Kapittel 6 - Atferdsgenetikk

Question 1

Hva er en genotype?

Answer 1

En persons genotype er personens komplette sett med genetisk materiale, og dette varierer fra person til person og gir genotypisk varians.

Question 2

Hva er en Genotype-miljø interaksjon?

Answer 2

Genotype-miljø interaksjon handler om individers ulike reaksjon i samme miljø, basert på ulike genotyper.
For eksempel kan to personer være på samme fest, men ha to veldig ulike responser i dette miljøet, hvis den ene er ekstrovert og den andre er introvert. Det handler altså om hvordan de ulike personene interagerer med miljøet.

Question 3

Hva er Genotype-miljø korrelasjoner?

Answer 3

Genotype-miljø korrelasjoner handler om individers ulike eksponering til ulike miljøer, basert på ulike genotyper. Handler om hvordan gener og miljø henger sammen / korrelerer sammen. Aktiv, passiv og reaktiv genotype-miljø-korrelasjon

Question 4

Nevn hvilke 3 typer genotype korrelasjoner vi har?

Answer 4

• Passivt
• Reaktivt
• Aktivt

Question 5

En underkategori av en Genotype-miljø korrelasjon er en passiv genotype miljø korrelasjon. Hva er det?

Answer 5

Et passivt genotype-miljø korrelasjon forekommer når foreldre gir både genene og miljøet til barna, men barna har ikke gjort noe for å det miljøet. Så det oppstår når barn passivt arver et miljø fra foreldrene sine som er korrelert med deres genotype eller genetikk. Foreldrene gir et utviklingsmiljø som samsvarer med barnets genotype. Et eksempel er hvis begge foreldrene er veldig atletiske, vil de overføre sine atletiske gener til barna sine og oppdra de i et slikt miljø.

Question 6

En underkategori av en Genotype-miljø korrelasjon er en reaktiv genotype miljø korrelasjon. Hva er det?

Answer 6

Et reaktivt genotype-miljø korrelasjon når foreldre eller andre responderer til barn på ulik måte avhengig av barnets genotype. Den refererer til assosiasjonen mellom et individs genetisk påvirkede atferd og andres reaksjoner til den atferden. Et eksempel kan være at et veldig aktivt barn får kanskje flere grenser enn et mindre aktivt barn. Eller et barn som er veldig flink på skolen som gjør alle oppgavene vil kanskje få flere oppgaver. person – situasjon.

Question 7

En underkategori av en Genotype-miljø korrelasjon er en aktiv genotype miljø korrelasjon. Hva er det?

Answer 7

Et aktivt genotype-miljø korrelasjon forekommer når en person med en spesifikk genotype lager eller søker opp et bestemt miljø. Et eksempel er dersom du liker adrenalin oppsøker du risikofylte miljø som fallskjermhopping, dop, motorsykkelkjøring osv.

Question 8

Forklar hvordan arvelighet kan bli annerledes på grunn av genotype-miljø korrelasjoner?

Answer 8

• Gener virker inn på miljøet og miljøet virker inn på genene, og dette kan nyansere bildet av arvelighet.
• *Det kan for eksempel være at et individ har genetiske disposisjoner som aldri kommer til uttrykk på grunn av miljøet de befinner seg i. Dette kan da bety at de genetiske disposisjonene som aldri har kommet til uttrykk hos individet selv, blir videreført til deres avkom, og om eventuelt avkommets miljø endrer seg eller de oppsøker et annet miljø, kan dette utløse den genetiske disposisjonen. I dette tilfellet kunne man tenkt at det bare var miljøet som gjorde at avkommet fikk det gitte trekket, men så viser det seg at det har vært andre genetiske underliggende mekanismer.

Question 9

Hvorfor kan vi ikke se på arvlighet som noe deterministisk (hvorfor er det ikke sånn at man feks får lungekreft bare fordi man er disponibel for å få det.?

Answer 9

• Bare fordi man er genetisk utsatt for noe, kan man fremdeles påvirke og styre sitt eget miljø.
  
