Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Kjemi 1 > Kap 1, Verden som en kjemiker ser den > Flashcards

Kap 1, Verden som en kjemiker ser den Flashcards

1
Q

Mirkonivå

A

Beskrive ved forklaringer og modeller

Atomer, molekyler, ioner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Makronivå

A

Beskrive det man kan observere

Aggregattilstand, farge ,lukt , temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Definisjon Stoff

A

alt som har masse

minste partikkelen som alene kan bygge opp et stoff, er atomet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Rent stoff

A

Grunnstoff (bare en type atomer) eller en kjemisk forbindelse ( to eller flere atomtyper bundet sammen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Grunnstoff

A

Består av en type atomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kjemisk Forbindelser

A

To eller flere atomtyper bundet sammen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Blanding

A

To eller flere rene stoffer ( enten grunnstoff eller en kjemisk forbindelse)

enten jevnt fordelt eller ujevnt fordelt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hetrogen blanding

A

en blanding som er ujevn fordelt på makronivå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Homogen blanding

A

en blanding er jevnt fordelt på mikronivå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Faser og faseovergang

A

Fast, væsker eller gass

Når et stoff går fra en fase til en annen pga temeraturendring er det en faseovergang , ikke en kjemisk reaksjon.

Hvilken fase et stoff er i bestemmes av trykk og temperatur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Aggregattilstander

A
  1. Fast (s)
  2. Væske (l)
  3. Gass (g)
  4. Løst i vann (aq)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Atomer (oppbygning)

A

Atomer er nøytrale, siden de inneholder like mange elektroner som protoner.

  • Består av proton kjerne som er positiv med nøytroner som ikke har ladning (kjerne partikkler), holdes sammen av kjerne krefter. Massen til atomet er sentrert i kjernen.
  • Elektroner som svirrer rundt med negativ ladning
  • Et elektron og et proton har like stor ladning, men motsatt fortegn.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Atomnummer

A
  • Antall protoner i kjernen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Atomnummer

A

Antall protoner = antall elektroner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nukleontall

A

antall kjernepartikler (protoner+nøytroner)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Isotoper

A

Atomer av samme grunnstoff, men med ulikt antall nøytroner

  1. protium
  2. deuterium
  3. trtium

ulike isotoper av samme grunnstoff

17
Q

Atommasse

A

Massen til kjernen eller bestemmes av kjernepartikklene (protoner + nøytroner)

enhet u

1u = 1,66 x 10-24 g

18
Q

Ioner

A

Er et elektrisk ladet atom, overskudd/underskudd av elektroner

Anioner- motatt elektroner, negativ ladning

Kationer- gitt fra seg elektroner, positiv ladning

19
Q

Elektronfordeling, fordeling på skall, orbitaler og spinn

A

Skall: K, L, M , N, O, P og Q ( p og q er ikke fylt med de grunnstoffene vi kjenner til i dag)

elektronene i det innerste skallet har lavest energi og det ytterste mest.

2n2 , for å finne ut hvor mange elektroner det er plass til i et skall , eks skall nr 1 K: 2x12 = 2

Orbitaler:

elektroner innenfor samme skall kan ha ulikt energinivå, de forskjellige nivåene kalles orbitaler.

s, p, d og f

Regler

Elektronet plasseres i et ledig orbital med lavest energi.

Maksimalt to elektroner per delorbital.

Sett elektroner i separate delorbitaler før du setter to elektroner i det samme delorbitalet.

To elektroner i samme delorbital skal ha motsatt spinn.

20
Q

Periodesystemet grupper

A

En gruppe omfatter grunnstoffer som reagerer ganske likt og har mange felles egenskaper.

Tallet til hovedgruppa forteller hvor mange elektroner det er i ytterste skall.

hovedgrupper:

  1. Alkaliemetallene
  2. Jordalakliemetallene
  3. Borgruppen
  4. karbongruppen
  5. Nitrogengruppen
  6. Oksygengruppen
  7. Halogenene
  8. Edelgassene

3-12 Innskuddsmetallene

21
Q

Periodesystemet perioder

A

Nummeret på perioden et grunnstoff står i forteller hvor mange skall det finnes elektroner i.

