Kap 3 Hva er et samfunn (Sosialisering) Flashcards
Hva er et samfunn og definer grunnleggende prosesser?
Definisjon:
En samling av mennesker eller grupper som lever sammen i et lengre tidsrom og lever i et form for felleskap på et nærmere avgrenset område. Vi kan se på samfunn på en annen måte, får å bli en del av et samfunn må man sosialiseres. Det er en rekke verdier, normer, ferdigheter og kunnskaper for at man skal sosialiseres inn et samfunn.
Ulike typer samfunn: - Landet Norge er det norske samfunnet eller storsamfunnet - Lokalsamfunn - En skole, et fengsel, et skip - Storfamilie er et lite samfunn - industrisamfunn - Organisasjonssamfunn - Informasjonssamfunn - Forbrukersamfunn - Bondesamfunn
Institusjoner i samfunnet En institusjon er en relativt stabil del av samfunnet der vi får tilfredstilt viktige behov, og der vi lærer å følge visse normer og regler - Økonomi - Politikk - Religion - Utdanning - Familie - Helse
Samfunnets Grunnleggende prosesser: - Rekruttering – skaffe nye medlemmer - Sosialisering – opplæring av medlemmene - Produksjon – må dekke medlemmenes behov - Fordeling – goder og byrder må deles på medlemmene - Regulering av adferd – behov for å styre adferd
Gjør rede for sosialisering og ulike former for sosialisering?
Definisjon
Sosialisering er menneskets vekst inn i samfunnet i form av tilpasning og selvstendiggjøring. Individet lærer normer, verdier, kunnskaper, og ferdigheter som anses nødvendige for at det man skal leve i et fellesskap.
Sosialisering foregår hele livet, både gjennom foreldre, familie, andre barn, jevnaldrende osv. Personlig (f. eks. andre mennesker) og upersonlig sosialisering (f. eks. media).
Typer sosialisering:
- Personlig/upersonlig
- Formell/uformell
Primærsosialisering
Primærsosialisering foregår som regel i den nærmeste familien. Det er de egenskaper og kunnskaper du tilegner deg de første leveårene. Dette er den perioden du går fra biologisk vesen til samfunnsvesen. Familien er dine nærmeste sosialiseringsagenter i denne perioden. Foreldre de første årene, og etter hvert også flere i familien din. Det hovedsakelige i denne typen sosialisering, er at den ofte er uformell.
Sekundærsosialisering
Sekundærsosialisering er det som foregår når barnehage, skole og venner kommer inn i livet ditt. Du tilpasses samfunnet. Mange vil være sosialiseringsagenter for deg i denne perioden, som egentlig varer livet ut.
Sekundærsosialiseringen blir regnet som mer formell enn primærsosialiseringen. Dette er fordi sekundærsosialiseringen ofte skjer under litt mer planlagte forhold. På skolen må lærerne følge læreplaner, på fotballbanen trenes det på bestemte spillestrategier, i korpset øves det til 17. mai, osv.
Referansegruppe
En gruppe som påvirker oss.. Dette kan være familien, skolen og barnehagen, venner, religion og/eller subkulturer.
- Positiv referansegruppe: Framstår ofte som et slags ideal
- Negativ referansegruppe: En gruppe vi sammenligner
oss med, og som vi ikke ønsker å være lik.
Endrede sosialiseringsbetingelser
Denne prosessen endrer seg over tid. Noen sosialiseringsaktører kan få økt betydning, mens andre kan bli mindre viktige. Mye av sosialisering er flyttet fra nærmiljø til medie miljø
Gjør rede for normer og forventinger?
