Innledende begreper Flashcards
Formuesgode
3 kjennetegn:
1) økonomisk verdi
2) Kan overføres fra person til en annen
3) Kan typisk disponeres over ved avtale
Objekter man kan stifte rett i. Eks. Ulike former for ting. (fast eiendom, løsøre).
Formuesrettighet
Rettigheten i det aktuelle formuesgode. (eks. Eiendomsretten, bruksrettighet, panterettighet)
Kreditor/fordringshaver
den som har et krav/fordring mot en annen
Debitor/skyldner
den som kravet er rettet mot
Fordring
Et krav som en fysisk eller juridisk person har mot en annen.
Rettighet
Noe man har krav på. Etablers gjennom: lov, forskift, avtale.
Rettighetskollisjon
Uforenelige rettigheter i et fomuesgode blant flere juridiske personer. (eks. rettmessig eier viser seg å ikke være den som er legitimert som eier) videresalg
Publistet
Offentlig kjent (juridiske disposisjoner)
Formål: kreditorene kan reagere mot skadelige disposisjoner fra debitors side. (tinglysningsregisteret er et offentlig register)
(typisk begjære konkurs) <– kreditorene er da addressert i konkursbegjæringen.
juridiske disposisjoner
Fellesbetegenlse for løfter og erklæringer som har rettsvirkninger
Rettstiftelse
Stifte en rettighet
Notoritet
Etterprøvbarhet (dvs. at man i ettertid kan kontrollere rettstiftelsen)
legitimasjon
Den rette vedkommende til å disponere over formuesgode
godtroerverv
Utgangspunkt: Eiendomsretten. Hovedregel: kan ikke ekseptere at noen selger andres “ting” - ingen kan overføre en større rett enn de selv har. (med utslettende virkning for rette eier). Husk vindikasjonsretten.
Blir eier av et formuesgode som i utgangspuntket tilfører en annen (uten samtykke fra rette eier)
Formål: beskytte omsetningen (den som fremstår som rette eier, kan legge til grunn at vedkommende er rette eier) Legitimasjon
3 vilkår: (kanskje 4?)
1) Kjøper av den legitimerte
2) Aktsom god tro
3) sikringsakt
Ting
Fysiske gjenstander som kan være undergitt eiendomsrett. Deles i fast eiendom og løsøre.
Fast eiendom
Grunnen og det som er varig forbundet med grunnen
løsøre
rørlige ting
enkle pengekrav
Fellesbetegnelse for enkle gjeldsbrev og muntlige fordringer.
Krav
Et rettsforhold som det kan kreves dom for.
Enkle gjeldsbrev
1) Må oppfyller kravene for gjeldsrev.
2) må innholdet kreditors navn (navnegjeldsbrev)
- Avgrenser mot omsetningsgjeldsbrev: ekstra omsettelige. regulert gjennom gjeldsbrevsloven kap. 2.
Gjeldsbrev vilkår
1) Skriftlig
2) ubetinget av ytre begivenheter (eks. forsikringspoliser faller utenfor)
3) Pengeytelse
4) Debitors skylderkjennelse (eks. faktuaer faller utenfor, siden stammer fra kreditor)
Muntlige fordringer
Fellesbetegnelse på pengekrav som ikke oppfyller vilkårene for å være et gjeldsbrev (både verbale og skriftlige). eks. faktura
immaterialrettigheter
Enerett til å utnytte intelekektuelle prestasjoner. (knyttter seg ikke til fysiske gjenstander). eks. opphavsrett
kreditorbeslag
Kreditorene beslaglegger, konfiskere inndrar en formuesgjenstand for å få dekket sitt krav (restbeløpet får man tilbakebetalt)
Utlegg/utleggspant
Sikkerhet for et pengekrav som stiftes ved myndighetenes hjelp.
innebærer at kreditor får panterett i en eller flere av debitors formuesgode, noe som gir grunnlag for tvangsfullbyreldelse. For at utlegg skal kunne gis må det foreligge tvangsgrunnlag.
