Kap 13 Sosial ulikhet, lagdeling og klasser Flashcards
Gjør rede for sosial ulikhet, lagdeling og klasser?
Intro:
Likhetsidealer har lenge stått sterkt i Norge. Vi liker derfor å omtale Norge som et egalitært (likeverdig) samfunn. Norge regnes som et av verdens beste land å bo i. Likevel finnes det ulikheter i samfunnet vårt. Noen vil hevde at ulikhetene blir større, og at fattigdom fremdeles eksisterer.
Lagdeling og klasser ut fra Weber og Marx´s syn
Sosiale lag:
Vi definerer sosiale lag som et antall individer som befinner seg på omtrent samme nivå i totalfordelingen av byrder og goder. Vi kan forestille oss befolkningen ordnet i lag oppå og under hverandre. Plasseringen til individer og grupper tar utgangspunkt i yrkesrollenes utdannelse, inntekt og anseelse i samfunnet.
Max weber
Den tyske sosiologen Max Weber (1864-1920) disse lagene for klasser. I hver klasse plasserer han alle som har de samme livssjanser. I dette begreper ligger alt fra økonomiske ressurser, grad av frihet i arbeidssituasjonen og muligheter for å ta utdanning. Weber mente disse menneskene med samme bakgrunn og livsstil hadde nær kontakt med hverandre. Dett ga dem ofte muligheter for makt. Weber kaller disse gruppene for statusgrupper.
Sosiale klasser:
Begrepet brukes gjerne for å beskrive og analysere forholdet mellom grupper i samfunnet. En klasseanalyse vil i stor grad være opptatt av årsaker til ulikhetene. Statistisk blir sosiale klasser delt inn etter kriterier som inntekt, formue og utdanning. Det ligger også en subjektiv, individuell dimensjon i begrepet. Vi kaller dette klassebevissthet.
Karl Marx
Klasse begrepet knyttes gjerne til Karl Marx. Som vi har sett i kapittel 12 at Marx i sin analyse opererer med to hovedklasser: borgerskapet og arbeiderklassen. Han mente at de som eide og bestemte industri hadde for stor makt. Arbeiderne eide kun sin egen kun sin egen arbeidskraft.
Kritikere av denne marxistiske klassemodellen hevder at den ikke viser og forklarer grunnleggende endringer i samfunnet, blant annet at vi har fått en stor middelklasse. Det er for øvrig uenighet om hvor vi skal plassere denne middelklassen. Hvordan en definerer middelklassen vil også avhenge av hvor en er i verden.
Nymarxisme
Den framtredende klasseteoretikeren Erik Olin Wright (født 1947) kaller seg nymarxist og ønsker å videreutvikle marxistisk teori inn i det moderne arbeidslivet. Han snakker om tre hovedklasser: 1. Den som eier produksjonsmidlene, og som kjøper andres arbeid. 2. Den som eier produksjonsmidlene, men som ikke kjøper andres arbeid. 3. Lønnsarbeidere som selger sin arbeidskraft. Wright mener at det er yrkes- og utdanningskvalifikasjonene en har som i stor grad bestemmer hvilken klasse en tilhører. Men han legger til at mulighetene en har i arbeidsmarkedet også er avhengig av hva slags ferdigheter en kan tilby og hvilke talenter en har. Wright innrømmer at klasseinndelingen i en moderne økonomi kan være vanskelig å bestemme.
Pierre Bourdieu om økonomisk og kulturell kapital
- Den franske sosiologen Pierre Bourdieu 1930-2002) at økonomiske forhold alene ikke kan bestemme hvilken klasse et individ tilhører. I tillegg til økonomisk kapital bringer Bourdieu inn begrepet kulturell kapital. I dette legger han utdanning, klassens smak, livsstil og kulturelle ytringsformer. En tredje form for kapital er sosial kapital. Med dette mener Bourdieu de kontaktene mennesker har til f. eks. å få tilgang til attraktive stillinger. Bourdieu understreker at den samlede kapitalen: økonomisk, kulturell og sosial, kan være satt sammen på ulike måter for forskjellige mennesker. Bourdieus funn viser også at det er stor reproduksjon av klasseforholdene mellom generasjoner
Er sosial og økonomisk ulikhet uunngåelig?
- Dette er et spørsmål som har opptatt mennesker i mange hundre år. Vi har sett at sosialister og marxister har ment at det skal være mulig. Andre mener det er praktisk umulig. Noen mener også at ulikhet er en forutsetning for at et samfunn skal fungere. Strukturfunksjonalister sammenlikner samfunnet med en organisme, der alle kroppsdelene har forskjellige oppgaver og der alle delene er gjensidig avhengige av hverandre. Noen av delene vil likevel naturlig ha “viktigere” oppgaver enn andre. Overført til et samfunn betyr det at mennesker som har mere byrdefulle og ansvarsfulle oppgaver skal ha en spesiell belønning. Spørsmålet blir da hvem disse er. Et svar er at noen roller er vanskeligere å erstatte, og krever spesiell belønning. Et annet svar er at lang utdanning må belønnes.