  • Du er kanskje disponibel genmessig til å bli mer avhengig av røyk, derfor er det mer sannsynlig at du røyker og dermed får lungekreft. Betyr altså ikke at du trenger å få det. eller at du ikke kan gjøre noe*
• Mediert gjelder også for problembarn. Kanskje man har gener for det, men det kommer an på hvordan miljøet reagerer på deg som har noe å si (reaktiv)

Question 10

Hva er adopsjonsstudier og tvillingsstudier?

Answer 10

Adopsjonsstudier og tvillingstudier er to ulike kvantitative genetiske metoder innenfor atferdsgenetikken, som brukes for å skille mellom bidraget til gener og miljø som årsaker til individuelle forskjeller. Metodene ser på den kvantitative variasjonen i individer, og forsøker å estimere til hvilken grad fenotypisk variasjon samvarierer i familier.

Question 11

Det finnes to typer tvillinger. Hva heter og skiller disse?

Answer 11

Mono-zygotiske tvillinger: Deler samme egg. Vil nesten dele 100% av genetisk arvematerialet,
Di-zygotiske: To forskjellige egg. Gjennomsnittlig 50% av arvematerialet, siden man får halvparten av kromosomene sine fra hver forelder

Question 12

Hvordan kan man se på arvlighet ved hjelp av tvillingsstudier?

Answer 12

• Estimerer arvelighet ved å se på hvorvidt monozygotiske tvillinger er mer like hverandre enn dizygotiske tvillinger.
• Dersom dizygotiske tvillinger er tilsvarende like hverandre som monozygotiske tvillinger er i et gitt personlighetstrekk, kan man konkludere at trekket ikke er arvelig.
• Dersom monozygotiske tvillinger er mer like enn dizygotiske, så kan dette tyde på at trekkene er arvelige.

Question 13

Hva er en viktig antagelse i tvillingsstudier?

Answer 13

“Equal enviromnent assumption”, at monozygotiske tvillingers miljø ikke er noe mer likt enn dizygotiske tvillingers miljø. Hvis monozygotiske tvillingers miljø er likere, kan dette være med på å forklare likheten mellom tvillingene snarere enn at de kun har like gener.

Question 14

Hvordan kan man studere i adopsjonsstudier?

Answer 14

Adopsjonsstudier sammenlikner graden av likhet mellom;

• -Søsken som har samme vs ulike biologiske foreldre
• Søsken som er vokst opp i samme vs forskjellige hjem
• Barn og deres biologiske foreldre som de ikke er oppvokst hos
• Barn og deres adoptivforeldre

Question 15

Hvordan kan man se på arvlighet ved hjelp av adopsjonsstudier?

Answer 15

• Dersom man finner en korrelasjon mellom adopterte barn og deres adoptivforeldre, får man sterk evidens på foreldres påvirkning på personlighetstrekk, som ikke skyldes gener.
• Motsatt, finner man en korrelasjon mellom biologiske foreldre og barn som de har adoptert vekk (og som de ikke har hatt kontakt med), gis det sterk evidens for arvelighet.
• Dersom begge korrelasjoner eksisterer vil begge faktorene spille en rolle.
• Adopsjonsstudier gir oss en mulighet for å unngå “equal environment assumption” i tvillingstudier, da biologiske foreldre her ikke vil bidra med miljøpåvirkninger. Likevel ser vi her også potensielle begrensninger;

Question 16

Hva kan være begrensninger i adopsjonsstudier?

Answer 16

• “selektiv placement”; at barnet plasseres i en familie som er relativt lik familien som barnet kom fra. → mange har funnet at dette tilsynelatende ikke er et problem
• Adopterte barn som et representativt utvalg for resten av befolkningen; Man kan tenke at barn som adopteres bort ikke er representative for befolkningen. Studier har derimot vist at de er nettopp det, på flere ulike områder (kognitive funksjoner, utdanning, personlighet og SØS)

Question 17

Hvilken fordel kan adopsjonsstudier ha over tvillingsstudier?

Answer 17

• Adopsjonsstudier gir oss en mulighet for å unngå “equal environment assumption” i tvillingstudier, da biologiske foreldre her ikke vil bidra med miljøpåvirkninger. Fordeler ved studiemetoden er at den kan gi både arvelighetsestimater, samt miljømessige estimater.

