Kapittel 13,16 - Emotions, gender

Question 1

Det er to måter å tenke på hvordan man skal kategorisere emosjoner. Hvilke?

Answer 1

Kategorisk og dimensjonale tilnærminger

Question 2

Det er to måter å tenke på hvordan man skal kategorisere emosjoner. Beskriv den kategoriske.

Answer 2

• Foreslår at emosjoner er best tenkt på som en liten gruppe primære og distinkte emosjoner som sinne, glede, engstelighet, overrasket, avsky og tristhet
• De primære følelsene er de som har distinkte ansiktsuttrykk eller distinkte motivasjonsegenskaper.
• Personlighetspsykologier med et kategorisk perspektiv vil vite hvordan folk er forskjellige fra hverandre når det kommer til de primære emosjonene om sinne eller tristhet.
• Målet er å identifisere separate grupper eller kategorier av følelser. Innenfor grunnleggende følelser betyr begrepet diskrete følelser at denne følelsen representerer sin egen kategori.

Question 3

Det er to måter å tenke på hvordan man skal kategorisere emosjoner. Beskriv den Dimensjonale.

Answer 3

• Man ser her på følelser som brede dimensjoner av opplevelse istedenfor distinkte kategorier.
• Denne tilnærmingen referer til hvordan man opplever følelsene, istedenfor hvordan man tenker om dem.
• Man kan se på det som en mindre «streng» tilnærming - som et kontinuum, istedenfor som ulike bokser.
• De vanligste dimensjonene å bruke er ubehagelig til behagelig og lavt til høyt aktiveringsnivå / intensitet. For eksempel er det å være irritert og å føle seg slapp begge ubehagelige emosjoner, men de har ulikt aktiveringsnivå.
• Det kan være vanskelig å si et generelt aktiveringsnivå for en følelse noen ganger, for eksempel det å være spent, men da er det en fordel av det er en dimensjon hvor man kan plassere seg på det nivået man vil.

Question 4

Hvordan fant forskere frem til den dimensjonale tilnærmingen til å tenke på emosjoner?

Answer 4

• Forskerne samler data gjennom selv-rapportering av en bred skala dimensjoner, for deretter å bruke statistiske verktøy, som oftest faktoranalyse, for å identifisere de grunnleggende dimensjonene som ligger bak følelser.
• Følelser som forekommer samtidig og ofte oppleves som like til hverandre, blir ofte definert som en felles dimensjon.
• For eksempel kan angst og sinne både være høy på ubehagelighetsdimensjonen og høy på aktiveringsdimensjonen. Hvordan man er som person kan påvirke hvor man vanligvis ligger på dimensjonene.

Question 5

Fordeler med den dimensjonale tilnærmingen.

Answer 5

• En enkel (parsimonisk) modell som forklarer et komplekst fenomen.
• Alle emosjoner kan plasseres i systemet. (aktiveringsnivå og ubehag behag nivå)
• Større rom for individuelle forskjeller – det er et uendelig antall plasseringer som kan
  gjøres.
• Konsensus blant forskere.
• Støttes av forskning som viser at vi ofte feiltolker emosjoner basert på aktivering

Question 6

Fordeler med den kategoriske tilnærmingen.

Answer 6

• Det er bedre med et mindre antall med kategorier for grunnleggende emosjoner med distinkte skiller.
• Bra utgangspunkt å starte med, for å fange opp den grunnleggende emosjonen i den ubehagelige opplevelsen, før man ser etter nyansene.
  Det være nyttig å bruke kategorier for emosjoner i forskning, for de vil være lettere å oppdage via ansiktsuttrykk og handlinger, og bli mindre forvirrende for deltakere som eventuelt skal svare på hva de konkret føler.

Question 7

Hva er forskjellen på emosjonelle statuser og trekk?

Answer 7

• Emosjonelle statuser: kortvarige, forbipasserende. Lei meg fordi jeg mistet mobilen. Har en spesifikk grunn og disse grunnene kommer utenfra personen
• Emosjonelle trekk: Det folk ofte opplever, Maiken er ofte monoton, Mikkan er glad og entusiastisk. Mønster emosjonelle reaksjoner som personen ofte opplever

Question 8

Man kan se på en persons emosjonenelle innhold/content eller stil. Hva er forskjellen på de?

Answer 8

• Innhold = =what i en persons emosjonelle liv
• Stil= =how i en persons emosjonelle liv

Question 9

Hva er Eysenck sin teori om hva Nevrotisisme er og hva som skjer i kroppen?

Answer 9

Personer høy på nevrotisisme ser ut til å ha en tendens til å overreagere på ubehagelige situasjoner.De tar også lenge før de kommer tilbake til normal status. (Eysenck)
- Eysenck har en teori om at Nevrotisisme har en biologisk basis.
- N skyldes primært en tendens til at det limbiske systemet i hjernen blir lett aktivert. Det limbiske systemet er en del av hjernens fight or flight reaksjon og er lokalisert dypt i hjernen, noe som gjør det vanskelig å teste.

Question 10

Hvilke spørsmål kan man se på når det snakkes om en persons velvære

Answer 10

Spørsmål om lykke
* Hvem er de lykkelige?
* Har demografiske faktorer noe å si noe å si?
* Er lykke aldersdefinert?
* Er lykke påvirket av nasjonalitet?
* Gjør penger folk lykkelige?

Question 11

Hvorfor kan man si at personlighet har noe å si når det kommer til hvor lykkelig man er (well-being)

Answer 11

• Costa og McCrae gjorde i 1980 en studie der de fant ut at demografiske varibaler som kjønn, alder, etnisitet osv kun utgjorde 10-15% av variasjoen i lykke. Dette etterlater mye av variasjonen ubesvart.
• McCrae mente personlighet har noe med dette å gjøre
  
  • Studiene på den tiden foreslo at sosiale, utgående, emosjonelt stabile og lav på nevrotiske følelser er mest lykkelig
  • Costa og McCrae hadde derfor en teori om at E og N hadde noe med dette å gjøre
  • Fant at E og N predikerte hvor mye positive og negative emosjoner i et menneske sitt liv, og dermed deres subjektive well-being.
  • Fant at dette var viktigere enn alle demografiske faktorer til sammen.
  • Senere replikerte studier støtter dette.
  • Fant at det er lett å få en E i et godt humør, og en N i dårlig humør.
    
    • Studie med infuserte følelser ved å se på bilder
    • Omgivelser har noe å si

Question 12

Kritikk av studiene som sier at personlighet har noe å si for lykkenivå?

Answer 12

Studiene har vært korrelasjonsstudier og basert på egenvurdering (spørreskjemaer) Egen-rapporter på lykkenivå virker likevell til å være valide og tillittsverdige, det er jo tross alt personen selv som best kan bestemme hva deres subjektive well-being er.
- Vi vet ikke så mye hvordan livsstil spiller en rolle.
- Det kan være at personlighetstype er en inderekte årsak
- Feks folk misliker å være rundt en nevrotiker som klager mye, derfor mindre venner, dermed mindre lykkelig.

Question 13

Noen egenskaper som kjennetegner de som er lykkelige?

Answer 13

• Sammenlignet med ulykkelige personer er lykkelige personer lavere på misbrukende og fientlig trekk, og er mindre selv-fokuserte, samt rapporterer mindre opplevd sykdom.
• De er også mer hjelpsomme, sammarbeidsvillige og har mer sosiale ferdigheter og humor, er mer kreative, energiske og atletiske. De er også mer tilgivende og tillittsfulle.
• En serbisk studie viste til at det å ha et humoristisk perspektiv på livet også positivt predikerte well being.

Question 14

Kan suksess lede til lykke?

Answer 14

• Man har tenkt at suksess (feks å ha et lykkelig ekteskap) leder til lykke, men studier (longitunelle) kan peke på at det er motsatt.
  
  • Man har sett en såkaldt reciprocal causalitet: Det går begge veier.
    
    • Lykkelige hjelper i større grad. Å hjelpe noen kan øke lykke. Kan føre til høyere selvtillitt

Question 15

Når man diskuterer om kjønn har noe å si for personlighetstrekk kan man velge å se på dette på to måter. Hvilke to?

Answer 15

• Minimalistene legger vekt på likhetene mellom kjønnene og peker på at forskjellene er små og at mye er overlappende (for eksempel noen kvinner kan kaste enn ball lenger en gjennomsnittlig mann)
• Maksimalistene legger vekt på forskjellene mellom kjønnene og legger mindre vekt på overlapping.

Question 16

Vi har tre hovedteorier om kjønnsforskjeller i psykologiske trekk. Hva heter de 3?

Answer 16

• 1) sosialisering
• 2) biologi og hormonell teori
• 3) evolusjonær teori.

Question 17

Vi har tre hovedteorier om kjønnsforskjeller i psykologiske trekk. Forklar Sosialiseringsteorien

Answer 17

• Ifølge Banduras sosiale læringsteori sier vi “kjønn blir til som et resultat av hva samfunnet forventer ut ifra om du er jente eller gutt”
• Forskjeller skjer fordi foreldre og sammfunnet rundt tildeler maskuline og feminine roller.
• Jenten får dukker, gutten biler. Jenter er roset for å være søt, og gutter for tøff lek.
• Over tid blir personen det man ser på den som (looping effekt)
• Vi har noen kjønnsstereotyper basert på hvordan ‘kjønn’ bør oppføre seg, eller være. Vi trer da inn i en sosial rolle hvor vi lærer adferd gjennom å imitere og observere de som er nær oss, gjerne gjennom våre foreldre.
• Jentene ser på sine mødre som forbilder, gutter sine fedre(modelller)
• Typisk sett har ‘feminine kvaliteter’ ikke aggressiv, passiv, forsiktig, snill og sensitiv mot andres følelser. Maskuline kvaliteter har typisk sett på som tøff, aktiv, og uavhengige.

Question 18

Har vi empiriske bevis som støtter sosialiseringsteorien?

Answer 18

• Noe empirisk bevis som støtter denne
• Leker er fortsatt kjønnsbetingede selv i land som har fokus på likestilling, som Svergie.
• Funnet at sosialisering til og med påvirket self-efficacu (tro på dine egne evner)
  
  • Jenter har dårligere tro på sine ferdigheter i matte, selv om de presterer likt som guttene.
• Forskjell i ulike kulturer

Question 19

Hva kan være et mulig hull med sosialiseringsteorien?

Answer 19

• Kan det være at barnets interesse styrer foreldrene i den retningen?
  
  • Foreldrene kjøper varierte leker men Jenten vil ha dukke, gutten bil

Question 20

Hva er sosial rolle teorien?

Answer 20

• Går under sosialiseringsteorien
  
  • Kjønnsforskjeller skjer fordi menn og kvinner er fordelt ulikt i ulike yrkesmessige og familie roller
    
    • Barn lærer seg egenskapene som passer til de rollene de skal få
      
      • Jenter blir mer omsorgsfulle fordi de skal ta den rollen hjemme.
  • Er denne teorien riktig burde kjønnsforskjeller minske over tid da det blir mer vanlig å gå ut av disse rollene nå.
    
    • Men det skjer ikke, faktisk så viser det seg at de landene med mest utvikling innenfor området har mest kjønnsforskjeller i personlighet.

Question 21

Vi har tre hovedteorier om kjønnsforskjeller i psykologiske trekk. Forklar Hormon teorien

Answer 21

• Forklarer kjønnsforskjeller ut ifra biologiske forskjeller.
• Vi har ulike hormoner basert på hvilket kjønn vi er, hvert kjønn har en type hormoner som er dominant hos oss. Kvinner har mer østrogen, menn har mer testosteron. Derfor får vi kjønnsforskjeller
• Evidens/studie
  
  • Noe evidens for at hormonelle påvirkningeer på kjønn starter i livmoren
    
    • Finnes en tilstand som heter CAH, der fosteret har en overaktiv adrenalin kjertel. Resulterer i at kvinnen blir hormonelt maskulin
      
      • Barn med denne tilstanden viser markert intresse for maskuline leker. I tillegg til å være bedre i sportslige oppgaver.
• Psykologisk trekk er ofte assosiert med ulike nivåer av hormoner. Blant annet blir høyere testosteronnivåer ofte assosiert med aggresjon og dominant oppførsel.
  
  • Eks. Kvinner i fengsel som blir oftere disiplinert har høyere testosteronnivåer enn andre kvinner
• Funnene viser ikke at forskjellene mellom menn og kvinner innenfor aggresjon, dominans, sexlyst og karierevalg kommer fra testosteron nivåer. Korrelasjon betyr ikke kausalitet.

Question 22

Vi har tre hovedteorier om kjønnsforskjeller i psykologiske trekk. Forklar evolusjonær teori

Answer 22

• Kjønnsforskjeller oppstår i møte med ulike adaptive problemer gjennom evolusjonen
  
  • Kjønnene er predikert til å være ulike der de har møtt ulike problemer, og like ellers.
• Adaptive problemer er problemer man trenger å løse for at et individ skal overleve og reprodusere seg selv.
  
  • Mat likt, reproduksjon ulikt
• Kjønnet har blitt ulike i de ulike adaptive domene, som for eksempel ved reproduksjon.

Question 23

Hvordan kan evolusjonsteorien forklare egenskaper/emosjoner forskjellige hos menn og kvinner?

Answer 23

• Kvinner har vist seg å være mer emosjonelt sjalu, og menn er mer seksuelt sjalu.
  - Dette handler om at menn kan ikke vite hvem som er far barnet kvinnen bærer frem (de ønsker å sikre at genene deres som føres videre)
  - Kvinnen som går gravid vet hvem som er far til barnet, men knytter seg tettere og vurderer en partner mer fordi hun kan frykte å stå alene i å sikre mat, husly og sikkerhet til barnet sitt.
  
  • Kvinner mer selektive når de velger partnere, menn mindre og mer sannsynlig til å ta risker.
    
    • Fordi Kvinnen investerer mye mer i svangerskapet enn mannen
      
      • Er derfor lært til å vurdere signaler som kan si noe om evnen og ønske han har til å investere i hun og barnet
    • Noe evidens som støtter det
      
      • Menn har flere sex-partnere
  • Noen kvinner kan søke kortvarige sex-affærer. Hvorfor ifølge denne teorien?
    
    • Verdt det om hun kan sikre gode gener (de som mange vil ha har gode gener)

Question 24

Hva menes med en integrert teori?

Answer 24

• De tre teoriene virker veldig forskjellige, men er ikke nødvendigvis uforenlige
  
  • Biologisk teori forklar hvordan vi er biologisk ulike og sosialiseringsteori forklarer hvordan vi er sosialt ulike – men ikke hvorfor.
  • Evolusjonsteorien prøver å si noe om hvorfor vi er forskjellige. En av utfordringene med dette ensides synet er at evolusjonsteorien prøver predikere ting langt tilbake i tid som ikke kan testes i dag og beskriver et samfunn som er veldig ulikt det vi lever i dag.
  • Med en integrert teori utfyller teoriene hverandre der de har svakheter.
    
    • Alle teoriene stemmer jo til et viss nivå.
    • Ut ifra en biopsykososiale modell kan vi tilnærme oss forskjeller i kjønn fra disse tre forskjellige teoriene. Det er mer sannsynlig med et samspill enn at et perspektiv eller teori er den eneste forklaringen.
    • For eksempel, det eksiterer studier der man ser at ulike sosiale roller fører til økt testosteron nivå, da kan vi ikke alene si at menn er mer aggressive. Påvirker da de sosiale rollene våre hormonene våre?
• For å konkludere er den beste måten å forstå kjønnsforskjeller å ikke utelukke, men integrere de ulike teoretiske perspektivene.

Question 25

Ulemper med en dimensjonal tilnærming

Answer 25

• Emosjoner som oppleves ulikt er omtrent likt plassert i systemet (f.eks. frykt og sinne).
• Kan fremstå mindre nyansert – vanskelig å skille distinkte emosjoner/ beskrive nyanser.
• Passer ikke overens med forskning på distinkte ansiktsuttrykk og distinkte emosjoner.