Kapittel 10 - Språkproduksjon Flashcards
Hva kan case: Genie Wiley lære oss om språkproduksjon?
Casen handler om:
Isolert fra fylte 20
måneder gammel
til hun ble oppdaget
av barnevernet som 13-åring. Hadde ikke blitt snakket til, og blitt straffet om hun laget en lyd.
Tre lærdommer for språkproduksjon:
- Det at hun ikke klarte å lære seg språk fullt og helt, kan vise til at det er en kritisk/sensitiv periode for å lære seg språk, spesielt grammatikk.
- Språket hennes reflekterer dissosiasjonen mellom å lære seg vokabular og fleksibel bruk av vokabular til å forme setninger.
- Hennes case kan tilsi at å lære seg et språk, som mange andre kognitive funksjoner, avhenger av et samspill mellom input fra miljøet og fra biologiens side.
Hva er “Kiki-Bouba-effekten”?
“Kiki-bouba-effekten” er et eksempel på onomatopoeia.
Ramachandran & Hubbard (2001):
Deltakere fikk se disse figurene (en spiss og en boblete), og skulle si hvilken som het hva.
95% av deltakerne avga bouba som boblete, og kiki til den kantete.
Forfatterne forklarte effekten som at det skjer en kryssmodulær overføring mellom vinklene i figuren og lyden som lages ved uttale av navnet.
- Effekten har blitt replikert på tvers av aldre og språk.
- En haptisk versjon av effekten har blitt demonstrert hos blinde
- Onomatopoeia: Ord som høres ut som tingen ordet referer til
- Andre eksempler: Klokka tikker, Bilen krasjet, Vannet splashet
Fonem
den minste meningsfylte lydenheten innenfor et språk
Morfem
Det minste elementet i språket (som har en meningsfylt funksjon)
Prosodi
rytmen, intonasjonen og styrken i et språk
semantikk
læren om språkets innhold/ordenes betydning, lagres i mentalt leksikon
syntaks
reglene som styrer hvordan setninger og fraser kan bygges opp
diskurs
tale med flere setninger, inkl. dialog, samtale og narrativer
Hva har man enighet om i ulike teorier om taleproduksjon?
Generell enighet om at språkproduksjon er bygget opp av flere stadier:
- Konseptualisering:
En tanke dannes/formes og gjøres klar til å bli uttrykt gjennom språk - Utforming av en lingvistisk/språklig plan:
Oversette tanken vår til språk - Artikulering av planen:
Får tilgang på lydene for ordene og planlegger hvordan disse skal artikuleres - Overvåking av produksjonen:
Overvåker taleproduksjonen og vurderer om vi må gjøre endringer
Hvilke modulære teorier om taleproduksjon har vi?
Felles for modulære teorier om taleproduksjon er at man foreslår at taleproduksjon skjer gjennom en rekke steg, med ULIKE TYPER PROSESSERING ved hvert nivå.
Vi har Garrett’s modell som antar at vi behandler innholdsord og funksjonsord forskjellig.
Vi har Levelt’s modell som fokuserer på produksjonen av enkeltord, heller enn fulle setninger og tar utgangspunkt i latensdata (dvs. reaksjonstiden som det tar å si navnet på et bilde man blir utsatt for) imotsetning til andres modeller (Garrett og Dell)
Hva er Garrett’s modell for taleproduksjon?
Garrett’s modell for taleproduksjon er en stegbasert modell som antar ULIK PROSESSERING på hvert stadie, og altså en modulær taleproduksjonsteori.
- Top-down-modell!
- Antar at vi behandler innholdsord og funksjonsord forskjellig
- Støttes av forskning på feil i språkproduksjon
- Innholdsord: ord som har betydningsinnhold
- Funksjonsord: pronomener, bindeord, tallord etc.
- Mener at de ulike stadiene foregår uavhengig av hverandre
Kritikk: Tar ikke høyde for at det kan foregå feil på tvers av stadiene (siden stadiene opererer uavhengig av hverandre)
- f.eks. “non-plan internal errors”: som noen freudian slips, hvis en undertrykt tanke interferer med output.
=> Dell + interaktiv modell
Denne hierarkiske modellen til Garrett sier at tale blir produsert via en top-down-mekanisme. prosessering på lavere stadier påvirker ikke prosessering på høyere stadier: tar altså ikke høyde for at det kan foregå feil på tvers av stadiene.
Inferential level: vi konseptualiserer budskapet
Functional level: Innholdsord blir utvalgt og blir gitt syntaktiske roller
Positional level: innholdsord blir plassert i rekkefølge og funksjonsord blir utvalgt
Fonologisk level: tale-lyder blir utvalgt
Artikulerende level: lyder blir klargjort for tale
Hva er Levelt’s modell for språkproduksjon?
Levelt´s modell:
Fokuserer på produksjonen av enkeltord
Tar utgangspunkt i latensdata (“latency data”) (kontrast til Garrett og Dell)
dvs. reaksjonstiden som det tar å si navnet på et bilde man blir utsatt for
Lemma: inneholder semantisk og syntaktisk informasjon om målordet vårt
Men sier ingenting om ordets fonologiske form
Overvåking av prosessen foregår på flere nivåer
(og ikke bare etter at et ord har blitt uttrykt).