Question 18

Beskriv noen funn fra tvilling vs adopsjonsstudier

Answer 18

Tvilling finner litt høyere estimat for arvelighet enn adopsjonsstudier.

Question 19

Hva kan studiene lære oss om den relative betydningen av arv og miljø i persolighetsutviklingen? (hva kan vi trekke som slutninger)

Answer 19

• Den beste metoden for å undersøke effekten av gener og miljø vil kunne være en kombinasjon av begge; tvillinger som er oppdratt separat. Korrelasjonen mellom identiske tvillinger som er oppdratt hver for seg kan faktisk tolkes direkte som en indeks på arvelighet.
• Studiene har vist at personlighetskarakteristikker skyldes mellom 30-50% arv og 50-70% miljø. Dette har man funnet både gjennom dimensjoner i the big five (moderat arvelighet). Andre uforventede funn, som røyking, drikking, holdninger og seksuell orientering, har også vist seg å ha en moderat grad av arvelighet.

Question 20

Hva er arvlighet?

Answer 20

• Andel fenotypisk varians forklart av genotypisk varians.
• *Arvelighet = 0.30 betyr at 30% av den observerte variansen i et trekk kan forklares av genetisk varians.
• Arvelighet sier ikke noe om ett enkelt menneske, bare om populasjoner
• Er ikke konstant
• Arvelighet estimeres ikke presist

Question 21

Hva menes med at arvlighet ikke er konstant?

Answer 21

Arvelighetsestimater kan endre seg når man studere andre utvalg som lever under andre betingelser, med mer eller mindre genetisk eller miljømessig varians
I USA har man funnet at kognitive evner er mer arvelig blant folk med høy sosioøkonomisk
status. Man fant ikke det samme i Europeiske studier. Et eksempel på en gen-miljø interaksjon

Question 22

Hva betyr det at alle atferdstrekk er moderat arvelige?

Answer 22

Turkheimer sier at alle personlighetstrekk er arvelige.

Så fant man at alt mulig var moderat arvelig: Skilsmisse, hvor mye man ser på TV mm. Vi tror ikke at det er noen få gener som via en eller annen biologisk mekanisme gjør at folk blir skilt eller ser mye på TV

Det er komplisert

Question 23

Hva er Genomewide association
studies (GWAS)?

Answer 23

• Single-nucleotide polymorphims (SNPs) – variasjon i enkeltnukleotider.
• Strenge p-krav for å unngå replikasjonsproblemer- trenger svært store utvalg.
• Funn: Psykologiske trekk påvirkes av mange, mange SNPer som hver har små effekter. Man har bare identifisert noen veldig få av disse når det gjelder personlighet
• SNP-arvelighet for nevrotisisme: mellom 6 og 15%.
• Hva betyr det: Alle SNP som er med i en GWAS kan til sammen forklare mellom 6 og 15% av variasjonen i nevrotisisme.

Question 24

Hva er delt og ikke delt miljø, og hvorfor er det relevant?

Answer 24

• Forskere har stort sett sett på delt miljø for å finne ut feks hvorfor søsken er så ulike
• Det finnes flere svar i ikke delt, barnets unike opplevelse.
• Det er effekten av miljøet som bestemmer om det
  klassifiseres som delt eller ikke-delt

Question 25

Hva er de 3 reglene til Turkheimer?

Answer 25

Question 26

Utdanning blir tilgjengelig for alle. Spiller miljø eller gener mest en rolle for de som studerer?

Answer 26

Samfunn hvor det koster mye å ta utdannelse vil miljø har mer å si, når miløjøet gir oss mye frihet så kommer genene mer til uttrykk.

Question 27

Hva betyr det som eneggede har dobbel så høy korrelasjon i et trekk som toeggede?

Answer 27

• Dersom enegget tvillinger har dobbel så høy korrelasjon i et trekk som toeggede da er det akuratt det vi skulle forvente dersom genetikken har noe å si, de har jo dobbelt så mange like gener som de toeggede. Da er ikke miljøet med å gjør tvillingene like fordi da hadde jo gjelt eneggede og toeggede = da ville de ikke vært dobbelt så like
  
  • Når tvillinger ikke er helt like så er det ikke delte miljøet som gjør dem forskjellige.