Utleggstaker
Dekningssøkende kreditor (ikke avtaleerverver)
Kokurs step by step
1) Konkursbegjæring
2) Tingretten vurderer om rettssubjektet er insolvent
3) Tingretten åpner konkurs og utnevner bostyrer. Virkning: alle virksomhetens eiendeler blir beslaglagt til fordel for kreditorene. Alle som opptrer på vegne av virksomheten mister umiddelbart råderetten over virksomhetens eiendeler. Råderetten overføres til konkursboet ved bostyrer.
4) i forbindelse med konkursbehandlingen kan bostyrer i enkelte tilfeller velge å drive virksomheten videre, eller at hele eller deler av virksomheten selges til ny eier.
5) ) Styret og daglig leder i aksjeselskapet plikter å bistå boet vederlagsfritt. Regnsakpsfører og revisor plikter å utlevere regnskapsmateriell.
5) bostyrer fortar en fullstendig gjennomgang av skylderens økonomiske stilling. Bobehandlingen blir innstilt dersom det ikke er midler til å fortsette bobehandlingen. Dersom det er midler, blir de utdelt til kreditorene slik at de får forholdsmessig dekning.
konkurs
Rettsubjekt ute av stand til å betale det vedkommende skylder. Skylderen mister rett til å bestemme over de eiendler og verdier som beslaglegges av konkursboet. Bostyrer tar kontroll over verdiene og eventuelt det konkrsrammede foretaket.
Konkursåpning/konkursbegjæring
Konkurs åpnes bare dersom noen reiser krav om åpning av konkurs (konkursbegjæring)
Konkursbo
Debitor (skyldneren) mister retten til å bestemme over de eiendeler og verdier som kan beslaglegges av konkursboet.
Bostyrer
Etter åpningskjennelse er avsagt, skal tingretten oppnevne en bostyrer. Dette er som regel en advokat, og det er nå bostyrer som overtar forvaltningen av det konkursrammede foretaket.
Insolvens
Konkursloven § 61: To komponenter
1) illikviditet: skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved forfall
2) insuffisiens/ underbalanse: skyldnerens gjeld overstiger verdien av hans eiendeler.
Forbigående illikvidte og innsuffisens/underbalanse ser man vekk ifra ( eks. insuffiens - løperende inntekter eller tilsagn om ny kreditt/eller annen støtte fra tredjemann kan redde situasjonen).
Betydning: for konkurs, omstøtelse.
Ved gjeldsforhadnlinger etter konkloven: tilstrekkelig med illikviditet.
Omstøtelse
erklære noe ugyldig. Konkusboet kan i visse tilfeller kreve omgjort (omstøtt) disposisjoner som skyldneren har foretatt før åpningen av bobehandlingen “fristdagen”
Fristdagen
omstøtelsesreglene tar utgangspunkt i “fristdagen”, jf. § 1-4.
dekningsloven § 5-10: fristen for omstøtelse løper normalt ikke før rettsvernsakten (ytre manifestasjon) er gjennomført. Hensyn: publisitet. ( gir kreditor adgang til å agere mot kreditorskadelige disposisjoner ved konkurs)
omstøtelse (objektivt og subjektiv grunnlag)
Subjektivt grunnlag: dekningsloven § 5-9. formål: skylderen ikke skal foreta disposisjoner som kan skade dekningsmulighetene for skylderens fordringshavere på et tidspunkt der skylderen er blitt insolvent eller er i fare for å bli insolvent.
(forutsetning: motparten i ond tro. Konkursboet som har bevisbyrden)
objektivt grunnlag: dekningsloven §§ 5-2 til 5-8.
Disposisjoner som etter sin art og tidspunkt, skaper en viss presumpsjon for at disposisjonen skader de øvrige fordringshaverens dekningsmuligheter på en illojal måte. Rettsteknisk enkle (annen parts kjennskap uten betydning).
statisk vs. dynamisk tingsrett
Statisk tingsrett: Rettighetenes innhold og forholdet mellom de som er part i selve rettsforholdet. (kotrakt, erstatning, pengekrav)
vs.
