Kapittel 6 - Sensorisk, korttids- og arbeidsminne Flashcards
Hva er sensorisk minne?
Sensorisk minne lar input fra sensoriske modaliteter (syn, hørsel, smak og så videre.) bli forlenget for en kortere periode, slik at vi kan prosessere relevante aspekter av inputen. Det er et midlertidig sensorisk register, med stor kapasitet som falmer raskt.
Cowan: «Vi kan tenke på sensorisk minne som minnet for den kunnskapsfrie, sensasjonsbaserte karakteristikken til stimuliet som et nyfødt barn ville persipiert.»
Sperlings eksperimenter med «full rapport» og «delvis rapport» demonstrerte at informasjon som holdes i det sensoriske registeret, ikke enda er i en form som det kognitive systemet effektivt kan utnytte og manipulere. For dette trengs ytterligere prosessering og overføring til korttidsminnet. Sensorisk minne er skjørt og kan enkelt bli forstyrret før stimuli overføres til korttidsminnet. Vi ser for alle sansene et svakt større minne for «delvis» fremfor «full rapport». Atkinson og Shiffrin (1968) har tre-stegs modellen for minne hvor sensorisk minne er den første komponenten.
Hva er ikonisk minne?
Kort lagring av visuelt stimuli.
Sperlings eksperimenter innebar å vise bokstav-rekker i korte sekvenser.
«Full rapport»: gjenta så mange elementer du kan. Typisk 4-5 elementer.
«Delvis rapport»: gjenta fra en rekke ut fra signalet du hører. Typisk 3 fra hver linje.
Dette betyr at en mye større del av informasjon var tilgjengelig for deltagerne enn det man skulle tro ut fra «full rapport»-forsøkene. Resultatet bekrefter at, for en kort tidsperiode, kan deltagere potensielt registrere en stor mengde informasjon. Visuelt minne er altså et kort minne for visuell input, som potensielt har veldig stor kapasitet, men som falmer raskt.
Det ikoniske minnet lar visuelle bilder bli forlenget, som betyr at vår visuelle erfaring ikke er en eksakt refleksjon av virkeligheten. F.eks.: Vi ser en rekke still-bilder som en animasjon.
Hva er ekko-minne?
Kort lagring av auditorisk stimuli.
Sperlings «delvis rapport»-teknikk ble benyttet av Moray og etterhvert Darwin.
Darwin fant at utførelsen av «delvis rapport»-metoden, i likhet med det som ble funnet i syn, foreslo et stort initiert minne for auditorisk informasjon som falmer raskt.
Data fra «backward masking» (en bokstavrekke dekkes umiddelbart av #, og deltager skal gjengi bokstavene) viser en kortere varighet for ekkoisk minne, enn for «delvis rapport»-forsøkene over.
Cowan:
Det er to stadier for sensorisk minne i hver sansemodalitet.
1: En kort, pre-perseptuell fase, varer i ca. 250 millisekunder.
2: En lengre fase, varer lenger, involverer større prosessering og tilgang til hukommelsen.
Hva er haptisk/taktilt minne?
Kort lagring av berøringsbasert stimuli.
Bliss brukte «delvis rapport»-teknikken. Trente deltagerne til å assosiere en bokstav i alfabetet med tre seksjoner på hver av fire fingre på én hånd. Deretter plasserte de hånden i en boks som blåste luft på enkelte deler av hånden. De måtte rapportere hvilken del som hadde blitt stimulert og gi den assosierte bokstaven. Et visuelt stimuli sa hvorvidt de skulle rapportere stimuli på øvre, midtre eller nedre del av fingeren. Det ble funnet en liten fordel for «delvis rapport», så lenge det visuelle stimuliet kom innen 800 ms. etterpå.
Gallace brukte «delvis rapport»-teknikken på hele kroppen fremfor bare hånden. De fant en «delvis rapport»-fordel, der deltagerne kunne rapportere 5 objekter, fremfor «full rapport» som ga 3.
Hva er korttidsminnet enkelt forklart?
Korttidsminnet holder informasjon i bevisstheten. Det gir en midlertidig lagring for aktiv informasjon. Det har en begrenset kapasitet, og informasjon kan mistes herfra relativt enkelt. Korttidsminnet lar oss fullføre mange daglige oppgaver som involverer aktiv bruk av informasjon, fra å forstå en samtale eller en del av en tekst, til å regne ut tips i en restaurant, eller finne en alternativ rute hjem når din normale vei er blokkert. Det siste eksempelet illustrerer at korttidsminnet ikke er begrenset til verbal informasjon. Mye av korttidsminnet forsvinner raskt, og lar oppmerksomheten vår flytte seg til neste oppgave. Dette er viktig for at korttidsminnet skal være effektivt.
Hva er Atkinson og Shiffrin’s (1968) modale modell for minne?
Atkinson & Shiffrins «modal model» foreslår tre hukommelseslagre:
Sensorisk minne - korttidsminnet (STM) - langtidsminnet (LTM). Viktig informasjon fra sensorisk minne blir overført til STM. Typen prosessering i STM bestemmer lagring i LTM.
Man har altså informasjon som går gjennom ÉN KANAL/ett enkelt lager for STM for å gå inn i LTM.
Øving = å resirkulere informasjon, repetere.
Koding = å trekke ut informasjon for å kunne overføre denne til langtidsminnet.
Innhenting = gir tilgang til langtidsminnet.
Decay = informasjon som mistes fra korttidsminnet gjennom en tidsbasert begrensning og en kapasitetsbegrensning.
Modellen har 3 hovedantagelser:
- Det finnes forskjellige lagere for korttids og langtidsminne.
- Prosessering i korttidshukommelsen påvirker lagring i langtidshukommelsen
- Kortidshukommelsen er lagring av begrenset kapasitet.
Kritikk:
- Atkinson & Shiffrin-modellen foreslo at informasjon går gjennom korttidsminnet for å nå langtidsminnet, men dette forklarer ikke pasienter som K.F (dobbel dissosiasjon). Korttidsminnet er altså ikke en enkelt enhetslagringsplass-
- Tidlige modeller fokuserer på verbal STM, men kan finnes flere STM.
- STM lar oss holde informasjon tilgjengelig for å handle på den, men det er også prosesser som lar oss manipulere og bruke infoen.
Så hva er egentlig forholdet mellom korttidsminnet og disse prosessene, og langtidsminnet? Ideen ble erstattet med konseptet «arbeidsminne».
Hva er et empirisk eksempel på at korttidsminnet er lagring av begrenset kapasitet?
Korttidsminnet er lagring av begrenset kapasitet:
«Digit span»-oppgaver av Miller viser at funksjonell kapasitet i korttidsminnet er 7+-2 tall i en tallrekke. Annen forskning viser (som man kan se i en gjennomgang av Cohan, 2001) at tallet er 4.
«Chunking» kan øke kapasiteten til korttidsminnet. Vi organiserer stimulus-input i sekvenser.
Hva er recency og primacy effekt?
Den typiske «serial position curve» i eksperimenter viser en fordel for nylig og tidlig presenterte objekter i gjenkalling.
«The recency effect» i fri gjenkalling refererer til at vi kan gjengi flere objekter fra slutten av en liste, enn midten. Denne reflekterer objekter holdt i korttidsminnet.
«The primacy effect» indikerer at vi også har god gjenkalling fra objekter tidlig presentert i listen. Denne reflekterer objekter som allerede har blitt overført til langtidsminnet.
Studier viser at forstyrrelser som å telle bakover rett etter at listen har blitt presentert, vil påvirke informasjonen i korttidsminnet, «recency effect», mens dette ikke påvirker informasjon allerede overført til langtidsminnet, «primacy effect».
«The negative recency effect» gir ytterligere støtte for separate korttids- og langtidsminnelagre.
Craik ba deltagere om å huske 19 lister på 15 ord, deretter skulle de huske i «fri rapport» så mange de klarte. Her husket deltagerne mest fra tidlig i listen og midten av listen, og aller minst fra slutten. Dette gir støtte for ideen om separate korttids- og langtidsminnelagre.
