Kap 10 Hva kjennetegner vår måte å produserer på Flashcards
Gjør rede for arbeidets utvikling og organisasjonsteorier?
Intro:
Noen begreper som blir brukt for å beskrive noe av det som kjennetegner vår måte å produsere på i dag, er automatisering, spesialisering og arbeidsdeling. Med automatisering mener vi at maskiner tar seg av mange av de arbeidsoppgavene som menneskene gjorde tidligere. Spesialisering innebærer at mange arbeider på et mer avgrenset område enn det som var vanlig før. Spesialisering henger nøye sammen med arbeidsdeling. Arbeidsdeling vil si at oppgaver som tidligere ble utført av en eller noen få personer, nå blir løst av flere.
Arbeidets tid
I perioden rundt den industrielle revolusjonen ble menneskenes forhold til arbeid på mange måter endret. Det ble et klarere skille mellom arbeidstid og fritid. Arbeidstakerne solgte sin arbeidstid til arbeidsgiveren, etter ordinære markedsprinsipper som gjelder for kjøp og salg av varer. Slik er det fortsatt: Arbeidstid og fritid utgjør to ulike tidssfærer som i stor organiserer livet vårt.
Kunnskapssamfunnets arbeidsliv
Det kunnskapsbaserte arbeidslivet gir muligheter for gode arbeids- og samværsformer. Det gir arbeidstakerne muligheter til innflytelse og medvirkning i beslutningsprosessene, livslang læring og stadig nye oppgaver som innebærer faglig utvikling. Kunnskapssamfunnet åpner for nye organisasjonsformer basert på medvirknings- og dialogbasert samarbeid, men ikke alle benytter seg av mulighetene. Det nye arbeidslivet krever i større grad enn før en serviceinnstilling og anerkjennelse av brukernes kunnskap, innsikt og ønsker. I tillegg må en kunne samarbeide med flere personer for å løse arbeidsoppgavene, som er i stadig endring.
Arbeidsmiljø og organisasjonsteorier
Mange samfunnsforskere har engasjert seg i spørsmålet om organiseringen av arbeidet. Karl Marx (1818–83) kritiserte måten arbeidet i industrisamfunnet ble organisert på. Han mente at arbeideren hadde mistet både sin selvstendighet og sin stolthet.
Scientific management:
Frederic Taylor utviklet teorien Scientific Management. Taylor hadde et mekanisk menneskesyn. Det innebar at han mente arbeiderne kunne sammenlignes med maskiner. Menneskene er late av natur og kan og vil styres. Arbeidsoppgavene måtte spesifiseres, og arbeiderne måtte ha klare instrukser om hva de skulle gjøre. Arbeiderne måtte kontrolleres og belønnes med akkord eller prestasjonslønn.
Human Relations:
Er en retning som fremhever den betydningen psykologiske og sosiale faktorer har for produktivitet og trivsel i arbeidslivet fremfor de fysiske faktorene. Teorien kan betraktes nærmest som et motstykke til Taylor og Scientific Management, og den setter menneskene og arbeidernes sosiale behov i sentrum. I større grad enn før kjennetegnes dagens arbeidsliv av medbestemmelse for de ansatte og en ledelsesform som er mer demokratisk. Arbeidslivet er i stor grad preget av åpenhet og innsynsrett. Dette gjelder spesielt innenfor det offentlige, men også i det private. Mange opplever at arbeidslivet har mindre trekk av hierarki og en mer «human» form for ledelse.
