Kapittel 3 Flashcards
Gjør rede for det geologiske kretsløpet?
Bergarter varer ikke evig, de slites ned, omdannes og smeltes i det vi kaller bergartenes kretsløp. Dette prosessen går langsomt. Bergartenes kretsløp er et samspill mellom indre og ytre krefter, mellom platedrift, erosjon og avsetning av løsmasser som leire sand og grus. Vi deler bergartene inn i tre hovedgrupper:
- Magmatiske bergarter (størkningsbergarter):
magma som kommer opp gjennom vulkaner, kan ha en temperatur over 1000 grader. Når den blir avkjølt størkner den til en magmatisk bergart. Magmatiske bergarter dannes der både plater kolliderer (kollisjonssoner) og der de glir fra hverandre (lateralt og divergerende) tre undergrupper: dagbergarter, gangbergarter og dypbergarter
Eks: Dypbergarter - Granitt,
Gangbergart - Diabas, rombeporfyr
Dagbergart - Basalt
Sedimentære bergarter (avsetningsbergarter):
De ytre kreftene sliter ned landoverflaten, resultatet er løsmasser som leire, sand eller grus. Elvene fører løsmassene videre og avsetter de i innsjøer og havet. avsetningene kan bli flere kilometer tykke, og etter vært sementeres løsmassene til sedimentære bergarter. Slike bergarter dannes ofte på havbunnen utenfor kontinenter som ligger langt fra aktive plategrenser.
Eks: Sandstein, leirskifer, kalkstein og konglomerat
- Metamorfe bergarter (omdannende bergarter):
Metamorfe bergarter er bergarter som opprinnelig var metamorfe eller sedimentære, og som iden er omdannet (metamorfose) enten på grunn av høyt trykk, sterk varme eller kjemisk påvirkning. Dette kan skje når to jordskorpeplater kolliderer, eller når varm magma trenger opp fra jordas indre.
Eks: kalkstein - sterk varme - marmor
leirskifer - sterkt trykk - fyllitt
Gneis den eldste bergarten som finnes
Gjør rede for den Norske berggrunnen?
Store deler av den norske berggrunnen er dannet i prekambrium. Bergartene fra den tiden kalles grunnfjell. Dette er i stor grad metamorfe bergarter. Gneis er den vanligste, men det finnes også sedimentære bergarter og magmatiske bergarter i grunnfjellet.
Tidlig i oldtiden kambrosilurperioden, dekket havet store deler av det som i dag er Norge. Elver transporterte leire, sand, grus i havet. Løsmassene ble forsteinet (herdet) til sedimentære bergarter som leirskifer, sandstein, konglomerat og kalkstein – såkalte kambrosiluriske bergarter. Slike bergarter gir god og næringsrik dyrkningsjord.
Fra tidlig i oldtiden var de to platene Baltika og Laurentia på kollisjonskurs. Midt i oldtiden, på slutten av silur, kolliderte de og dannet den kaledonske fjellkjeden. Magmatiske og metamorfe bergarter er derfor vanlige kaledonske bergarter, særlig langs vestkysten av landet vårt.
På slutten av oldtiden, i karbon og perm sprakk landoverflaten opp, og Oslofeltet ble dannet. Oslofeltet er et langsmalt område mellom Hamar i nord og Langesund i sør. Mellom nordgående sprekker sank jordoverflaten inn, fulgt av en intens vulkansk aktivitet. Et mangfold av magmatiske bergarter, blant annet basalt, rombeporfyr og larvikitt, er vanlige i Oslofeltet.
Innsynkningen vitner om bevegelser i jordskorpa som truet med å «dele landet i to», men bevegelsene stopper opp før det skjedde. Det finnes også området med kambrosiluriske bergarter bevart i Oslofeltet.
Da nordøst-Atlanteren åpnet seg for 55 millioner år sider, tidlig i jordas nytid, ble landet hevet og stilt på skrå. Det skjedde i flere runder og førte til de høydeforholdene vi ser i dag, med høye fjell langs vestkysten av landet.
kontinentalsokkelen:
Etter at den kaledonske fjellkjeden ble dannet for mer enn 400 millioner år siden, har de ytre kreftene sakte, men sikkert slitt den ned. Løsmassene fra fjellkjedene var avsatt på det som i dag er kontinentalsokkelen, og sementert til sedimentære bergarter. Leirskifer, sandstein og kalkstein er derfor vanlige bergarter på sokkelen. Finner også tykke lag kull fra oldtiden (karbontiden). Men det er bergartene fra jordas mellomtid som er av størst interesse. Der finner vi nemlig olje og gass.
Gjør rede for inder og ytre krefter?
Tidlig i jordas historie begynte jordplatene og bevege på seg i forhold til hverandre. Drivkraften var de indre kreftene som oppstår når varme fra jordas indre strømmer mot overflaten. Elver, isbreer, bølger vind og forvitring er eksempel på ytre krefter
Gjø rede for verdier i Berggrunnen
Malm, industrimineraler, stein, sand og grus finner vi i den norske berggrunnen som har størst økonomisk betydning.
Malm:
De fleste mineraler inneholder metaller. En malm er en bergart der mineralene inneholder så mye metall at det er økonomisk med gruvedrift.
Industrimineraler:
Kalkstein og olivin
Naturstein:
Bergarter som sages, spaltes eller hogges til utearealer.