Hva er empiriske eksempler på at det finnes separate korttids- og langtidsminnelagre?
The recency effect - objekter holdt i korttidsminnet
The primacy effect - objekter som allerede har blitt overført til langtidsminnet.
Studier viser at forstyrrelser som å telle bakover rett etter at listen har blitt presentert, vil påvirke informasjonen i korttidsminnet, «recency effect», mens dette ikke påvirker informasjon allerede overført til langtidsminnet, «primacy effect».
The negative recency effect - Craik ba deltagere om å huske 19 lister på 15 ord, deretter skulle de huske i «fri rapport» så mange de klarte. Her husket deltagerne mest fra tidlig i listen og midten av listen, og aller minst fra slutten. Dette gir støtte for ideen om separate korttids- og langtidsminnelagre.
Amnesia - kan ha svekket/tapt langtidsminne, men ikke korttidsminne (H.M.) og omvendt (K.F.).
Hva er amnesi?
Amnesi er et mønster av hukommelsestap som påvirker elementer av LTM, mens STM forblir intakt.
Intakt korttidsminne og svekket langtidsminne som for pasient H.M.
Svekket korttidsminne og intakt langtidsminne som for pasient K.F.
Retrograd amensi har man når man ikke kan gjenkalle minner fra fortiden.
Anterograd amnesi er når man ikke kan lagre nye minner, men fremdeles kan huske ting fra før man utviklet denne amnesien. (pas. H.M.)
Hva er dobbel dissosiasjon for funksjon?
Dobbel dissosiasjon for funksjon er når man har svekkelsesmønstre som står i kontrast med hverandre i 2 pasienter eller pasientgrupper; sørger for evidens for funksjonelt selvstendige systemer.
Den doble dissosiasjonen for funksjoner i langtidsminnet og korttidsminnet er en viktig utvikling for teorier om hukommelsen. Atkinson & Shiffrin-modellen foreslo at informasjon går gjennom korttidsminnet for å nå langtidsminnet, men dette forklarer ikke pasienter som K.F. Korttidsminnet er altså ikke en enkelt enhetslagringsplass, for hva er egentlig forholdet mellom korttidsminnet og langtidsminnet? Ideen ble erstattet med konseptet «arbeidsminne».
Hva er arbeidsminnet enkelt forklart?
Miller et al. (1960) introduserte begrepet «arbeidsminne» for å referere til minne som lar oss legge planer og holde oversikt over våre mål. Arbeidsminnet overlapper på denne måten deler av korttidsminnet, og inkluderer lagring- og prosesseringskomponenter. Ulike teoretikere ser på arbeidsminnet forskjellig, men den mest innflytelsesrike modellen er «Baddeley & Hitchs modell».
Cowan:
Arbeidsminnet har blitt beskrevet som arbeidsbenken til menneskelig kognisjon. Det er en «samling av mentale prosesser som lar informasjon holdes midlertidig i et tilgjengelig stadie, for å kunne tjene en mental oppgave». Det er en liten mengde informasjon som holdes i en klar, tilgjengelig state, for å hjelpe med oppgaver for kognisjonen.
Hva er «Baddeley & Hitch multi-component working memory model»?
Foreslått i 1974. Innebærer working memory delt i tre hovekomponenter: sentral eksekutiv, visuospasial sketchpad og fonologisk loop, og episodisk buffer.
Arbeidsminnet defineres som en begrenset arbeidskapasitet som kan deles mellom lagring og kontroll-prosessering.
«Central executive» (CE) styrer oppmerksomhetens kontroll av arbeidsminnet. Den mottar informasjon fra alle sanser, og ligner oppmerksomheten vår.
«Visio-spatial sketchpad» (VSSP) tar inn visuell informasjon
«Phonological loop» (PL) tar inn tale-basert informasjon
Disse kan holde på og manipulere informasjonen og tjener CE.
«Episodic buffer» integrerer informasjon fra VSSP, PL og langtidsminnet og gir midlertidig lagring av informasjon til å bli enkle strukturer/episoder.
Oppsummert:
Kritikk: CE kan fremstå som «ghost in the machine».
