Kapittel 2 Flashcards
Gjør rede for den geologiske historien og begivenhetene?
Med geologisk tid mener vi det tidsperspektivet som brukes når vi studerer jordas historie. Oldtiden, mellomtiden og nytiden er det vi kaller hovedperioder, hver hovedperiode er igjen delt opp i ulike perioder. Prekambrium er den delen av jordhistorien som er eldre enn oldtiden. Den varte i over fire milliarder år og inneholder flere hovedperioden.
Sannsynligvis var de første kontinentene dannet for 3-4 milliarder år siden. Vi tror at platetektonikk har vært en viktig del av jordas geologiske historie de siste 2-3 milliarder årene – kanskje enda lenger.
Prekambrium:
Tidlig i prekambrium ble de første bergartene og de første kontinentene dannet. Senere har platedriften «herjet» med litosfæreplatene, plater har kollidert og drevet fra hverandre. Det har gjort at de prekambriske bergartene ofte er magmatiske (magma er steinsmelte som har størknet til bergarter) eller metamorfe (bergarter som er omdannet).
Norge ligger på en plate vi kaller Baltika, som også omfatter Sverige, Finland, Baltikum og deler av Russland.
Oldtiden og mellomtiden:
Den første delen av oldtiden, med periodene kambrium, ordovicium og silur kalles ofte kambrosilurperioden. Da var deler av det som i dag er kontinenter, dekket av hav. Slik var det også med Baltika. På havbunnen ble det avsatt tykke lag med sedimentære bergarter (avsetningsbergarter). Samtidig beveget de to kontinentene Baltika og Laurentia (det nordamerikanske kontinentet) seg mot hverandre.
I silur, kolliderte Baltika med Laurentia, og dannet den kaledonske fjellkjeden. Den ble slitt ned i devonperioden, og i løpet av ca. 50 millioner år var fjellene borte. I dag er bare «røttene» av fjellkjeden tilbake. Det betyr at bergarter som ble dannet dypt under fjellkjeden, er kommet fram i dagen.
Tidlig i karbon, var det meste av landområdene samlet i én landmasse nær ekvator og en annen landmasse mellom Sørpolen og 30 grader sør. Senere i karbon, kolliderte de to landmassene, og nesten alt land på jorda ble samlet i ett superkontinent, Pangea.
I løpet av jordas mellomtid sprakk Pangea opp. Det oppstod et havområde som skilte Nord-Amerika, Europa og Asia i nord fra Sør-Amerika og Afrika i Sør.
Nytiden:
I nytiden, gjennom periodene tærtier og kvartær, sprakk kontinentet i nord ytterligere opp. Sprekkesonen fulgte stort sett «strømmen» i den kaledonske fjellkjeden. Nord-Amerika og Europa skilte lag, og etter hvert åpnet Atlanterhavet seg slik vi kjenner det i dag. Samtidig var Afrika og Europa på kollisjonskurs. Da de to kontinentene kolliderte ble Alpene dannet, som en del av den alpine fjellkjedefoldningen.
Kvartær er preget av istider som har kommet og gått. De har vært adskilt av kortere mellomistider. Hver av de siste istidene varte i ca. 100 000 år, mens mellomistidene til vanlig «bare» har vært i 10 000- 30 000 år. I dag lever vi i en mellomistid. Den siste istiden slutter for ca. 10 000 år
Gjør rede for Jordas oppbygning?
Ytterst ligger den stive jordskorpa, den består av kontinentskorpa (25-70km) og havbunnsskorpa (5-8km). Under jordskorpa er mantelen, den ytterste delen av mantelen består av faste tunge bergarter som utgjør sammen med de letter bergartene fra jordskorpa litosfæren. litosfæren er hard og går ned 100km under jordskorpa. dypere ned under litosfæren blir temperaturen så høy bergartene nesten er smeltet. De er som en seig masse, den delen av mantelen kalles astenosfæren den går ned 350km under jordoverflaten. I mantelen under litosfæren forgår det langsomme strømninger i den seige massen, det vi kaller mantel strømmer. Det er varme fra jordas indre som driver mantel strømmene. I jordas inder ligger kjernen, her foregår det radioaktive prosesser som frigir mye varme . Vi deler kjernen i en ytre og en indre del. Den ytre er flytende mens den indre er fast. Jordskorpa er 5-70km, mantelen er 2900km, ytre kjerne er 2300km mens indre kjernen er 1200km.