Dynamisk tingsrett: Typisk hvilken innvirkning inngåtte kontrakter har på forholdet til andre (dynamisk, konkurs, pant)
Tredjemannsvirkninger og tredjemannsvern
Personlig autonomi
Enkeltindividets rett til å bestemme over forhold som gjelder en selv (privatrettens grunnfundament)
kontraktsfrihet
Gir rett til å velge om man skal inngå en kontrakt, med hvem og innholdet.
Relativitetsprinsippet
Kontrakten er relativ. Får i utgangspunktet kun virkning for partene. Ikke 3. person.
Eiendomsretten
Retten til å råde over en ting. (både rettslig og faktiske disposisjon). Herunder nekte andre til å råde over tingen rettslig (eks. selge) og faktisk (eks. bruke).
I utgangspunktet en beskyttet rett.
Vindikasjonsrett
I forlengelse av eiendomsretten: kan kreve tilbakelevert egen formuesgode som en tredjeperson har i sin besittelse. Eks. en fullstendig ugyldig avtale kan formuesobjekt kreves tilbakeført.
Kredtiors beslagsrett
Utgangspunkt: Debitor som skal dekke sin egen gjeld. Kan – for å tvinge gjennom oppfyllelse – kreve dekning i alle debitors egne eiendeler, jf. deknl. § 2-2
“egne eiedeler”= reell eller formell? (altså alt som er tinglyst på han, eller også tinglyst på andre, men i egentlig kreditor sine?)
Må her avgrense konkursdebitors rett mot andres rett.
Hvilke rettigheter kreditor har ovenfor 3. personer.
beslagstiden
Utgangspunktet for beslagsretten etter deknl. § 2-2
Kreditorsvik
Oppkonstruerte rettsstiftelser
kreditorekstinksjon
Samlebetegnelse på tilfeller der kreditor utslukker den nye eierens rett ved utlegg eller konkurs.
Hensyn: kreditor bare skal måtte respektere notoriske rettigheter; rettigheter som har notoritet etablert gjennom en bestemt rettsvernsakt. (kreditor utslukker dermed den nye eierens rett, dersom vedkommende ikke har tinglyst og har tatt beslag).
*- Har man ikke tinglyst, så tar kreditorene beslag selv om det i teorien foreligger en reell oveføring av hytta til barna.
*
Avveining: i noen tilfeller kreditor større rett til å bli beskyttet (inndrive sitt krav). Enn skylderen har rett til å disponere over sine formuesgoder.
Formål: beskytte mot kreditorsvik.
(er omstøtelse et unntak?)
Ekstinksjon
Tap av eiendomsretten av fast eiendom eller løsøre uten at man har samtykket. (utslette en retighet)
(rettigheten kan utslukkes helt eller delvis (respketere en heftelse), eller trenges ned på en dårligere prioritet (pant).
Rettsvernsakt (FORSSKJELL PÅ SIKRING OG RETTSVERNSAKT)
Ytre manifestasjon av rettighetsovergangen (såkalt «rettsvernsakt»). Sikrer beskyttelsen for retten og ervervet
3 typer: Registrering av rettighetsovergang (eks. tinglysning), overlevering av ting (løsøre), melding til skyldneren for et krav som er overdratt (enkle pengekrav)
Tinglysning
Formål: gi avtalen rettsvern overfor utenforstående. Dette innebærer at en person som kjøper en eiendom må respektere de tinglyste rettigheter, selv om vedkommende ikke hadde gjort seg kjent med denne informasjonen før ervervet.
Rettsvern
Handlinger som gjør at rette eier kan beskytte sin eiendomsrett slik at den ikke utslettes eller forringes i verdi gjennom andres disposisjoner.
Kreditorvern
Beskytte kreditorene mot skadelig oppførsel fra debitors side når hans økonomi kollapser.
Dynamisk tingsrett: Kreditorvern når S etablerer rettsvern som hindrer kreditorekstinksjon.
Likebehandlingstanken
Der debitor ikke har nok penger til å dekke alle sine fordringshavere. Likebehandlingstanken: unngå tilfeldigheter og sørge for en rettferdig fordeling mellom kreditorene.