Forholdet mellom arbeidsminnet, oppmerksomhet og bevissthet er lite forstått.
Baddeleys modell har likevel vært robust gjennom 50 års kritikk, og er et av de mest innflytelsesrike arbeidene i kognitiv psykologi.
Hva innebærer phonological loop/fonologisk loop?
Fonologisk loop sammen med visuospatial sketchpad utgjør én av hovedkomponentene av working memory i Baddeley & Hitch sin multi component working memory model. Den er spesialisert for tale-basert informasjon.
«Phonological loop»
Har to subkomponenter:
- «Phonological store»: holder tale-basert informasjon i ca. 2-3 sekunder.
- «Articulatory control process»: tillater opprettholdelse av informasjon i lageret og konverterer visuell informasjon (skrevne ord) til tale-form. Dette kan skje gjennom «inner speech».
Bevis for PL:
1: «The word length effect»
Vi har en fordel for å gjengi lister med korte ord, fremfor lange. Hvor lang tid det tar å artikulere ordet spiller en rolle. (senere funn sier det er de lingvistiske egenskapene som har noe å si som stavelser, naboer. Kan synes som LTM har noe å si siden den er ansvarlig for lingvistiske egenskaper.)
2: «The effects of articulatory suppression»
Å få en person til å telle til tre igjen og igjen, eller gjenta et irrelevant ord flere ganger vil være en undertrykkelse av artikuleringen, og dette reduserer hukommelsesspennet og eliminerer «word length effect».
3: «The irrelevant speech effect»
Å gjengi visuelt presentert verbalt materiale blir dårligere når irrelevant tale blir presentert under læringen. Til og med irrelevant tale på et ukjent språk eller nonsens-ord forstyrrer læringen.
4: «The phonological similarity effect»
Å gjengi blir dårligere for en liste med verbale ord når ordene høres like ut (man, cap, map). Ord som er like i mening gir ikke samme effekt.
Funksjoner for PL:
Viktig for å lære seg nytt vokabular for eget språk og nytt språk. Involvert i mental utregning og bevegelseskontroll. PLs rolle i avansert språkforståelse er mer kontroversiell.
Hva er visuo-spatial sketchpad?
VSSP tar seg av visuell og spatial informasjon. Den har en begrenset kapasitet, for ca. 3-4 objekter (Baddeley) eller 2 (Logie). Det er bevist separate, men sterkt interagerende systemer for visuell og spatial informasjon.
Består av:
- «visual cache» (visuelt hurtigminne) som er en passiv lagring av informasjon.
- «inner scribe» tillater spatial prosessering, opprettholder informasjon i lageret gjennom en type øving-prosess.
Logie: langtidsminnets involvering er sentralt for at VSSP skal fungere.
Bevis for VSSP:
«Brooks Matrix task»:
Setninger skal huskes, med en spatial komponent - en 4 x 4 matrix der setningene kan visualiseres, eller en nonsens-instruksjon.
Hanley&Young sitt nevropsykologiske casestudie fant motsatt effekt i samme oppgave, og dette er konsistent med en selektiv skade på VSSP hos E.L.D.-pasienten.
Baddeley utviklet «pursuit rotor task», der deltagerne skulle følge et bevegende stimuli mens de holdt en ting i hånden og setninger ble presentert auditorisk. Denne doble oppgaven forstyrret spatial utførelse, men ikke den verbale delen. Dette ga ytterligere støtte til at VSSP er involvert i oppgaven.
Data fra «dual-task»-oppgaver viser selektiv forstyrrelse for visuelle og spatiale oppgaver.
Farah studerte pasient L.H. som hadde en skade på occipito-temporale regioner. Han var god på spatial navigering, Brooks task og rotasjonsoppgaver, kunne lese kart og beskrive kjente ruter, men var dårlig på visuelle oppgaver (størrelse, form, farge). Dette viste at han hadde skadd «visual cache» men intakt «inner scribe». Dette gir støtte for skillet mellom mentale bilder og spatiale bilder. En annen pasient M.G. har vist motsatt mønster, som gir ytterligere støtte.