I likhet med Garrett sin modell, er Levelt’s modell under kategorien “modulære teorier om taleproduksjon”
Levelt sin modell fokuserer på produksjonen av enkeltord istedenfor konstruksjonen av hele setninger
Denne modellen ønsker f.eks. å fortelle oss hva som skjer når vi får tilgang på (og sier) ord. For eksempel hvis jeg blir vist et bilde av en hest, vil konseptene hest og dyr bli aktivert.
Overvåking av prosessen foregår på flere nivåer i produksjonsprosessen (og ikke bare etter at et ord har blitt uttrykt).
Dette gir en mekanisme for deteksjon av feil som lar oss reparere tale, og involverer de kognitive mekanismene som er involvert i taleforståelse. Dette gjør at det er mulig for oss å overvåke både intern og ekstern tale (altså både mens vi tenker på det vi skal si og etter vi har sagt det vi skal si). Dette har man funnet en del støtte for gjennom forskning på taleproduksjon.
Viktig: Levelt mener formuleringen stadiet inneholder to substadier (articulation og phonetic encoding)
F.eks.:
Du blir vist et bilde av en hest og skal navngi den (stadie 1, tenker på en hest),
ditt mentale leksikon blir aktivert (stadie 2, konseptene hest og dyr aktiveres),
det leksikalske lemma blir valgt ut (stadie 3, overgang fra syntaktisk del til den artikulerende delen - det er her det kan skje “tip-of-the-tongue”-feil),
de stavelsene som skal benyttes beregnes (stadie 4, klargjøring),
de faktiske talelydene aktiveres (stadie 5, velge lyder),
artikulering (stadie 6, den fonologiske informasjonen oversettes til motorisk utførelse).
Det går fra topp til bunn. MEN i bunnen, kan man monitorere og oppdage feil før tale skjer. (forskjell fra Garrett’s)
Modellen viser hvordan tale kan monitoreres i større grad enn de andre modellene.
Kritikk for: at feedbacken mellom nivåene er begrenset.
Forskning viser at det er en blanding mellom lavere og høyere nivåer, som interaktive modeller støtter i større grad som ved rat cat feil. (som Dells modell).
Hva er forskjellene og likhetene mellom Levelt’s og Garrett’s modell?
Forskjeller:
Levelt’s tar utgangspunkt i latensdata (“latency data”) (kontrast til Garrett og Dell)
dvs. reaksjonstiden som det tar å si navnet på et bilde man blir utsatt for
Levelt’s Modellen viser hvordan tale kan monitoreres i større grad enn de andre modellene.
Det går fra topp til bunn. MEN i bunnen, kan man monitorere og oppdage feil før tale skjer. (forskjell fra Garrett’s)
Levelt’s fokuserer på produksjonen av enkeltord mens Garrett’s fokuserer på at vi behandler innholdsord og funksjonsord forskjellig
Likheter:
- går fra top-down
- modulære modeller
Hva er et eksempel på interaktive teorier om taleproduksjon?
Dell´s Modell har bidratt til å gi oss bedre forståelse av produksjon av setninger fremfor å fokusere på produksjonen av enkeltord alene.
Hva er Dell’s modell?
Dell’s modell er en interaktiv teori om taleproduksjon.
Dell’s Modell har bidratt til å gi oss bedre forståelse av produksjon av setninger fremfor å fokusere på produksjonen av enkeltord alene.
Kalles også kaskade eller spredende aktivering “account”/modell
Aktivering fra ett nivå påvirker prosessering på andre nivåer – det vil si at prosesseringen er interaktiv
Prosessering kan også finne sted på ulike nivåer på samme tid (parallelt)
Interaktiv og parallell prosessering skiller seg fra egenskaper av modulære modeller slik som Levelts.
Modellen er bygd opp av 4 nivåer:
Semantisk nivå: konseptualiserer hva vi ønsker å uttrykke
Syntaktisk nivå: utvikler oppbygningen til setningen
Morfologisk nivå (ord): velger ut morfemene som utgjør målordene
Fonologisk nivå (lyd): aktiverer lydene som hører til de aktuelle ordene
Til forskjell fra Levelt sin modulære modell, har Dell’s modell bidratt til å gi oss bedre forståelse av produksjon av setninger fremfor å fokusere på produksjonen av enkeltord alene.
Kritikk: at den ikke ser på det semantiske nivået i taleproduksjon i detaljert grad, men fokuserer heller på konstruksjonen av syntaktiske, morfologiske og fonologiske representasjoner
I Dells interaktive modell kan prosessering på et nivå påvirke prosessering på andre nivåer (prosesseringen skjer interaktivt). Prosesseringen skjer også parallelt da informasjon kan prosesseres på ulike nivåer samtidig. Interaktiv og parallell prosessering skiller seg fra egenskaper av modulære modeller slik som Levelts.
Modellen er en “spreading activation”-modell. Semantiske funksjoner ses først, så vurderes nivå 2 og 3, det sorteres blant ord som ligner hverandre (cat og rat), til sist nås nivå 4, fonologisk nivå, og aktivering skjer gjennom hele nettverket. Det ordet som får størst aktivering er det som blir valgt.
