Kapittel 7 Flashcards
Gjør rede for ressursbegrepet, ressurser og bærekraftig utvikling?
En ressurs defineres som noe vi mennesker har nytte av. Det kan dreie seg om alt fra grunnleggende behov som mat og spise, til luksusbetonede behov som moteplagg fra Paris. Ressurser omfatter alt som er nyttig og verdifullt for mennesker. Det er vanlig å skille mellom naturressurser og menneskelige ressurser. Menneskelige ressurser er evner og innsikt, kunnskap og ferdigheter som gjør oss i stand til å skape og formidle varer, tjenester og informasjon. Det er en nær sammenheng mellom menneskelige ressurser og naturressurser. Vi må ha kunnskaper innen menneskelige ressurser for å utnytte naturens forekomster. Ført når forekomster kan brukes til å tilfredsstille behov, er de blitt ressurser. Den dyrkbare jorda var ikke en ressurs før menneskene hadde lært å dyrke den. Oljen var ikke en ressurs før det var mulig å utvinne og bruke den.
Vi kan skille naturressurser inn i tre deler
- Ikke fornybare naturressurs
- Betinget fornybare naturressurser
- Fornybare naturressurser
Gjør rede for Jordbruk, skogbruk og Fiskerier
De grønne ressursene som vi kan kalle det, har bidratt i stor grad til sysselsettingen og økonomisk vekst i Norge. Det gjelder jord, skog og fisk, malmforekomster, vannkraft og ikke minst olje og gass.
Skogbruk:
Litt over 25 prosent av Norges landareal er produktiv skog. Dvs skog der det er lønnsomt og hente ut trevirke. Det meste ligger på Østlandet og i Trøndelag. Fra et økonomisk perspektiv er ikke antall dekar skog det mest interessante, men hvor stor tilvekst er volumet skogen øker med hver år. Akkurat denne faktoren er veldig per dags dato, fordi vi får mer skog for hvert år som går. I mange har har skogen vært viktig i form av fyringsved og til byggematerialer. Og har vært en ressurs vi ikke hadde klart oss uten.
Fiskerier:
Fisk er en betinget fornybar ressurs. Fisket har gjennom tidene har avgjørende betydning for bosettingen langs norskekysten. Både Nordsjøen, deler av Barentshavet er næringsrike havområder. Der har Norge tilgang til noen av de mest produktive fiskefeltene i verden. Dersom det fiskes mer enn den naturlige veksten kan bestanden trues, den kan også trues av forurensning. Den kan også variere fra år til år av årsaker man ikke er helt sikker på.
Fiskeressursene er sårbare. De fornyes kun på visse betingelser, akkurat som skog. For fiskeressurser er det en betingelse at vi mennesker ikke fisker for mye. Dette kommer tydelig frem når vi ser på variasjonen på fangsten av sild. Silda har hatt stor betydning for matforsyningen i Norge og har vært sterkt utsatt for overfisking. Det mest kjente fiske i Norge er lofotfiske. Det er fiske etter gytemoden skrei, torsk som er vokst opp i Barentshavet, og som kommer inn til norskekysten for å gyte i februar og april. Den fanges langs store deler av kysten i vest og nord, særlig utenfor Lofoten og Vesterålen.
Kvoteordninger har hjulpet mye på den naturlig tilveksten, ved at men har en rekke begrensninger på hva og hvor mye man kan fiske
Jordbruk:
- Bare tre prosent av landarealet i Norge er dyrket.
- Det jordbruksområdene ligger ved Oslofjorden og
Trondheimsfjorden. Havavsetningene, særlig leire har gitt
god dyrkejord.
- Rundt Mjøsa ligger kambrosilur bygdene. Her er det
morenejord fra næringsrike bergarter som kalkstein og
leirskifer. Også her er korndyrking utbredt.
- For hundre år siden var halvparten av yrkesbefolkningen i
Norge bønder. Men med moderniseringen av samfunnet
vårt og med store funn av olje og gass er det nesten ikke
bønder igjen i Norge. Små gårder går konkurs kun større
og mer moderniserte gårder som overlever.
Gjør rede for energiressurser, og produksjon av elektrisk energi gjennom vannkraft?
Det er lenge siden mennesker begynte å bruke energien til rennende vann. Vi forsto snart at jo mer vann og større fall, desto mere energi var det mulig å utvinne. De store høydeforskjellene i landskapet, rikelig med nedbør og mange innsjøer er naturgrunnlaget for de norske vannkraftressursene. Vi lærte oss å bygge demninger og lede og samle vann i vannmagasiner slik at vi kunne lagre energien. Magasinene fylles opp med regn og smeltevann gjennom sommeren og høstmånedene. I vinterhalvåret når behovet for strøm er på det sterkeste brukes vannet til å produsere strøm lengre nede i vassedraget.
Bygget kabler til Kjøp og salg an energi uten at man mister for mye strøm
Gjør rede for industriproduksjon i fastland Norge?
Mineralene i berggrunnen har stor betydning, blant annet fordi noen av dem inneholder så mye metaller. En malm er en bergart der mineralene inneholder så mye metall at det er lønnsomt å utvinne det. Metallene er ikke fornybare ressurser fordi det er en begrenset mengde av dem, et lager som kan gå tomt.
Gjør rede for norsk olje og gassproduksjon på norsk sokkel i Nordsjøen og videre prosessering på land?
Olje og gass er fossile brennstoffer, altså organiske materiale som enten blir omdannet til olje eller gass. Kontinentalsokkelen består av rester av alger og mikro organismer som har blitt omgjort til gass eller olje. Organismene blir begravd i leire eller sand (fossiler). Temperaturen og trykket øker ettersom lagene blir tykkere. Hvis temperaturen stiger til mellom 60-120 grader blir det olje, men hvis temperaturen stiger til 120-250 grader blir det gass. Det må være et tykt lag av bergarter slik at ikke oljen og gassen skal forsvinne.
Prosessen:
Norge finner mesteparten av oljen i kontinentalsokkelen, som er havbunnen under Nordsjøen. Men vi kan også finne olje og gass på land. Før man begynner og borre gjør man en seismisk undersøkelse, der ser man om man har de riktige bergartene og om det finnes forkastninger eller folder. Da får man et bilde av havbunnens geologiske struktur og kan begynne letingen.
I 1966 fikk oljeselskapet Esso konsesjon på å borre olje på den Norske kontinentalsokkelen. Etter tå års leting uten resultat solgte selskapet konsesjonen til Phillips petroleum. Året etter 1969 ble det funnet store mengder olje på Ekofiskfeltet langs sør i Nordsjøen, nær grensen mot britisk og dansk området. Produksjonen på Ekofisk kom i gang i 1971.
Gjør rede for utvikling av alternative energiressurser?
Det finnes flere alternative energikilder som vi ikke tar i bruk i dag fordi de eksisterende er billige og effektive. 80% av verden energikonsum kommer fra fossile brennstoffer, mens kun 14% kommer fra fornybare energi.
- Vindkraft
- Vannkraft
- Tidevann (månen)
- Solenergi (solceller)
- Hydrogen
- Geotermisk (varmt innover kloden)
