Ervervsmåter (dynamisk tingsrett)

Question 1

Ervervsmåte

Answer 1

måte å erverve på (ansaffe seg).

Question 2

Parter i et erverv:

Answer 2

Avhender: den som gir fra seg retten
Erverver: den som skaffer seg retten.

Question 3

Erverv

Answer 3

Anskaffe seg (skaffe seg).

Question 4

rettserverv

Answer 4

anskaffe seg en formuerettighet i et formuesgode.
3 typer: Orginære, derivative, og ekstinktive

Question 5

Gjenstand for erverv her

Answer 5

formuesrettigheter i formuesgoder.

Question 6

Erverven

Answer 6

den som har skaffet seg retten

Question 7

Avhenderen

Answer 7

den som overgir retten

Question 8

Kollisjon vs. ikke kollisjonstilfeller

Answer 8

Kollisjon: avhenderen får bedre rett enn avhenderen.
ikke-kollisjon: avhenderen får ikke bedre rett enn erververen.

(hjelpeord, ikke offesiell termonologi)

Question 9

Orginære erverv

tenk: “orginal”

Answer 9

Opprinnelige erverv. En type selvstendig erverv. Ingen kollisjonstilfeller involvert.

(minst fokus på).

Se definisjon av selvstendig erverv.

Question 10

Orginære ervev (to typer)

Answer 10

Produksjon: Skape noe nytt.
Okkupasjon: tilegne seg noe eierløst ( tilfellet der noen har oppgitt sin rett)

“produksjon” forhold til materialet som er derevativt ervet. (kommet tilbake til det)

Question 11

Derivative erverv

Answer 11

Innebærer overføring fra en eier (vanligvis tidligere hjemmelshaver) til en ny eier (erverver). Uselvstendig erverv. Overfører samme rett. Ingen kollisjonstilfeller involvert.

Vanligst i praksis. (ordinær).

Question 12

Derivative erverv (4 hovedtyper)

Answer 12

1 Avtaleerverv: Avtale - Rettshandel (tilbud- aksept) frivillig disposisjoner. Avhendelse: overføring av en formuerettighet.

Disposisjoner son normalt anses som avhenhendelse i regelverket: ordinært salg, gavesalg, gave og bytte. (tilbud og aksept-modellen passer i alle tilfeller).

2 Tvungen rettserverv: tvungen for avhenderne og frivillig for erververen. Delt inn i 3 - ekspropriasjon, odelstingsløsning og tvangssalg.

3 Kreditorbeslag: kreditorenes rett til å beslaglegge debitors formuesgode for uoppfylte krav. To typetifelller - enkeltforfølging (eks. utleggstaker) og fellesforføling (kreditorbeslag).

4 Arv: arvetaker bygger på arvelaterens rettsposisjon

Question 13

Avhendelse

Answer 13

Overføring av en formuerettighet

Question 14

Ekstinktive erverv

Answer 14

Opprinnelige eiers rett utslukkes helt/ delvis eller fortrenges i favør av en 3. part. Selvstendig erverv. (bygger IKKE på en rettsforgjengers rettsposisjon, selvom vedkommende tror det). Rettighetskollisjon involvet.

Husk! allminnelig avtalerett forutsetter partsvilje. Krever noe mer: ekstinksjonshjemmel.

Ekstraordinær

Question 15

Ekstinktivt erverv (hovedkategorier)

Answer 15

Hovedkategorier: Ektstinktivt erverv med krav om god tro, ekstinktivt erverv uten krav om god tro.

Question 16

Ekstinktivt erverv med krav om god tro (to del kategorier).

Answer 16

To kategorier av ekstinsktivt erverv med krav om god tro: tid og avtaleekstinsksjon
Tid: Felles rådighet over formuesgode utøves utrettmessig uten at rette eier griper inn (faktisk + rettslig rådighet). Herunder, Hevd, alders tidsbruk og passivitetsbetraktninger. Hensyn: passivitetsbetraktninger.

Avtaleekstinksjon: bærende hensyn: legitimasjonshesyn - beskytte den som har innrettet seg legitimasjonen, og gjennomført ervervet sitt i god tro. (kan være kontaktflater med passivitetsbetraktninger).

Forskjell: avtaleekstinksjon inntrer moment. Det gjør ikke ekstinksjonstypene under “tid”

Avtaleekstinskjon vs. derivativt god tro erverv.
Fremgår av blant annet fullmaktslæreren: Skiller mellom fullmakter som har en legitimasjonssfære og de som ikke har det, jf. avtaleloven § 18 (fullstendig (synlig) og ufullstendig fullmakt (uselvstendig).
Fullmakter med legitimasjonssfære (synlig), beskytter en løftemottaker i god tro, selv om det foreligger et instruksjonsbrudd (jf. § 11)

Formålet med kravet om “god tro” ved derivativt god tro erverv: konstuererer en avtalerettslig binding rundt en omsentingserverver i god tro.

