IPR kontraktsrett Flashcards
Alminnelig verneting lugano
Dette er verneting som det alltid kan anlegges sak ved dersom vilkårene er oppfylt og unntakene ikke får anvendelse.
Hovedregel art. 2
Personer med bosted i en “konvensjonsstat” kan uansett statsborgerskap, saksøkes ved “domstolene i bostedstaten”, jf. art 2 (1).
Bosted for fysiske personer
- Dersom bostedet påstås å være domstollandet er det domstollandets internasjoanle privatertt som anvendes.
- Hvorvidt vedkommende har bosted i Norge må avgjøers konkret. Det beror på en bred helhetsvurdering av de objektivt konstaterbare forhold, herunder må det vurdres om oppholdet i utlandet fremstår med tilstrekkelig fasthet og stabilitet, jf. Rt. 2002 s. 82.
Bosted for juridiske personer
- der personen har sitt “vedtektsbestemte sete” eller “hovedadministrasjon” eller “hovedforretningssted”.
Alminnelig verneting tvisteloven
Tvl. § 4-4 “alminnelig verneting”
Fysiske personer
- alminnelig verneting der de har bopel
Juridiske personer (virksomheter, filialer)
- 4-4 (3)
Kvalifikasjon til kontraktsretten
Disse vernetingene kommer i tillegg, ikke istedenfor det alminnelige verneting. Her må du kvalifisere saken til riktig rettsområde først.
Hensynta EU-domstolen
Den europeiske internasjonale privatretten har en autonom tolkning av hva som er kontrakt.
- Av hensyn til harmonisering bør vi ta hensyn til EU-domstolens definisjon når vi anvender lugano og av hensyn til harmonisering bør det samme legges til grunn for tvisteloven.
Anses som kontrakt
Kontraktsrettslig når en part frivillig har påtatt seg en forpliktelse overfor en annen, jf. C-51/97.
- Avtalens gyldighet
- Tolkning av avtalen
- Oppfyllelse av avtalen
- Oppsigelse av avtalen
Anses som kontrakt
- Medlemskap i en forening
- tilbakeføring av betalinger basert på ugyldig kontrkt
- tilbakeføring av ulovlige utdelinger etter asl § 3-7
Anses ikke som kontrakt (tinglig)
Rettsvern overfor tredjepart
- om pantet er gyldig stiftet
- vilkår for å håndheve det
- oppløsning av samiee++
Alternativt verneting for kontraktsrett
Lugano art. 5 (1) boktav a
Ordlyd
En person som har “bosted i en konvensjonsstat” kan i en annen “konvensjonsstat” saksøkes i saker om “kontraktsforhold” ved domstolen for det sted hvor den “forpliktelsen tvisten gjelder skal oppfylles”.
Tolkning av ordlyd
- Ordlyden tolkes dit hen at vernetinget er det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, og oppfyllelsesstedet for denne forpliktelsen, skal skje.
Kravet som er grunnlag for søksmålet
- Tolkningen støttes av rettspraksis, jf. bl.a. Rt. 2008 s. 1207
Primærforpliktelsen er avgjørende
- Det fremgår av rettspraksis at det er primærforpliktelsen som er avgjørende for vernetingsspørsmålet, jf. HR-2014-2063-U
- Dersom det eksempelvis gjelder et krav som følge av mislighold er dette en sekundær forpliktelse som ikke har betydning for vernetingsspørsmålet
Oppfyllelsestedet
- Oppfyllelsesstedet ved kjøp av løsøre er det sted i en konvensjonsstat hvor varene er levert eller skulle vært levert i henhold til avatlen
- oppfyllelsessetdet ved utførelse av tjenester er det sted i en konvensjonsstat der tjenesteen er utført eller skulle vært utført i henhold til avtalen.
- Hva som er oppfylelsesstedet må avgjøres etter det lands rett som får anvendelse på det materielle spørsmålet i saken, jf. Rt. 2001 s. 1567
- Retten må altså først ta stilling til hvilket lands rett som regulerer kontraktsforhldet så avgjøre basert på denne retten hva som er oppfyllelsesstedet.
gjelder ikke
- Leie
- Ikke klar realytelse
Verneting for kontraktsrett
Tvisteloven § 4-5 nr. 2
Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold (130) kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. (131) Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.