(sørge for en fornuftig avikkling av debitors virksomhet).
Pant
Formuesgjenstand tjener som sikkerhet for at et krav skal bli oppfylt. Den som har panterett vil ha en eksklusiv særrett til å søke dekning for sitt krav i det aktuelle formuesgodet, til fortrengsel for eierens øvrige kreditorer.
Formål: kredittskapende effekt. Eks. Gi lån til et selskap som er på randen til konkurs, ved å få sikkerhet i det aktuelle formuesgode de vil kjøpe. (sas-eksemplet).
Panten blir sikret i et tvangsgrunnlag (pantehaveren har fortrinn i formuesobjektet)
Panten følger med formuesobjektet i hvert fall ved tinglysning. Hvordan er dette ved løsøre?
Pant i vareragel
Pant i varelageret slik det fremstår på det tidspunktet en krever det tvangssolgt, typisk etter et mislighold.
Parter i en konfliktsituasjon med pant
panthaver, kjøper og selger
(hvordan deres rettigheter avgrenses mot hverandre, og hvordan panteretten oppstår)
Tvangsgrunnlag ?
forutsetning for å inndrive et forfalt krav.
Kreditor for et krav: allminnelig tvangsgrunnlag (domstolen)
Pant= “særlig tvangsgrunnlag” utgjør et tvangsgrunnlag i seg selv.
Likviditet, Invisteringskapital, Kreditt
Likviditet= betalingsevne. Økonomisk uttrykk for evnen til å kunne betale løpende utgifter.
Invisteringskapital: frigjorte midler?
Kreditt: Utsatt betalingsplikt for en vare eller et lån (uten sikkerhet). (unntak fra utgangspunktet om samtidig oppgjør).
Realkreditt
Kreditt mot pantesikkerhet
Eiendomsrettens overgang
(reell overdragelse av rettighter)
overføring av retten i et formuesgode fra en person til en annen.
Krever det ytre konstatering? (mellom ektefeller - bor sammen og bruker tingene sammen)
. Hvordan de stiftes (?), overdras og beskyttes + hvordan dette påvirker 3. personer (folk som pretenderer å ha en rett i formuesgode, rettsforgjengere og de som faktisk har en rett).
tredje person (3. person).
Hovedproblemstillingen i den dynamiske tingsretten: Vil tredjepersons rett være til hinder for at B får den posisjon som rettsgrunnlaget mellom B og A isolert sett tilsier? At B er beskyttet mot en tredjeperson vil bety, at B får den rett som rettsgrunnlaget med A tilsier.
(Den som pretenderer å ha rett i formuesobjektet. Obligasjonsrettslig ret rettmessig eier utgjør 3. person.)
Pro forma
For formens skyld - Uttrykk som brukes om disposisjoner som har et formelt, men ikke et reelt innhold.
Disposisjoner som ikke er reell mellom partene. Se avtaeloven § 34
- brukes ofte der man har tinglyst (etablert rettsvern), men skylderen fortsatt reelt sett er eier.
Sikringsakt (FORSKJELL PÅ RETTSVERN OG SIKRINGSAKT)
Den handlingen som gir rettsvern (beskyttelse mot tredjemenn) til den som erverver et formuesgode. eks. Gjennomføre tinglysning. Løsøre - overlevering.
Erverv
Få, skaffet eller pådratt seg
Ubeheftet vs. beheftet eiendom
Forpliktelse (f.eks. overfor panthaver) som innskrenker eiers fulle råderett over fast eiendom
Avtalepanthaver
Ikke en kreditor, men en omsetningserverver. (kan ikke bygge sin rett på kreditorekstinksjon)
registerhjemmel
Den som er register i et register som rettighetshaver
Seperatistrett
1) Særrett til et bestemt formuesgode i konkursbo på grunnlag av eiendomsrett til dette formuesgodet.
2) Det å ha en vernet rettighet som i utgangspunktet står seg selv om debitor går konkurs.
sikkerhetsstillelse
Stille sikkerhet for et krav.
antedateringer
Å skrive en tidligere dato enn den dagen da man skriver
