Kap 1 (Samfunnsvitenskapelige tenkemåter) Flashcards
Drøft samfunnsfagene sosiologi og sosialantropologi?
Sosiologi:
Definisjon:
Sosiologi har med kunnskap om samfunnet
å gjøre. Faget søker å tolke og forstå samfunnet og samspillet mellom mennesker. Et viktig utgangspunkt for sosiologi var samfunnsendringene på slutten av 1700 tallet. Var i mye større fokus at en skulle forstå individet, og var mye større rom for å rette ider og tanker om leve standar. Gikk fra tanker om overtro til vitenskapelige tenkemåter.
Vi kan se at sosiologifaget har 4 overordnede mål: - Tolke likheter og forskjeller mellom mennesker - Benytte vitenskapelige undersøkelser for å forstå samfunnet - Ha et kritisk ståsted når man analyserer samfunnet - Formidle en helhetlig forståelse av samfunnet og samspillet mellom mennesker
Sentrale sosiologer:
- August Comte ble kaldt sosiologiens far. Han studerte
samfunnsvitenskapelige måter samfunnet fungerte på.
Han var interessert i hvilke krefter som holdt samfunnet
sammen. Han dyrket flere av idene sine under den
franske revolusjonen da folket (3 staden) ville rive seg
bort fra adelen
- Karl Marx (kommunismens far) var filosof og økonom og
mente at klassekampen var den viktigste drivkraften i
historien. Han sentrale teorier satt fokus nettopp denne
sterke klasse forskjellen som tredde frem under den
industrielle revolusjonen - Max weber mente at sosiologienes viktigste oppgave
var å forstå den sosial atferden hos menneskene. Han
var svært opptatt av samfunnsutvikling spesielt at
religion også spilte en rolle for utvikling av samfunn og
ikke bare økonomi - Emil Durkheim var en viktig figur innenfor den moderne
sosiologien. Han mente at sosiologien kunne være et
redskap for å utvikle samfunnet. - Eilert sund
Sosialantropologi:
Definisjon:
Typisk for sosialantropologien er studier av sosiale og kulturelle variasjoner mellom flere typer menneskelige samfunn. Legger vekt på sammenlignende studier av ulike kulturer og samfunn.
Sentrale sosialantropologer:
- Franz boas - han forsket mye på inuitter og indianere.
Boas bygde opp sosialantropologi rundt 1900, og det er
vanlig å si at kulturrelativismen som perspektiv og
forskningsmetode fikk sitt gjennombrudd med han. Han
pekte på at kulturelle variasjon hadde mye å si for
atferden hos mennesker og gikk mot at den biologiske
biten hos mennesker påvirkes like sterkt
- Bronislaw Malinowski: Han studerte også kulturelle
ulikheter i samfunn. Drev med feltstudier og
observasjoner på lik linje med Boas
Definere begrepet sosial atferd og sammenlikne teorier som forklarer sosial atferd?
Hva styrer menneskers atferd? Vi kan si at mennersker atferd kan bli påvirket fra det indre og det ytre: - våre handlinger vil kunne forklares gjennom indre biologiske krefter - Leggers også vekt på ytre forhold, som samfunnet og kulturen vi lever i, med andre ord påvirkning av miljøet rundt oss.
Ulike teorier som styrer mennesker - Individet er styrt av ubevisste drifter (psykoanalysen): Noen psykologer mener det er medfødte atferdsmønstere mens i den andre retningen går det mer i dybden i hvilke påvirkinger du får fra omgivelsene rundt deg. Psykologen Freud mente at menneskers atferd hadde opphav fra den biologiske biten i oss og i stor grad ikke er bevisst. - Individet er styrt utenfra(behaviorismen): Her ble det fokus på at menneskers atferd kunne formes gjennom ytre påvirkninger ved å bli utsatt for et stimuli og få en respons på dette stimuliet. - Teorien om at vi mennesker har fri vilje (humanistisk psy) Maslow behovspyramide - Arv og Miljø
Gjør rede for perspektiver i samfunnet?
Perspektiver på samfunnet
Når man skal studere og tolke samfunnsfenomener, vil man ofte benytte et gitt perspektiv eller en gitt modell. Det finnes forskjellige perspektiver eller modeller som han eller hun kan benytte for å studere fenomenet sosial ulikhet. Grovt sett kan vi si at vi har 3 viktige perspektiver eller modeller når vi studerer samfunnet:
Konfliktperspektivet
Man ser på maktforhold, ulikheter og konflikter i samfunnet. Ser ofte på hva som ikke fungerer. Dersom vi skulle se på utdanning med bakgrunn i konflikt perspektivet, kan man for eksempel se på om utdanningssystemet skaper eller forsterker ulikheter i samfunnet. Dette perspektivet ser ofte på samspillet i et samfunn som en kamp om ressurser.
Harmoniperspektivet
Ser ofte på hva som faktisk fungerer i samfunnet. Ser på hvordan forskjellige fenomen virker sammen, og ser på samfunnet som en sammensveiset enhet. Samfunnet har forskjellige delsystemer med funksjoner som fungerer sammen i en helhet, og det finnes viktige institusjoner som ivaretar oppgavene i samfunnet. Dette kalles ofte et strukturfunksjonalistisk syn.
Handlingsperspektivet
Dette perspektivet tar utgangspunkt i individene i samfunnet, aktørene. Et individ som gjør en bevisst handling i samfunnet er en sosial aktør. Går ut fra at samfunnet består av en samling individer som handler og samhandler på en fornuftig måte. Men: Den sosiale virkeligheten kan tolkes forskjellig.
Gjør rede for de ulike nivåene vi bruker for å studere samfunnet?
Tre fokusnivåer:
I dette faget ser vi både på enkeltindivider, grupper og på hele samfunn.
Til disse tre begrepene kan vi knytte 3 forskjellige nivåer for hva vi fokuserer på.
- Mikronivået
- Mesonivået
- Makronivået
Mikronivået
Mikro betyr noe som er lite. Et mikrososiologisk perspektiv er når vi ser på samhandling i små sosiale enheter, altså mellom få individer. Studier av en familie eller en skoleklasse befinner seg på dette nivået.
Mesonivået
Meso betyr noe som ligger imellom. Det betyr at dette er studiet av noe som ligger mellom studiet av enkeltindivider og hele samfunnet. Studiet av større organisasjoner befinner seg for eksempel her.
Makronivået
Makro betyr noe som er stort. Her ser vi på fenomener på samfunnsnivå, noe som gjelder svært mange eller større grupper i samfunnet. Sosiale problemer, for eksempel fattigdom eller rusavhengighet kan studeres på et makronivå. (Men man kan også studere disse fenomenene på mikronivå!)