Question 28

Hva kan det bety dersom eneggede har høyere korrelasjon i et trekk som toeggede men ikke dobbelt så mye?

Answer 28

Her er det genetikk som spiller en rolle, men de er ikke dobbelt, så da er det noe miljø som er med å gjør sånn at både enegga og toegga blir like. Genetikk og delt miljø har noe å si, men igjen vi ser at selv enegget er ulike (pga unikt miljø)

Question 29

Hva har man sett i studier det tvillinger har vært feilklassifiserte?

Answer 29

Kunne jo ha tenkt at dersom man er enegga så blir man behaldet mer likt: deler mer av miljøet og derfor blir mer like. Men det har vi IKKe funnet. Støtte til at toegga og enegga deler miljø i samme grad. Men nb kan være forskjellig

Question 30

Det ble gjort en metaanalyse som så på mange tvillingsstudier. Hvilke tall kom de frem til?

Answer 30

Virker som om 40% av forskjeller mellom folk i personlighetstrekk kan forklares av at folk har forskjellige gener (arvelighet) Resten forklares av miljø. Fant at dette gjelder for kvinner og menn.

Question 31

Trekk inn 3 psykologers mening om hvorvidt tvillinger som vokser opp i ulike familier blir helt ulike.

Answer 31

• Turkeimer er uenig med Walter Michell som sa at om tvillinger blir oppvokst i ulike familier blir helt forskjellige. Turkheimer mener motsatt.
• Plomin sier at gener gjør at søsken blir like, men miljøet gjør sånn at søsken blir mer ulike hverrandre
  
  • Mente at man ikke kan måle miljøet i familien som delt miljø, fordi søskene har hver sitt unike miljø
  • Han prøvde derfor å måle hvert enkelt søsken sitt miljø.

Question 32

Hva kan du si om Plomin?

Answer 32

• Han lurte på hvorfor søsken blir så ulike?
• sier at gener gjør at søsken blir like, men miljøet gjør sånn at søsken blir mer ulike hverrandre
  Mente at man ikke kan måle miljøet i familien som delt miljø, fordi søskene har hver sitt unike miljø
  
  • Han prøvde derfor å måle hvert enkelt søsken sitt miljø
  • Fant ikke ut noe

Question 33

Hva var Turkheimer sin kommentar til Plomins studie (også relatert til tredje lov)?

Answer 33

• Plomin klarte ikke å måle barnas unike miljø.
• Turkheimer sier at dette stemmer, vi klarer ikke å identifisere hva dette miljøet er. Vi vet at dette miljøet forklarer mye av forskjeller i personlighet, men vi klarer ikke å finne ut av hva det er: The missing environment problem.
  
  • Turkeimer sier at familien kanskje er viktig, men hvert barn blir ikke like av å vokse opp i samme familie, fordi søsken reagerer på ulike måter og opplever ulike ting. = vi klarer ikke å måle usystematiske effekter slik som miljøet kommer med.

Question 34

Hvordan kan du regne Arvlighet?

Answer 34

Ved å finne diferansen mellom enegga og toegga tvillinger og gange med to. Hvorfor ganger man med to? Jo fordi forskjellen på de to er at enegga har dobbelt så lik genetikk. Så om vi vil ha efekten av hele genetikken da må vi gange med to.

Question 35

Hvordan kan du regne delt miljø?

Answer 35

Korrelasjon av toegga og fjerne halvparten av arveligheten. Hvorfor? En halv arvelighet og delt miljø er grunnen til at toegga er like. Tar man bort den halve arveligheten da får man estimatet av det delte miljø.

Question 36

Hvordan kan du regne unikt miljø?

Answer 36

Er resten! Det som ikke kan forklares av genetikk og miljø. Alt som kan lede til variasjon havner her, altså feks målefeil.
feks:
1 - 46 = 54%
- Det ikke delte miljøet forklarer 54% av variasjonen.