Kapittel 5 Flashcards
Gjør rede for temperaturforholdet på jorda?
Årsakene til temperaturforskjellene på jorda er at ulike land er plassert på ulike breddegrader på jordkloden. Nær ekvator står sola høyt på himmelen hele året, som fører til sterk solinnstråling hele året. Det gir høy lufttemperatur og små forskjeller mellom årstidene. Jo lengre man er fra ekvator, desto høyere blir breddegraden , og på høyere breddegrader er lufttemperaturen lavere, som gir større forskjeller mellom årstidene. På høyere breddegrader står ikke solen like høyt på himmelen, og den varierer mye.
Gjør rede for nedbørdannelse?
All luft inneholder noe fuktighet i form av vanndamp. Når varm fuktig lift blir tilstrekkelig avkjølt, klarer den ikke å holde på like mye vanndamp lengre. Det skjer når luft på ulike grunner stiger eller presses til værs. Da vil noe av vanndampen kondensere til ørsmå vanndråper som til sammen danner skyer om de blir mange nok. Luften inni skyene virvler rundt. Det gjør at de ørsmå vanndråpene stadig kolliderer med hverandre og smelter sammen til større dråper. Derom dråpene blir store nok, faller de ned til jordoverflaten som regndråper som nedbør. Det kategoriseres for tre ulike former for nedbør.
Konvektiv nedbør:
når sola varmer opp landoverflaten, varmer landoverflaten igjen opp lufta over dette kaller vi konveksjon. Den varme luften som har liten tetthet stiger rett til værs og blir avkjølt. Dersom lufte blir tilstrekkelig avkjølt med den slippe noe av fuktigheten. Vanndampen kondenseres og det begynner og regne. Denne regne typen har ofte veldig kraftige regnbyger.
Orografisk nedbør:
Når vind blåser inn mot en fjellkjede, blir luften presset til værs og avkjølt. det gjør at det ofte dannes orografisk nedbør. Nedbøren faller på vindsiden av fjellene, her kan det bli store nedbørmengder. På den andre siden av fjellene, lesiden synker lufte igjen og lufta varmes opp. Lufta kan da holde på mere vanndamp, og det slutter og regne, kanskje forsvinner skyene også. Området på lesiden a fjellet for derfor lite nedbør, vi sier det ligger i regnskyggen.
Frontnedbør:
Når varm luft møter kald luft, dannes det frontnedbør. Varmlufta er lettest og blir derfor presset til værs over den kalde lufta. Der blir den avkjølt, vanndampen kondenserer, og det kan begynne og regne.
Gjør rede for nedbørfordelingen på jorda?
De globale luftstrømmene og beliggenheten av høytrykk og lavtrykk på jordoverflaten. Langs ekvator og polarfronten er begge steder som er lavtrykkssoner. Begge steder stiger lufta til værs og blir avkjølt. Det fører til skydannelse og mye nedbør. Høytrykksområdene ved ca. 30 bredde og på polene har lite nedbør.
Gjør rede for de globale vindsystemene, og vinder på jordoverflaten de nedre luftlag?
I løpet av et år mottar områder når ekvator lang mer solstråling enn polarområdene. Det fører til temperaturforskjellen mellom polene og ekvator, og de forskjellene setter luft og vann i bevegelse. Dette er globale luft og havstrømmer som fører varm luft og varmt havvann fra tropene mot polene. Slik blir varmeoverskuddet i tropene transportert mot høyere breddegrader.
Den sterke solstråler i områder nær ekvator gjør at lufta over jordoverflaten blir oppvarmet og stiger til værs. De oppadgående luftstrømmene gjør at de oppstår en lavtrykkssone langs ekvator. Lufta som stiger, blir etter hver avkjølt og stopper opp ca. 15 – 16 km over jordoverflaten. Derfra blåser noe luft nordover og noe sørover. Det oppstår sirkulasjonsmønstre som er noenlunde likt for den nordlige og den sørlige halvkule. Vi følger lufta nordover. På ca. 30 bredde er lufta så avkjølt at noe synker ned og danner høytrykk på jordoverflaten. Høytrykket betyr oftest sol og fint ferievær, lufta som synker ned varmes opp, og skyende forsvinner. Det vi omtaler som syden ligger nettopp her. Fra 30 bredde vil noe av overskuddslufta blåse tilbake til lavtrykkssonen ved ekvator. Dersom jorda ikke hadde snurret rundt sin egen akse, hadde vinden blåst rett sørover. Men jordrotasjonen gjør at vinden blir avbøyd til høyre, og resultatet blir nordøst- passatet. Passatvinden er en stabil vind som tidligere hadde stor betydning for seilskip som krysset verdenshavene. Colombus hadde ikke nådd Amerika uten den.
Resten av den varme overskuddslufta fra høytrykkssonen på 30 bredde blåser nordover mot en lavtrykksone på 50-60 bredde. Her møter den varme lufta fra sør kaldluft fra nord, møtestedet kalles polarfronten. Vinden som blåser nordover mot polarfronten, blir også avbøyd mot høyre og danner det vi kaller vestavindsbeltet. Norge ligger i vestlandsbeltet. Den varme lufta fra sør blir presset til værs, over kaldlufta langs polarfronten. På nordsiden av polarfronten strømmer denne lufta videre mot nord i øvre luftlagene. Lufta blir avkjølt, og i området rundt Nordpolen synker kald luft ned mot jordoverflaten igjen og danner stabile høytrykk. Fra polområdene strømmer den kalde luften sørover, mot lavtrykkssonen langs polarfronten. Igjen blir lufta avbøyd mot høyre, resultatet er de nordøstlige polarvindene.
Gjør rede for monsunvind og solgangsvind?
Monsunvind (regionale sirkulasjoner) berører større områder og er styrt av lav og høytrykk som forandrer beliggenhet med årstidene. Om sommeren gjør soloppvarming at lufta over kontinentet blir mye varmere enn over havet. Den varme lufta stiger til værs og gjør at det dannes et kraftig lavtrykk over de sentrale delene av Asia. Da oppstår det vind som blåser fra Indiahavet i sør og inn iver kontinentet mot lavtrykket. Vinden som kalles sommer monsun, er altså en pålandsvind. Den fuktige havluften blir presset opp av høye fjellområder når den møter kysten, det dannes orografisk nedbør. Nedbørsmengden blir store i landene sør for fjellkjeden Himalaya. Om vinteren er det motsatt, da er varmetapet fra landoverflaten stort, og lufta over landområdene blir mye kaldere enn over havområdene. Den kalde og tyngre lufta synker ned landoverflaten og danner høytrykk. Vindene blåser da ut fra kontinentet mot områder med lavere lufttrykk, det vil si mot havområdene i sør. Den vinden kalles vintermonsun og er en fralandsvind som gir tørt klima på kysten.
Solgangsvind - er en pålandsvind som skjer langs norskekysten, berører bare mindre områder og forandrer beliggenhet i løpet av døgnet
Gjør rede for de ulike klimasonene?
Tropisk regnskog - Fuktig klima ligger ved ekvator
Tørt klima - Ligger på begge sider av ekvator
Temperert klima - Moderat varme, Norge ligger her
Polarklima - Tundra
Gjør rede for syklon, tropisk orkan, tyfon og hurricane?
Tropiske orkaner kalles hurricanes i Atlanterhavet og i det sørlige stille-havet. I Indiahavet kalles det sykloner og i det vestlige Stillehavet tyfoner. Men det er den samme orkanen overalt. En fullt utviklet orkan har en diameter på 300km til 1000km. Midt inne i orkanen er det et området som både er vindstille og skyfritt. Dette er orkanens øye, med en diameter på 8 – 25km. Øyet er omgitt av roterende, vertikale sky-vegger og sterke vinder. Her kan vindhastighetene være 2-300 km/t, mens orkanens sentrum (øyet) sjelden beveger raskere enn 60 km/t. Orkanene følger gjerne med passatvinden og kan øke i styrke dersom de kommer inn over varmere vann. Orkansesong varer fra august til oktober på den nordlige halvkule og fra februar til april på den sørlige. Da er havet varmt nok. Tropiske orkaner er blant de mest ødeleggende naturkreftene vi kjenner.
Gjør rede for tornadoer?
Tornadoer er totalt uberegnelige virvelvinder som er vanskelig å varsle, de er atmosfærens villmenn. Inni den traktformede skyen roterer lufta med stor hastighet. Lufta roterer oppover, så lufttrykket kan bli svært lavt nederst i trakten. Det gjør tornadoen til en pumpe, de kalles ofte skypumpe når den passerer over vann. Tornadoer har en ekstremt ødeleggende effekt og kan ta med seg både mennesker og hus i det verste tilfellene
Gjør rede for havstrømmer?
I havet er det både overflatestrømmer og dyphavstrømmer. Sammen står de for den globale sirkulasjonen i verdenshavene. Vindene driver overflatestrømmene, det er derfor nær sammenheng mellom de globale luftstrømmene og overflatestrømmene i verdenshavene. Det er bare de øverst 2-300 meterne av havvannet som er med i overflatestrømmene. De kan likevel ha stor innvirkning på klimaet langs kontinentkystene. Bare tenk på hva den nordatlantiske strømmen (gulfstrømmen) har å si for det milde klimaet langs vestkysten i Norge. Noen få steder lengst nord og sør i verdenshavene synker kaldt overflatevann til bunns. Den viktigste grunnen til det er at havvannet blir tyngre, det får større tetthet, når det blir avkjølt på høye breddegrader. På den måten oppstår dyphavstrømmene. Dyphavstrømmene og overflatestrømmene danner et transportbånd for vannet i verdenshavene. Kaldt vann strømmer fra høye breddegrader mot lavere breddegrader med dyphavstrømmene. Her stiger vannet til overflaten, varmes opp og føres igjen med overflatestrømmene tilbake mot høyere breddegrader.
Gjør rede for det norske klimaet?
Norge ligger i den tempererte klimasonen, i vestlandsbeltet. Det nordatlantiske strømmen ofte kaldt Golfstrømmen bidrar sterkt til at Norge har et temperert klima på tross av vår beliggenhet langt mot nord. Golfstrømmen er en stabil havstrøm som fører varmt vann fra Mexicogolfen til de nordlige delene av Europa. Uten den strømmen ville Norge vært mye kaldere enn det det er i dag.
Kystklimaet har milde vintre, kjølige somre og mye nedbør. Det har med nærheten til havet å gjøre. Havet holde lenge på varmen utover høsten og vinteren, så tar det lang tid å varme opp utover våren og sommeren. Havlufta kjennes derfor mild ut om vinteren og kjølig ut om sommeren. Vestavindene fører fuktig havluft inn mot land. Det gjør at det kommer mye nedbør langs kysten i Rogaland til Finnmark. Nedbøren kommer med lavtrykk som beveger seg langs polarfronten med vestavindene. Den øker på når lufta blir presset til værs av fjellene langs vestkysten.
Innlandsklimaet skiller seg klart fra kystklimaet. I innlandet er det mye større forskjell på sommer og vintertemperatur, og nedbør er mindre. I innlandet er det strålingen til og fra jordoverflaten som betyr mest for temperaturforholdene. Landjorda blir raskt varmet opp av solstråling om sommeren, men blir også fort avkjølt om vinteren. Det gir varme somre og kalde vintre. Det meste av nedbøren i innlandet kommer som bygenedbør, konvektiv nedbør om sommeren.
Gjør rede for klimaendringer
Selv om vi opplever flere kalde eller varme år etter hverandre, betyr ikke det at klimaet endrer seg. Det normale været kan variere mye. Det er først når klimaet forandrer seg over en periode på flere tiår, at vi snakker om klimaendringer. Dette har skjedd mange ganger gjennom jordas historie. De siste 2.6 milliarder årene har istider og mellomistider, kommet og med litt ujevne mellomrom.
- Global oppvarming
- Drivhuseffekten
- Alaska og polene tiner
- Endring i havnivå
- Flere flommer
- Flere snøskred