I mens avtalekstinksjon: Ikke avtalerettslig binding mellom ekstinksjonspretendten og rettighetshaveren. Avtaleekstinksjon blir et påbygg til reglene om avtaleerverv.

Felles: Innrettet seg legitimasjon i god tro + skille mellom svake/sterke ugyldighetsgrunner.

Question 17

avtaleekstinsksjon vs fullmaktslæreren:

Answer 17

felles:
- Reelle eier har ikke gitt rett til å disponere over formuesrettigheten slik det blir gjort.
- ovenfor avhenderen: bygger god tro og i forlengelse av dette, legitimasjon (må ha et utgangspunkt for den gode troen).
- Differanserer mellom sterke og svake ugydlighetsgrunner ( avgrenser mot sterke)
- Avhenderen disponerer over noe han ikke har “rett til” (men, likevel legitimert som om han har “rett til” å disponere).

Ulikt: Rettsvirkninger.
Fullmakt: konstuerer avtalerettslig binding. (som om det har blitt inngått en avtale) = foreligger en avtale om eiendomsoverdragelse.
Avtaleekstinksjon: Påbygg til reglene om avtaleerverv. Beskytter erverven aktsom god tro = foreligger en eiendomsoverdragelse.

Question 18

Ervevstidspunktet

Answer 18

Tidspunktet man ervervet seg (anskaffet seg) retten til et formuesgode.

Question 19

Avledet/uselvstendig erverv

Answer 19

bygger på rettsposisjonen til en rettsforgjeng.

Question 20

Selvstendige erverv

Answer 20

Erverv som ikke bygger på rettsposisjonen til en rettsforgjenger (ikke avledet fra en annen rettssubjekts rettsposisjon).

Question 21

Andre former for erverv enn avtaleerverv - gave

Answer 21

“avhendelse”= overføring av en formuerettighet.
Rettshandel= privat viljeserklæring som skaper rettigheter eller plikter.

Rettshandel og avtaleerverv omfatter også gaveerverv.

“solgt”: gaveerverv faller utenfor.

Avtaleerverv: en som erverver en rett til en bestemt formuesgode ved hjelp av avtale. Gaveerverv faller utenfor?

(“gavesalg”) ofte overlatt til rettspraksis å vurdere

Hensyn: betale vederlag for å bli innsatt i en rettighetsposisjonen gjør at man representerer en omsetningsintresse.

Gave: Fremtrer som en berrikelse/fordel. Omsetningselementet er fraværende. Hensynet bak ekstinksjon gjør seg ikke gjeldende med full tyngde.

· Gaveerverv= kan enten falle fullstendig utenfor pga ordlyden eller at ordlyden tolkes innskreknede (beror på den aktuelle ordlyden i loven som regulerer tilfellet).

Question 22

Andre former for erverv enn avtaleerverv - Gavesalg

Answer 22

Ekstinksjonsloven: overlatt til rettspraksis å vurdere grensedragningen.

Hensyn: i hvilken grad vederlaget gjør at gaven fremtrer som en omsetningsintresse.

argumenter mot: vern vil kunne øke muligheten for pro forma-arrangmeneter.

Question 23

Andre former for erverv enn avtaleerverv - avtaleliknende erverv.

Answer 23

Avtaleliknende: omfatter tvungene rettsttiftelser. Tvungen for avhenderen, men frivillig for erververen.

frivillig for erveveren= vedkommende må bli betalt for å bli innsatt i en rettighetsposisjon. Derfor ervervsformer som typisk er beskyttet av reglene om avtaleekstinksjon.

Question 24

Andre former for erverv enn avtaleerverv - arv.

Answer 24

Hovedregelen: arvinger får ikke bedre rett enn avrvelateren. (ikke beskyttet av reglene om avtaleekstinksjon).

I tilfeller der A-S/A-B der A arver til B, så vil ikke B sitt erverv være beskyttelsesverdig.

Question 25

Ekstinktivt erverv uten krav om god tro

Answer 25

Kreditorekstinksjon: kjerne rettvern ikke har blitt etablert rettidig.
Kreditor bygger ikke på legitimasjonen, så “god tro” er ikke et vilkår. Kredtor kan dermed fortsatt ekstingvere selvom de kjenner til den eldre rettsposisjonen ( Kan ekstingvere selvom de vet at A allerde har disponert til S)