IPR Arverett

Question 1

Hvordan kvalifisere arverett?

Answer 1

ingen definisjon av arverett i lovgivningen

I følge forarbeidene til arveloven omfattes “spørsmål om fordeling av legalarv, testamentsarv, pliktdel, uskifte og avkorting”, jf. Prop. 107 L merknad til arveloven § 78

Videre fremgår det at “både reglene i Eu-forordningen og i den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte kan få betydning for avgjørelsen av spørsmål som ikke foreslås lovfestet”, for eksmepel om hva som omfattes av rettsvalgsregelen for arverett, jf. NOU 2014:1 punkt 22.2.1

HR legger i Rt. 1999 s. 1333 en snever forståelse til grunn knyttet til hva som er arverett

Question 2

Verneting - Arverett

Answer 2

Offentlig eller privat skifte
skillet har betydning for hvilke regler knyttet til verneting som anvendes.

HR-2021-291-A må forholde oss til skillet

Question 3

Verneting - Arverett

Offentlig skifte - vanlig bosted

Answer 3

hvis ikke noe annet følger av overenskomst etter § 82 kan det kreves skifte for norsk skiftemyndighet når arvelateren “ved sin død” hadde sitt “vanlige bosted i Norge”, jf. Arveloven § 85 (1)

Ordlyden “vanlig bosted” tolkes å omfatte det sted hvor arvelater normalt bor. ordlyden avgrenser mot midlertidige opphold, og det må stilles visse krav til lengden på boforholdet for at det skal anses som det vanlige bostedet.

Tolkningen støttes av forarbeidene som også fremhever at hva som er vanlig bosted beror på en konkret vurdering og at en persons vanlige bosted som utgangspunkt vil være der vedkommende har “sentrum for sine livsinteresser” og at det kreves en “stabil tilknytnign” til det aktuelle landet, jf. Prop. 107 L (2017-2018) s. 314. Videre fremheves det at

Question 4

Verneting - Arverett

Offentlig skifte - Unntak fra 85 (1)

Answer 4

Det følger av arveloven § 85 (2) at selv om arvelater ved sin død ikke hadde sitt vanlige bosted i Norge, og det “ikke kreves skifte i den staten der han eller hun hadde sitt vanlige bosted”, kan “formue i Norge” skiftes her, hvis det “begjæres av en person som nevnt i § 127” og skiftemyndigheten finner det “hensiktsmessig”.

Det er ikke et vilkår at boet ikke kan behandles i den andre staten, det er nok at skifte ikke kreves der, se Prop. 107 L (2017–2018) s. 314–315

Hensiktsmessighetsvilkåret
Hensiktsmessighetesvurderingen vil bero på en helhetsvurdering hvor det blant annet er av betydning i hvilken grad et skifte i Norge rent faktisk lar seg gjennomføre, og om avdøde etterlater seg arvinger og betydelig formue i norge.

Formue i utlandet
På samme vilkår kan også formue i utlandet skiftes her hvis arvelateren var “norsk statsborger” eller ved sin død hadde “alminnelig verneting” i Norge.

Question 5

Verneting - Arverett

Privat skifte

Answer 5

Søksmål mot arvinger kan anlegges der “avdøde sist hadde alminnelig verneting”, jf. tvl. § 4-5 (6).

Fysiske personer har alminnelig verneting der de “har bopel”, jf. tvl. § 4-4 (2) første punktum

Utgangspunktet er at en person må anses bosatt på det sted som han har sin faste tilknytning til, eller hvor han har tatt opphold av en viss varighet, jf. Rt. 2007 s. 525 (19).

Fast tilknytning til et domssogn eller en forliksrådskets er avgjørend,e ikke et konkret hus eller leilighet, jf. NOU 2001:32 B s. 694.

Folkeregistrering er vesentlig, men ikke avgjørende, jf. bl.a. Rt. 1991 s. 905.

Question 6

Lovvalg - Arverett

Answer 6

Samme tilknytningsfaktor som ved verneting. Det er den arveretten i dn staten hvor arvelateren ved sin død hadde sitt “vanlige bosted” som skal anvendes, jf. arveloven § 78.

Question 7

Lovvalg - Arverett

Fucked regel

Answer 7

Det fremgår av arveloven § 79 (1) første punktum at en arvelater kan bestemme at retten til arv skal avgjøres etter arveretten i den staten der vedkommende “har vært statsborger”.
- rettsvalget blir følgelig ikke ugylidg selv om vedkommende skulle miste statsborgerskapet.

Det aktuelle lovvalget skal være “uttrykkelig og i testaments form”, jf. 79 (2).
- Form krav for testament i arveloven §§ 42 og 46 (nødstilfeller)
- at det må være uttrykkelig medfører at det ikek er rom for å innfortolke lovvalg gjennom eks. bruk av språk i testamentet, jf. Prop. 107 (L s. 313.
- Formålet er å skape sikkerhet for at arvelater har foretatt en bevisst valg, jf. NOU 2014: 1 s. 215.

Praktisk viktig
Testament er likevel gylidg hvis det oppfyller vilkårene i § 80

Question 8

Lovvalg likevel ikke gyldig

Answer 8

Et lovvalg er likevel ikke gyldig hvis arvelateren er “norsk statsborger ved dødsfallet”.

Ordlyden tolkes dit hen at hvis en norsk statsborger, flytter til utlandet, så kan ikke vedkommende velge at arven skal avgjøres etter norsk arverett hvis vedkommende fremdeles er norsk statsborger ved dødsfallet.

Av forarbeidene følger det at det er en forutsetning etter § 78 at arvelater må ha sitt vanlige bosted i Norge for at reglene skal få anvendelse.