Kapittel 4 Flashcards
Gjør rede for klimavekslinger og istider?
Opp igjennom jordas historie har perioder med istider kommet og gått. I løpet av de siste 800 millioner år har det vært seks istidperioder. Her istidsperiode har hatt mange istider, atskilt av mellomistider. Iden siste istidsperioden har det til nå kanskje vært over 50 istider. I istidene har isbreer erodert landskapet sterkt. det er flere teorier om hvordan istidene inntrer, at kontinenter flytter på seg, slik at havstrømmene ikke kommer til som de skal. Men dette forklarer ikke vekslingen mellom istider og mellomistider innenfor samme istidsperiode. Vi tror i dag at det er vekslinger mellom astronomiske forhold.
Landformer dannet av breer, erosjonsformer og avsetningsformer?
Isbreer dannes når det gjennom lengre tid faller mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren. Et klima med snørike vintere og kjølige sommere er derfor gunstig for breens vekst. På det høyeste delen av breeoverflaten vil det meste av vintersnøen bli liggende over sommeren, og med tiden til is. Nederst på breen vil all snøen og noe is smelte hver sommer, dette er breens avsmeltingsområde.
Vi skiller mellom fire ulike breetyper:
Botnbreer - minste breetypen ligger mellom forsenkninger i fjellsiden som vi kaller botn. Disse ligger fote i le og på skyggesider av fjellet der ikke sola kommer til så lett.
Dalbreen - Disse er større og fyller hele dalbunner, Den er ofte utløper fra platåbreen
Platåbreen - Dekker hele fjell områder, de norske kan ofte være flere hundre meter tykke.
innlandsisen - Er den største breetypen, den dekker et helt kontinent slik vi ser det på grønland og antarktis i dag.
Breerosjon:
Det er tyngden på isen som setter breen i bevegelse nedover helninger. Under trykk er isen som en seig masse som kan strømme langsomt. Det betyr at at det foregår en indre bevegelse i breen, samtidig som den kan gli på underlaget. Det siste er en betegnelse på erosjon, jo raskere breen glir jo rakere eroderer den. Temperaturen under breen er omkring frysepunkt. Vann som trenger ned i sprekker i fjellet, fryser og sprenger løs små og store steinbiter (frostforvitring). Steiner fryser fast under breen og føres videre med isen. Prosessen kalles for plukking. Dette gjør at undersiden av breen får en såle av sand og stein, sålen gjøre undersiden av breen til et gigantisk sandpapir. Løsmassene som breen fører med seg kalles morene. En morene består av løsmasser som ikke er sortert, så her finner vi kornstørrelse fra leire til store steinblokker. Morene som ligger undre breen kalles bunnmorene. Der breens framrykning stopper, blir det liggende igjen en voll av løsmasser, en endemorene.
Landformer dannet av isbreer:
Breerosjon har satt tydelig preg på det norske landskapet. Alpine landformer, daler og fjorder er synlige tegn på dette.
Det er Botnbreer som dannet det alpine landskapet. I alpene er dette landskapet dominerende.
Daler og fjorder
Isbreer har formet dalene i istidene. I mellomistidene har også elver erodert dem, men det er isbreene som har satt de tydeligste sporene. De dype dalene og fjordene viser hvor kraftig breerosjon har vært.
Gjør rede for ulike type skred?
Kvikkleireskred – Leiravsetning under marin grense kan være flere hundre meter tykke. Øverst består avsetningen av en fast tørrskorpe som er 4-6cm tykk. Men under tørrskorpa kan leira ha andre egenskaper. Leiras oppbygning er her som et korthus der mineralflakene står kan mot flate. Fordi leira er avsatt i havet, inneholder den salt. Saltet er en forutsetning for at det kan oppstå elektriske krefter som binder leira sammen, og derfor avgjørende for stabiliteten i leirmassene. Helt siden leiravsetningen kom opp av havet, har regnvann og grunnvann vasket ut alt. Når saltet blir borte, blir leira ustabil og sårbar for ytre påvirkninger. Da kalles den kvikkleire, dersom den blir forstyrret kan korthuset bryte sammen. Leira blir flytende og det kan utvikle seg kvikkleireskred. Mange kvikkelireskred blir utløst ved elveerosjon. Når elva eroderer leirskråningene, kan den komme i kontakt med kvikkleire, som raser ut. Det største leirskredet vi kjenner til her i landet, fant sted i Verdal i Nord Trøndelag i 1893. skredet berørte et areal på nesten tre kvadratkilometer
Jordskred – i mange dalsider ligger det tykke jordlag av morenene som isen har lagt igjen. Når det kommer mye regn og sterk snøsmelting, kan jorda bli så oppbløtt at den raser ut i små og store jordskred.
Steinskred – i bratte fjellsider kan vi ofte se store sprekker, noen steder utvider de seg år etter år. I slike fjellsider kan det komme små og store steinskred
Fjellskred – de aller største skredene er fjellskred, de raser hele fjellsider ut.
Gjør rede for landformer dannet av elver
Elvene er med på å forme naturlandskapet. Jo mer vann og jo mer stein, grus og leire elvene fører med seg – desto tidligere spor setter de etter seg. Dette skjer spesielt når elvene er flom store. Flommene skyldes mye regn eller rask snøsmelting, dette kombinert kan flommene ble ekstremt store. Største flommen i Norges historie er storofsen som skjedde på 1700 tallet.
Elva erroderer mest når det er flom. Det er både vannføring, vannhastighet og materialtransport størst. Løsmassene elva fører med seg, sliter på bunnen og sidene i elveløpet. Slag og støt fra små og store steiner kan slå løs deler av elvebunnen, mens sand og leire i elvevannet sliper berggrunnen.
V daler, canyon og jettegryter
V daler
Daler som er gravd ut av elver, får ofte en v - form, vi kaller dem derfor v - daler. V dalene vi ser i fast fjell i dag, må være dannet i isfrie perioder, før eller mellom istidene, og har unngått senere iserosjon. Elvene kan ha gravd ut dalene i den korte tiden etter siste tid. Eks: nibbedalen Alta
Canyon
Der elvene graver seg ned i fast fjell, blir dalene fort trange og bratte dalsider og smal dalbunn. Dersom dalsidene blir stupbratte, kaller vi elvedalen canyon. Eks grand canyon
Jettegryter
Ujevnheter i elveløpet gjør at det oppstår strømvirvler i elvevannet. Stein og grus som følger med i strømvirvlene, kan grave seg ned i berggrunnen og danne jettegryter. De kan være fra noen cm til flere meter i diameter.
- Meander
- Elvevoll
- Kroksjø
- Delta
Gjør rede for landformer danner i avsmeltingstiden etter siste istid for ca. 10 000år siden?
Etter at innlandsisen var på sitt største for 20 000 år siden, ble klimaet gradevis varmere. Men ble avbrutt av perioder med kaldere klima. Siste gangen det skjedde, var for 10 500 - 11 000 år siden. Da rykker brefronten frem og skjøv foran seg en stor endemorene, som vi i dag kan følge kysten rundt. I Østfold og Vestfold kalles endemorenen raet. Da breen rykket frem, lå det mye av det lave landet vi ser langs kysten i dag, fortsatt under vann. Landoverflaten var presset ned under tyngden av innlandsisen, og brefronten sto ut i havet. Raet ble derfor skjøvet opp på datidens havbunn.
