. Det har blitt beskrevet som evnen til å ‘huske å huske’
Tulving:
En nøkkelrolle for episodisk minne er å la mennesker mentalt reise fremover i tid. F.eks.: Planlegge og tenke på hvilken karriere vi ønsker. Dette kalles prospektivt minne.
Prospektivt minne = minne for mente handlinger, handlinger fremover i tid.
F.eks.: Den aller, aller vanligste er at man følger vanlige rutiner, f.eks.: går rett hjem etter jobb fremfor å stoppe på posten og hente en pakke. Pasienter med amnesia mister prospektivt minne, og de sliter med å konseptualisere en personlig fremtid.
Prospektivt minne er vanligvis veldig effektivt. Hvis minnet feiler, kan det være katastrofalt. F.eks.: En pappa glemmer sitt barn i en varm bil fordi han glemmer å stoppe innom barnehagen før jobb, som leder til barnets død.
Innhenting fra prospektivt minne må være selv-initiert. Dette er et stort spørsmål: Hva skjer som lar oss innhente denne informasjonen?
Vi skiller i prospektivt minne mellom:
- Event-basert: kan bli utløst av et event. F.eks.: Å se vennen sin John, minner meg på å gi ham en beskjed.
- Tidsbasert: kan bli utløst av en spesifikk tid. F.eks.: Å huske at man skal delta på et møte kl. 15:00.
Forskning:
Nevrovitenskap støtter en stor overlapp mellom hjerneområder som er engasjert i å tenke på fortiden og å se for seg fremtiden. Det er delt aktivitet i prefrontal cortex og medial temporal lobe-regioner, inkludert hippocampus og parahippocampal gyrus.
Hva er autobiografisk minne?
Når enkelte episodiske minner blir festet i det bredere konseptuelle systemet, sammen med semantiske minner, formes autobiografiske minner. Disse involverer mao. personlig erfaring og er nært assosiert med selvet. F.eks.: Det kan ses på som vår livshistorie, fakta og eventer som vi bevisst kan innhente i noe detalj og som er tidsmarkert som å tilhøre en periode i livet ditt.
Williams dimensjoner for autobiografisk minne:
1: Kan inkludere «autonoetic memories» (minner assosiert med en selvbevissthet som blir gjenopplevd gjennom erindring); som består av personlig episodisk informasjon (f.eks.: å huske 10-årsdagen sin, eller første gangen man kjøpte en bil).
2: Disse minnene kan variere i hvilken grad de anses generiske eller spesifikke (f.eks.: du har kanskje et episodisk minne av hva du gjorde sist julaften, men har også generiske minner om hvordan du generelt feirer julaften).
3: Disse minnene kan variere i hvorvidt de oppleves som kopier/rekonstruksjoner av eventet, ved innhenting av minnet. Minner med mange detaljer oppleves ofte som kopier, men disse er også utsatt for bias på samme måte.
4: Under erindringen av minnene kan de bli husket fra «field perspective» eller «observer perspective». Fra felt-perspektiv er det første person (ofte nye og levende minner). Fra observer-perspektiv er det tredje person (ofte gamle og rekonstruerte minner).
Å huske tidligere erfaringer kan deles i 3 underfunksjoner i autobiografisk minne:
1: Sosial funksjon:
Når vi deler minner om personlige eventer for å dele noe intimt med noen, skape et sosialt bånd eller lære en annen om noe. F.eks.: Vi kan dele en gang vi gjorde noe dumt til en venn, så de skal føle bedre om situasjonen de selv står i når de har gjort noe dumt.
2: Selvets konsept-funksjon:
Våre verdier om oss selv, konstruert av huskede eventer som har hatt betydning for oss, gjeldende oppførsel, trekk og evner. F.eks.: Vi ser på oss selv som en dyktig leder hvis vi kan huske gode leder-erfaringer og tilbakemeldinger.
3: Direktiv-funksjon:
Det hjelper oss å løse problemer, og guide vår nåværende og fremtidige oppførsel. F.eks.: Hvis du er nervøs for eksamen, kan du søke i minnet for å finne en lignende eksamen-situasjon som endte godt.
Disse tre funksjonene overlapper ofte i den virkelige verden.
Forskning:
Viser at «ufrivillige minner» oppleves ca. Like ofte som frivillige minner. Disse er ofte som følge av kjedsomhet, dagdrømming, å ikke ha noe å tenke på, så de kommer ofte når man ikke har fokusert oppmerksomheten sin, mens frivillige minner er mer assosiert med direktiv-funksjoner, slik som problem-løsning og i beslutningsprosesser.
F.eks.: Ufrivillige minner er vanlig hos pasienter med schizofreni, depresjon, PTSD og angst-lidelser.
Mottakeligheten for menneskets hukommelse :
Selv svært personlige minner er ikke fri for bias!