Særskilte regler for ulike typer kontrakter
Forbrukerkontrakter
- Tvl. Para 4-5 (7), luganokonvensjon art. 15-17
Forsikringskontrakter
- Tvl. Para 4-5 (9), LUGANOKONVENSJON ART 8-14, HR-2018-869-A, HR-2020-1328-A
Individuelle arbeidsavtaler
- Tvl. Para 4-5 (4), Rt. 2013 s. 1589, HR-2014-01273-U, luganokonvensjon art. 18-21
Vernetingsavtaler kontraktsrett
Formkrav i art. 23.
har partene når “minst en av dem har bosted i en konvensjonsstat” avtalt at en domstol i en konvensjonstat skal være kompetente er dette good hvis avtalen er “skriftlig” eller “muntlig og bekreftet skriftlig” eller blabla.
Andre domstoler må avvise saken
Gjelder ikke for eksklusive verneting
Se tvl. § 4-6 for samme shiten
Anvendelesområde kjøpslovvalgsloven
Loven gjlder “lausøyrekjøp” som har “slik tilknytning til mir enn eit land at dei vert handle for mellomfolkelege kjøp”.
Løsørekjøp
Begrepet er ikke forklart i loven eller konvsjonen.
- må vurderes etter norsk rett, jf. Ot.prp. s. 4.
- loven er ikke ment å gjelde løsøregjenstandr som omsettes tom tilbehør til større formuesgoder, eks. skip, luftfartøy etc.
Begrenset til fysiske ting
Kommer klart til uttrykk på originalspråket som er fransk.
- gjelder ikke fast eiendom, elektrisk kraft, fordringer eller immaterielle rettighetr.
kjøp med internasjonl karakter
Hvorvidt det foreligger kjøp med internasjonal karakter avgjøres tter lex fori (norsk rett når søksmål anlegges for norsk domstol)
Momenter
- partenes bopel, kontraktsinngåelsessted og leveringsstd eller oppfyllelsessted er relevant.
- det må være reell tilknytning til en eller flere andre stater, men dent regner ikke væer særlig sterk for at loven anvendes.
Tilvirkningsskjøp kan omfattes
hvis tilvirkeren skal holde materialene og skaffer en vesentlig del av materialene.
Partsautonomi kjøpslovvalgsloven
Lovvalget kan velges av kjøper og selger hvis partene har “avtala med reine ord” eller lovvalget “på annan måte går klart fram avtalen”.
Kan velge hvilke rett de vil
intet karv om at man velger retten i et land som kjøpet eller partene har noen tilknytning itl, jf. ot.prp. s. 7.
klarhetskravet
“Med reine ord”
- innebærer ikke skrifltighetskrav
- må være uttrykkelig, skriftlig eller muntlig eller tuvetydig a avtalens bestmemelser, jf. forarbeidene s. 8
“Annan måte går klart fram”
- Hvisdet er rimelig og fornuftig tvil om hva partene har vedtatt kan vedtakelsen ikke godtas.
- kan ikke bygge på ytre forhånd utenom selve avalen, men det godtas at selve vedtakelsen fremgår av en annen avtale enn selve kjøpsavtalen, så frem vedtakelsen er utvetyding, jf. ot.prp s. 8
- Eks. vil en kontrakt som konsekvent er basert på et lands rett, eller der kontrakten entydig har henvist til et lands rettsregler, kunne tilfredsstille kravet til at lovvalget «går klårt fram av avtalen», jf. Ot.prp. s. 8 og Nielsen
Stilltiende avtale
Antatt at stilltiende atale kan tenkes, men her må det være et karv om kalrhet
- partene må has ett problemstillingen og tatt stilling tl spørsmålket.