22
Q

Historiske utviklingen av atombegrepet

A
  1. Demokrit
    - Innførte atombegrepet, mente at alt var laget av usynlige byggesteiner
  2. Aristoteles
    - De 4 elementene ( luft, ild, vann og jord), kombineres på ulike måter
  3. Lavosier/ Dalton
    - Grunnstoffbegrepet , noen stoffer er grunnstoffer andre stoffer er forbindelser
  4. Dalton
    - Atommasse, atomene i grunnstoff er like og veier like mye
    - første atommodellen
  5. Thomson
    - Rosin i bolle, oppdaget elektronet (minste partikkelen, negativladning og like mye positiv som negativ ladning)
  6. Rutherford
    - Gullfolie eksprimentet, oppdaget protoner/ oppdaget kjerne med positiv ladning
  7. Bohr
    - elektronskall modellen
  8. schrødinger
    - elektronsky modellen
  9. Chadwick
    - Oppdaget nøytroner, nøytrale partikkler som finnes i kjernen
    - nøytronene virker som et slags lim som stabiliserer kjernen
23
Q
  1. Demokrit
A
  • Innførte atombegrepet (atomos = udelelig), mente at alt var laget av usynlige byggesteiner
  • mente at alt var bygget opp av sin type atomer at det fantes fryktelig mange typer, fks jern bygget opp av jernatomer og vann av vannatomer
24
Q
  1. Aristoteles
A

De 4 elementene

mente at alt er laget av fire ulike atomtyper/elementer

ild, luft , vann og jord kunne kombineres på ulike måter

Finnes noen få grunnstoffer som alt er bygget opp av.

25
Q
  1. Dalton
A

alt er laget av atomer, som er den minste partikkelen

grunnstoff: like atomer
forbindelser: atomer med andre atomer

Atommasse

  • atomene i et grunnstoff er like og veier like mye
  • første atommodellen
26
Q
  1. Lavosier
A

Innførte grunnstoffbegrepet

27
Q
  1. Thomson
A

Utførte et ekspriment for å finne ut hva atomet besto av

katode-stråle ekspriment

Oppdaget elektronet ( miste partikkelen og negativ ladet)

  • Rosiner i bolle modellen /plummer i pudding

mente at atomet besto av en diffus positiv del og negative ladninger( elektronet)

28
Q
  1. Rutherford
A

Gullfolie eksprimentet

  • atomet, med mye tomrom
  • atomet består av en liten kopakt kjerne/ hard kjerne med postiv ladning (protoner)
  • de negative elektronene er ikke i kontakt med kjernen
29
Q
  1. Bohr
A
  • kom med en foklaring på hvordan elektronene er organisert

Elektronskall modellen: elekronene oppholder seg i skall og beveger seg rundt kjernen, kan ikke være andre steder. Jo flere elektroner atomet har, jo flere skall.

30
Q
  1. Schrødinger
A

mente at elektronene i var i skalll men i “diffuse” skyer, og de beveger seg kaotisk.

Elektronsky modellen

31
Q
  1. Chadwick
A

Prøvde å finne ut hva som gir massen til atomet.

Oppdaget nøytronet

  • nøytrale partikkler som finnes i kjernen
  • virker som et slags lim som stabiliserer kjernen
32
Q

Beskriv og sammenlign Bohrs og dagens atommodell

A

Bohr:

  • kjerne med protoner , elektroner, like mange P og e i et “normalt” atom
  • elektronene er i definerte/ avgrensede skall

Schrødinger/ dagens

  • kjerne med protoner , elektroner, like mange P og e i et “normalt” atom
  • elektronene er i diffuse skyer
33
Q

Atomradius

A

Mindre og sterkere øverst til høyre i periodesystemet

Avstanden fra kjernen til det ytterste elektronet.

Jo flere skall jo større radius

jo flere elektroner innenfor samme periode et grunnstoff har jo mindre blir radiusen eks H og He

Kjemi 1 (17 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions