Kapittel 11 - Språkforståelse Flashcards
Hva er språkforståelse?
Hvordan vi behandler, bearbeider og forstår muntlig språk gjennom kognitive prosesser
Språklig prosessering kan deles i:
1. Fonologisk dekoding:
Bruke kunnskap om hvordan bokstaver
representerer lyder for å gjenkjenne/uttale ord.
- Syntaktisk analyse
Hvordan ord i en setning er organisert - Semantisk tolkning
Effektiv forståelse av kommunikasjon, for å
kunne trekke logiske slutninger
Høyere-nivå kognitive prosesser: om man leser eller hører, forståelse krever tilgang til semantisk info og sette pris på forståelsen av ord, intensjonen av ytringer, sarkasme og metafor eks
Forstå hva som blir kommunisert - trenger høyere-nivå kognitive prosesser - forståelse krever tilgang til semantisk info, for eks, intensjonen av ytringer, sarkasme og metafor
Semantisk tolkning: en prosess hvor betydningen av språklige uttrykk blir analysert og forstått
Viktig for å forstå kommunikasjonen effektivt, for å tolke språklig informasjon korrekt og for å trekke logiske slutninger basert på det som blir uttrykt
Målet med språkforståelse: er å forstå, å trekke ut mening fra det språket man hører eller leser
Krever tilgang på veldig stort lager av ord = “mental lexicon”: vårt lager av kunnskap om og deres bruk
Hva er ting som gjør språkforståelse vanskelig?
- Invariance problem - vanskelig å finne konstante relasjoner mel. ordlyd og dets akustiske uttrykk
- Co-articulation - hvordan språket høres ut avh. av kontekst
- “Slips of the ear” - feiloppfatter meningen av ord/fraser til noe annet
Likevel går det ofte bra fordi:
- Speech segmentation - vår evne til å persipere individuelle ord
- viktige faktorer: kontekst, lydmønster, stavelser, tidl. erfaringer
Hvilke modeller har vi for språkforståelse?
TRACE:
en nettverksmodell som fokuserer på hvordan alle delene henger sammen og hva som aktiverer hva. Går på tre nivåer nederst til øverst, er interaktiv
- karakteristikker
- fonemer
- ord
The Cohort model:
antar at ord vi får inn har direkte tilgang til ordlager i hukommelsen. Antar at vi lager antagelser om hva som er mest sannsynlig og selekterer deretter.
Hva er TRACE?
TRACE:
en nettverksmodell som fokuserer på hvordan alle delene henger sammen og hva som aktiverer hva. Går på tre nivåer nederst til øverst, er interaktiv
- karakteristikker
- fonemer
- ord
TRACE ser på top-down-effekter som at de spiller en hovedrolle i tale-persepsjon.
TRACE er en konneksjonist-modell, som “tracer” hele nettverket av enheter og det spesifikke mønstret for aktivering som assosieres med det. (kan minne om Dells modell for språkproduksjon)
Den består altså av et nettverk av noder som representerer forskjellige lyder, bokstaver og betydninger av ord
TRACE spiller på mye av det samme som kohort-modellen; men prøver å forbedre den ved å se på top-down og prosessering av bråkete input.
Når forholdene blir dårligere (du skal lytte i en bråkete hall), vil flere top-down-prosesser benyttes, og semantiske og syntaktiske hint, kan få større innflytelse.
Tre nivåer i TRACE: ordgjenkjenning skjer gjennom en samtidig aktivering av flere nivåer av representasjoner
Egenskaper
Fonemer
Ord
Aktivering i modellen kan gå begge veier, med bottom-up fra egenskaper til ord, og top-down, motsatt!
Oppsummert: Mesteparten av forskningen tyder på at interaktiv forståelse gjelder, og at top-down gjelder. Dette blir likevel fortsatt debattert. Top-down sin rolle kan bli overvurdert, er motargumentet.
Presenterer et alternativ til det modulære synet at fonemiske prosesser på lavere nivå er upåvirket av prosessering som skjer på høyere nivåer i systemet
Hva er The Cohort Model?
The Cohort model:
antar at ord vi får inn har direkte tilgang til ordlager i hukommelsen. Antar at vi lager antagelser om hva som er mest sannsynlig og selekterer deretter.
Vi trenger ikke å vente til hele ordet blir sagt før det er prosessert; Noen ord kan vi gjenkjenne fra del-informasjon.
Modellen foreslår at vi etablerer forventninger angående sannsynlige ord når man har hørt de første fonemene til et talt ord
F.eks.: “Croc…” skjønner vi at skal bli “crocodile” … Men det kan også bli til “crocus”, men etterhvert som tiden går, blir ord-seleksjonen mindre og mindre.
Et ords “gjenkjenningspunkt/isoleringspunkt” er punktet der lytteren har én definitiv kandidat som passer til ordet som presenteres.
F.eks.: “Crocod…” det finnes ingen andre alternativer enn “crocodile” når d-en er gitt.
Den reviderte modellen viser til at kontekst spiller en rolle kun i integrasjonsstadiet, på punktet der en setnings mening blir avgjort. Den reviderte modellen understreker dermed at bottom-up-prosessering skjer.
Den tidligste kohort-modellen og elektrofysisk forskning støtter at kontekst kan ha en fasiliterende effekt i å gjenkjenne et ord.
Kohortmodellen foreslår at et ord er identifisert som unikt så raskt de andre ordene er utelukket.
Gi eksempel på hvordan språk ikke bare er ord
Sosial kognisjon: Muntlig språklig forståelse innebærer også å forstå andres hensikter, tanker og følelser gjennom språklig kommunikasjon. Dette krever evnen til å tolke ikke-verbale signaler og forstå sosiale normer og konvensjoner.
Hva er “Phoneme restoration effect”?
Warren & Warren sitt forsøk der deltagerne skulle fylle inn det manglende fonemet, og dette kunne være “wheel”, “heel”, “meal” og “peel”, respektivt.
Siden lyden alltid var den samme, ble persepsjonen guidet av top-down-prosessering, for at setningen skulle gi mening.
= meningen som setningen gir, påvirker hvordan man oppfatter formener - kan minne om en top-down prosessering - “conseptually driven”
Loftus & Palmer gjennomførte et forsøk (box 11.2) der de lot deltakerne se en video av to biler som krasjet. Oppgaven var deretter å vurdere hvor raskt bilene krasjet i hverandre, og deltakerne ble gitt ulike verb i setningen.
Resultatet viste at deltakerne rapporterte om ulik fart ut fra hvilket verb som ble benyttet, og dette viser at kontekst har en betydning i språkforståelse.
Phoneme restoration effect = beskriver tendensen til å høre et fullstendig ord, selv når et fonem er fjernet. (kan være basert på kontekst)