Definisjon
En sosial norm er forventinger som regelmessig blir utløst i en bestemt situasjon. Normene kan oppleves som et sosialt press. Det vil altså si at det er oppfatninger om hvordan vi bør oppføre oss, og om hvordan samhandling bør foregå
Ulike type normer: Normer kan være formelle og uformelle - Normer her et avgrenset gyldighetsområdet, de varier fra gruppe til gruppe, over tid og fra kultur til kultur - Normer kan ta sikte på å endre uønsket atferd, eller forsterke ønsker atferd - Normer kan internaliseres - Kulturelle normer
Hvor kommer normene fra? Harmonimodell: - Normer utvikler seg over tid - Erfaring og tradisjon - Alle samme interesser - Samarbeid gir et godt samfunn - Normbrudd=avvik
Konfliktmodell - Forskjellige grupper motstridende interesser - Bare bestemte grupper tjener på at normene følges - Normene laget av folk med makt - Normene beskytter makthavernes interesser - Andre må fremtvinge endringer
Gjør rede for sanksjoner?
Definisjon:
Sanksjoner er reaksjoner på atferd eller holdninger. Sanksjoner er hvordan omgivelsene reagerer på vår væremåte, enten det gjelder vår atferd eller våre holdninger.
- Hensikten er å korrigere vår atferd eller våre holdninger - Sanksjoner kan være både positive og negative • Positive – belønning og annerkjennelse, opprettholde og forsterke • Negative – korrigere og endre - Hvor vidt en sanksjon oppleves som positivt eller negativ, avhenger av forventning
Formelle og uformelle sanksjoner:
- Formelle sanksjoner kan bli gitt av dem som har formell myndighet. For eksempel kan domstolen dømme kriminelle.
- Uformelle sanksjoner er reaksjoner fra blandt annet foreldre eller venner. Brudd på formelle normer kan føre til formelle sanksjoner.
Sosial kontroll - Bruk av sanksjoner kalles sosial kontroll - Tilpasning til rådende normer og verdier - Omforming fra biologiske til sosiale vesener - Denne prosessen kalles SOSIALISERING - Det er ofte ikke nødvendig å iverksette sanksjoner, vissheten om at sanksjoner kan iverksettes kan være nok.
Hva er et sosialt system?
Definisjon:
En tradisjonell definisjon av sosialt system er at det sosiale systemet består av et sett med roller som står i gjensidig definerte forhold til hverandre.
Skole som sosialt system
En organisasjon, for eksempel en skole, kan analyseres som et sosialt system. Dersom en skole skal løse oppgavene sine, er det nødvendig med organisering, kontroll og informasjon. Skolen må være organisert slik at det er rom for både endring og utvikling, samtidig som den må kontrollere at produksjonen foregår etter gitte rammer og planer. «Produksjonen» ved en skole er kunnskap og læring, og selv om det nok er uenighet om hvordan «kunnskap og læring» skal måles, har skolene retningslinjer i form av læreplaner og kompetansemål som forteller hva elever skal lære. En skole må også ha god kommunikasjon og informasjon både internt i skolehverdagen, og eksternt ut mot samfunnet ellers.
Forutsetninger for at et sosialt system skal kunne opprettholdes:
- Rekruttering
- Sosialisering
- Produksjon
- Fordeling
- Regulering av adferd
Gjør rede for sosiale roller?
Intro:
En rolle er summen av de normene som knytter seg til en bestemt oppgave eller posisjon. Adferd og holdninger varierer med tid og sted og oppgaven som skal utføres. Men også stilling eller posisjon aktøren har. Vi har mange forskjeller roller, om det er på jobb eller på skolen, disse rollene er ofte styrt av normer og uformelle regler.
Hva om man er uenig i normene en rolle gir?
- Tilpasning
- Bytte rolle
- Spillerom innenfor rollen
- Ende rolle
Rollekonflikt
- Rollekonflikter medfører
rollestress
To typer rollekonflikter:
- Forsøke å opptre i to eller flere roller på samme tid
- Motstridende forventninger til samme rolle
Rolletyper Formelle og uformelle roller: - Formelle roller ofte nedfelt i lover og forskrifter - Plikter og rettigheter - Lærerrolle vs. morsrolle
Kjønnsroller
- Et sett av normer som er knyttet opp til det enkelte
kjønn
- Biologisk og sosialt bestemt
- Forskjellige forventninger til gutter og jenter
- Varierer over tid og mellom kulturer
- Kjønnsrollene i Norge har endret seg mye de siste 150
årene