Kap 12 Goder, makt og fordeling (Fordeling av goder) Flashcards
Gjør rede for goder?
Definisjoner:
Vi kan definere goder som noe vi ønsker å oppnå eller få, og som vi ønsker å beholde. Til goder hører også byrder
Ulike type goder: - Formelle goder: bygger på vedtak, ofte offentlige, og disse skal være nedskrevet. Eks: utdanning - Uformelle goder oppstår i samværet mellom mennesker, og er ikke vedtatt og nedskrevet - Knapphetsgoder er goder som vi gjerne skulle hatt, men som det er vanskelig å oppnå. Disse kan føre til interessekonflikter
Prinsipper for fordeling av goder: Genrelt kan vi si at fordeling av goder skjer som et resultat av samfunnets behov og krefter i markedet. Prinsippene for fordeling henger sammen med maktforholdene i samfunnet - Systematisk lik fordeling - resultatlikhet - behovsprøving - systematisk ulik fordeling
Hvem fordeler: - De fleste blir fordelt goder av noen – det er vanligvis ikke slik at godene er fordelt på en spesiell måte fra naturens side - Noen har mer makt enn andre til å bestemme hvordan fordelingen av godene skal være
Goder og makt - Det er alltid større eller mindre knapphet på goder - Maktforhold i samfunnet påvirker fordeling av godene - Politikk handler om å fordele goder og byrder på samfunnsmedlemmene - Vi påvirker fordelingen av godene gjennom valg - Fordeling av goder er et resultat av både samfunnets behov og markedskrefter - Egen innsats kan ha betydning for selve detaljfordelingen.
Fordeling i praksis Behovsprøving: Fordelingen skal skje eller den enkeltes behov - Brukes en del i offentlig fordeling - Er mye framme i forbindelse med diskusjonen om framtiden for folketrygden - Spesielt om noen år da gjennomsnittsalderen i befolkningen vil øke kraftig Systematisk ulikhet: Tilgang på ett gode gir lettere tilgang til andre goder - Ett gode gir flere og der, én byrde gir flere byrder - Høy utdanning fører til interessant jobb, høyere lønn, økt status osv. - Kumulativ fordeling
Gjør rede for makt og fordeling?
Makt og fordeling Maktdefinisjon: - Makt er et begrep det er vanskelig å gi en presis og entydig definisjon av. Det finnes derfor mange forskjellige definisjoner på makt. - Ifølge sosiologen Max Weber har en aktør makt over andre når aktøren kan få dem til å gjøre som en selv vil, selv om de skulle gjøre motstand, og uansett grunnen til at de yter motstand. - Weber kaller dette rå makt, ofte bygget på tvang eller trusler om tvang. - For at mennesker skal akseptere dette, mener Weber at makt nesten alltid forsøker å legitimere seg. Det vil si at de som utøver makt, søker å oppnå anerkjennelse for den maktstillingen de har.
Aktører - Med aktører mener vi enkeltpersoner eller grupper, institusjoner (for eksempel poliske) eller organisasjoner. Aktørene kan også̊ være stater og internasjonale organisasjoner. - Makt er ikke en vare eller en ting, men en egenskap i sosiale relasjoner – i forholdet mellom aktører. - Mer generelt sier vi altså̊ at når en aktør får en annen aktør til å gjøre noe denne aktøren ikke ellers ville ha gjort, utøves det makt
Makt avmakt og sosial ulikhet: Til makt hører også̊ begrepet avmakt, eller mangel på̊ – eller manglende muligheter til makt. - Kan skyldes manglende ressurser, eller manglende muligheter eller evne til å formulere egne interesser. Makt blir ofte brukt i konflikter, og den kan brukes til å oppnå̊ fordeler, også̊ når det gjelder fordeling av goder. Da kan det oppstå̊ det vi kaller sosial ulikhet. Det vil si at vi har en systemisk og stabil ulik fordeling av knappe goder i et samfunn, altså̊ goder som inntekt, utdanning, eiendom og status.
Gjør rede for politiske ideologier?
Politiske ideologier:
Det er ulike syn på̊ hvordan makt og andre goder bør
fordeles i et samfunn. En ideologi er en helhetsoppfatning av hvordan samfunnet skal organiseres. En ideologi forklarer hvordan samfunnet bør henge sammen og tilbyr en form for politisk og kulturell plan for en bestemt sosial orden.
Forskjellige retninger
- Liberalisme (kapitalistene)
- Sosialisme (Marxisme)
- Sosialdemokrati (vanlig i vestlige land)
- Nasjonalisme (Nazisme, fascisme)
Gjør rede for deltagere i fordelingsprosessen
Vi som enkelt personer og forbrukere er aktører i fordelingsprosessen. Men vi er i praksis svært avhengige av de andre aktørene - som vi forsøker å påvirke eller blir påvirket av. Her snakker vi politiske styringsorganer, organisasjoner osv
- Politiske styringsorganer
Stor makt i fordelingen, land som har markedsbasert
økonomi svekker statens makt
- Organisasjoner og lobbyvirksomhet
Organisasjoner har også mye makt,
- Massemediene
Har i nyere tid fått mer og mer makt, og de er med
på å bestemme den politiske dagsorden
- Markedet
Markedet bestemmer fordelingen av goder