Bahricks forsøk:
F.eks.: Forsøk der de ba høyskole-elever om å huske hvilke karakterer de fikk på high school. De husket karakteren A med 89%, men D kun 29% av tiden. Forsøket viste også at 79 av 99 deltagere rapporterte snittet sitt som høyere enn det det var.
Resultat:
Vi husker minner som favoriserer selvbildet vårt oftere enn de som undergraver det.
“False memories” = ukorrekte gjenhentinger av eventer som ikke skjedde, eller er forstyrret.
Forskning:
Viser at bare det å se for seg falske eventer, vil øke sannsynligheten for at de vil bli gjenkalt, en effekt kalt “imagination inflation» (å styrke et falskt minne gjennom gjentatt innhenting av dette). Sheens forsøk på autobiografiske episoder i familier:
F.eks.: Forskning på familier, der tvillinger rapporterer et event ulikt. Hver tvilling i paret rapporterte at den andre var fortelleren i et «rømme hjemmefra»-minne, og det er tvilsomt hvem som eier minnet.
F.eks.: Folk går så langt som å ikke tro på et minne lenger, spesielt på grunn av sosial feedback, en nær venn eller slektning sier at eventet ikke kan ha funnet sted.
Resultat:
Folk er engasjert i systematiske resonnementer når de skal forklare hvorfor de ikke tror på et levende autobiografisk minne. F.eks.: Vi tror mest sannsynlig ikke på minnet vårt hvis slektning sa det, men kan tro mer på det hvis en vi ikke kjenner så godt nekter for minnet.
Hva er semantisk minne?
Semantisk minne = vår generelle kunnskap om verden og menneskene i den, i tillegg til fakta om oss selv. Det inkluderer vår kunnskap om fakta, språk og konsepter. Det innehar kunnskapen vi trenger til å kunne bruke språk.
F.eks.: Folk som deler samme språk og kultur har mye til felles når det kommer til semantisk minne.
Semantisk minne skiller seg fra episodisk på mange måter gjennom meta-minne (vår evne til å monitorere og kontrollere innholdet til hukommelsen vår) og permastore (involverer langtids-retensjon av innhold som har blitt tilegnet og re-lært over en tidsperiode).
Hvordan skiller semantisk minne seg fra episodisk?
“Metamemory”/meta-minne = vår evne til å monitorere og kontrollere innholdet til hukommelsen vår, det lar oss vite om vi vet noe. Denne er ulik i semantisk og episodisk.
F.eks.: Vår følelse av å vite noe, lar oss rangere sannsynligheten for om vi vet noe som vi ikke helt husker.
Forskning viser:
Kunnskapssetninger hadde større kontinuitet der deltagerne kunne bruke et «usikker»-alternativ.
Personlig tro-setninger eller liker/liker ikke-setninger hadde ikke den samme effekten.
Resultat:
Illustrerer en viktig forskjell i metaminnet vårt for personlig semantisk informasjon (som hva vi liker og ikke liker), og generell kunnskap. Hvis vi er usikre på en generell kunnskap-setning, er vi åpne for muligheten til at det stemmer, eller at vi kan ha fått kunnskap om det men ikke husker det nå, så vi er villige til å bruke et «usikker»-svar-alternativ. Men; Hvis vi ikke kan innhente et autobiografisk event, vil vi mest sannsynlig avvise eventet som at det aldri har skjedd.
“Permastore” = involverer langtids-retensjon av innhold som har blitt tilegnet og re-lært over en tidsperiode, selv om det sjeldent har blitt benyttet i ettertid.
F.eks.: Når kunnskap har stabilisert seg i semantisk minne, er det resistent til glemsel over potensielt en veldig lang periode. Denne langtidsvarende perioden kalles «permastore».
Bildet viser minnet for spansk lært på high-school.
Minnet for et fremmedspråk gjennomgår noe umiddelbar glemsel, men mye kunnskap om språket blir beholdt selv etter en signifikant lang tidsperiode. Diagrammet viser gjennomsnittlig hulking av spansk vokabular for deltagere opp til 50 år etter skoleslutt.
Lignende funn for personlige semantiske minner!
Bahrick:
Deltagere kunne identifisere 90% av navn og fjes fra skoleklassen sin. Visuelt minne holdes i minst 35 år, mens verbalt minne går ned etter 15 år. Evnen til å matche navn med fjes farer også i 15 år.
Resultat:
Mye mindre nedgang i minnet over tid, enn initiert rapportert forskningsmateriale, sammenlignet med det virkelige liv.
Oppsummering:
Det er klart at vi kan dra et skille mellom «declarative» og «non-declarative» minne, og innenfor «declarative» mellom semantisk og episodisk. Graden av separasjon eller overlappen mellom disse systemene fungerer likevel mer som et kontinuum.
F.eks.: Autobiografisk minne er delvis episodisk innhenting og delvis semantisk minne om selvet. Dette demonstrerer overlappen mellom de to systemene.