Vedtakelse om verneting er kke synonymt med lovvalg
Partsautonomi lovvalgsbstemmelser
- Spredte bestemmelser gjennom EØS-avtalen
○ Forsikringslovvalgslov 111/1992
○ Avtl. 37
○ Agenturloven 3
○ Forbrukerkjøpsloven 3
○ Finansavtalelven para 2 og 3
○ Angrerettloven para 5
Tidspartloven 5
Voldgiftsloven § 31
Kan det benyttes analogi fra kjøpslovvalgsloven
○ For de områder hvor man ikke har en lovfestet hjemmel for partsautonomi opererte man tidlgiere med analogi fra para 3, men foreleser mener dette ikke er nærliggende lengre fordi vi har en god del lovfestede hjemler for partsautonomi og spesielt etter at HR har begynt å se konsistent etter Roma I som har partsautonomi i art. 3. da blir det kunstig
Lovvalgets rekkevidde
preseptoriske regler i andre lands rett anvendes ikke
Altså hvis lovvalget ender med italiensk rett, anvendes ikke norske foreldelsesregler
internasjonalt preseptorsike regler anvendes
rekkevidden når kun det området som kvalfiiseres
Eks.
- Hvis vi har en lakseavtale mellom norsk og italiensk part. Italiensk part betaler ikke og norsk part vil ha spenn.
- Kontrakten er underlagt norsk rett, og kjøperen jo betale etter orsk rett
- men italiensk part sier at de har signert, men ikke hadde fullmakt av styret til å signere og at de derfor ikke skal betale.
- Da vil dette fullmakts/signatuforholdet være underlagt selskapsrett, ikke kontraktsrett, og for selskaptsrett er et en annen tilknytningsfaktor enn partsautonomi. Derfor vil valget av norsk rett for kontrakt, ikke regulere denne innsigelsen.
Kontraktens gyldighet/ugyldighet påvirker ikke lovvalget
Eks.
- kontrakten velger norsk rett, og den er ugydlig etter norsk rett, men gyldig etter italiensk rett.
- Den norske domstolen må da avende norsk rett, og kontrakten er da ugyldig noe som i prinsippet innebærer at også lovvalget er ugyldig fordi lovvvalget er inntatt i den ugyldige kontrakt, men man anser lovvalget og vernetingsvalgt som en selvstendig avtale, og dette påvrikes derfor ikke av kontraktens øvrige eventuelle ugyldighet.
Lovvalg, uten utnyttet partsautonomi
lovvalgsloven § 4 (1)
Det fremgår av lovvalgsoven § 4 athvis det ikke er gjort avtale som nevt i § 3 avgjøres lovvalget av “det landet der seljaren hadde bustad da han tok mot tinginga (bestillingen) frå kjøparen”.
Hvis bestillingen var mottatt på en “forrentingsstad osm seljaren hadde”. står kjøper under rettsreglene i det landet forretningsstaden er.
Lovvagsloven § 4 (2)
Unntaksbestemmelse. Hvis selgeren eller selgers representant tok mot kjøpers bestillingid et landet der kjøperen har sin bopel eller forretnignssted er det kjøperens hjemlands rett som skal legges til grunn.
Agentavtaler
Intprkjl. § 4 ikke egnet for analogi, jf. Rt. 1982 s. 1294
Jeg legger til grunn at lovvalgsspørsmålet skal avgjøres ut fra hvilket lands rett selve agentavtalen har nærmest tilknytning til, jf. Rt. 2006 s. 1008.
Utgangspunktet er at agentavtaler har sin sterkeste tilknytning til det land der agenten driver virksomhet etter avtalen, jf. Rt. 2006 s. 1008 (17)
- at agenturet også omftter andre land svekker tilknytningen til norge, jf. (15)
- Hvilket språk som er brukt i agentavtalen, forholdet mellom hovedmann og kjøpere, og messebesøk, finner utvalget ikke kan tillegges vekt av betydning i denne saken
- når agenten driver virksomhet i et land skal det tungtveiende momenter for at tilknytningen anses nærere i et annet land.
Bakgrunn
Unntakene er ikke et påskudd for helhetsvurderinger uten klare kriterier
- Unntaket kommer til anvendes på grunnlag av objektive kriterier som har gyldighet i typetilfeller
Typetilfellene er de under
- avtaler med tilknytning til hverandre
- partenes felles rett
-
Avtaler med tilknytning til hverandre
Unntak for enda nærmere tilknytning
unntak fra Kjøpslovvalgsloven
Realdebitorens bosted er jo uttrykk for den nærmeste tilknytning, men hvis eks. realdebtiroen har bosted i norge, men egentlig alltid er i Italia og snakker italienskt etc taler det for at man er nærmere italia.
Rlikt unntak i Roma I, men må ansvendes restriktivt