Gjør rede for teorien platetektonikk/platedrift?
Platedrift handler om jordplatenes bevegelse. Platetektonikk er en teori som setter platedrift i en større sammenheng. Teorien har i stor grad revolusjonert den geologiske tenkningen og er i dag allment akseptert. Platetektonikk gjør det mulig å sette jordskjelv, vulkaner og tsunamier inn i en større sammenheng og for å forstå hvilke geologiske prosesser som er virksomme.
Kontinentaldrift - i 1912 la Alfred Wegner frem teorien om kontinentaldrift. Han hevde at kontinentene bar under stadig bevegelse, og at kontinentene en gang var samlet til et stort super kontinent pangea.
Hvilke landformer på jorda er et resultat av platedrift?
Midthavsrygger, dyphavsgroper og fjellkjeder er de største landformen på jorda. De kan være flere hundre kilometer lange og fler tusen meter dype. De dannes langs spredningsakser, der hvor to plater kolliderer. Disse landformene er knyttet til platedriften. Vi har tre ulike platebevegelser.
Landformer i kollisjonssoner:
Mellom to havbunnsplater - platekollisjon kan skje mellom to havbunnsplater, mellom havbunn og kontinent eller to kontinentplater. Resultat blir dyphavsgroper, øybuer og fjellkjeder.
landformer langs spredningsakser:
Magma fra mantelens øvre lag stiger opp, jordskorpa smeltes ned og det dannes en sprekk. vann strømmer ned i sprekken, det dannes et hav. Der smeltemassen stiger opp dannes det en midhavrygg.
Lateral:
Forklar Jordskjelv, vulkaner og tsunamier?
Jordskjelv:
Jordskjelv er årsaken til noen av de største naturkatastrofene vi kjenner. Jordskjelv oppstår når jordskorpe platene ikke beveger seg jevn fart i forhold til hverandre. Det foregår mer i rykk og napp. Når platene beveger seg mot fra eller langs hverandre, bygger det seg opp spenning mellom dem. Denne spenningen bygger seg opp til å bli så stor at bergartene gir etter, platene flytter brått på seg. Det er akkurat dette som danner jordskjelvet. Jordskjelvets sentrum kan ligge fra noen kilometer fra flere hundre kilometer under bakken. Episenteret er det punktet som ligger rett over jordskjelvets sentrum. Richter skala 1-9, skjelvene som ligger rett under jordoverflaten er de som gjør mest skade. Norge ligger godt beskyttet på den eurasiske plata.
Vulkaner:
Teorien om platedrift forklarer også utbredelsen av vulkaner. De fleste ligger på midthavsrygger og langs dyphavsgroper, altså langs plategrensene. Lavaen som størkner på midthavsryggen er magma som kommer opp fra mantelen, den er tyntflytende og kan strømme utover store områder.
Kjeglevulkaner:
Små, maks 300meter høye men veldig bratte
Stratovulkaner:
Begynner ofte som kjeglevulkaner, gjentatte utbrudd gjør at vulkanen bygger seg opp lagvis. De er høye men mindre bratte. Tyktflytende lava og mye gass fører til eksplosive utbrudd.
Skjoldvulkaner:
Store men mindre bratte. Vulkankjeglene er slake, danner form som et skjold og består av tyktflytende lava.
Hotspots og søylestrømmer
Den varme jordkjernen varmer opp de dypeste lagene av mantelen. Når temperaturene øker, minker tettheten. Noen steder stiger varmt mantelmateriale opp mot jordoverflaten som seig plastisk masse, i det vi kaller søylestrømmer. Når søylestrømmen når opp til litosfæren, blir trykket mindre. Den seige massen blir da til flytene magma i en hotspot. På jordoverflaten oppstår det vulkaner når magma trenger gjennom jordskorpa.
Tsunamier:
En tsunami oppstår i forbindelse med undersjøiske jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen. Dette er havets farligste bølge, må være over 8 på richter skalaen hvis det skal utløse seg til en tsunami. Farligst ved land.
