Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Allmennmedisin > Generell allmennmedisin del 2 > Flashcards

Generell allmennmedisin del 2 Flashcards

1
Q

Hva er den patofysiologiske faktorer forårsaker dyspnoe?

A

1) Endring i metabolisme (gassutveksling/syrebaseforsty.)
2) Endring i lungevevet (red. elastisitet/økt trykk)
3) Patologi i resp.muskulatur
4) Væskretensjon p.g.a. aktivering av RAAS
5) Endring i brystveggens dynamikk
6) Fedme
7) Inhalasjon av toksiske stoffer
8) Psykiske belastninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er de hyppigste årsakene til dyspnoe ved førstegangskonsultasjon i allmennpraksis?

A

1) Akutt bronkitt
2) Astma
3) Øvre luftveisinfeksjon
4) Hjertesvikt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Dyspnoe og feber hos spedbarn under/like etter influensaepidemi, sannsynliggjør hvilken diagnose?

A

RS-infeksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Dyspnoe hos en eldre, mangeårig tobakksrøyker sannsynliggjør hvilken diagnose?

A

Kols

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Dyspnoe samt ødemer og stuvningsfysikalia, sannsynliggjør hvilken diagnose?

A

Hjertesvikt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er mulige årsaker til akutt innsettende dyspnoe?

A

1) Venstre ventrikkelsvikt
2) Lungeembolisme
3) Angstlidelse
4) Luftveisinfeksjon
5) Lungeødem
6) Fremmedlegeme
7) Atrieflimmer/paroksysmal takykardi
8) Pneumothorax

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke kliniske undersøkelser er nødvendige ved akutt innsettede dyspnoe?

A

1) BT og puls
2) Undersøkelse av perifer sirkulasjon
3) Auskultasjon av hjerte/lunger (lungestuvning)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Sannsynlig diagnose hos en pasient med hyperventilasjon, mangeartede kroppslige plager og springende anamnese, men fravær av anstrengelsesutløst dypsnoe og risikofaktorer for hjerte-/karsykdom?

A

Psykiatrisk lidelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er mulige årsaker til subakutt/kronisk dyspnoe?

A

1) Astma (obs! barn med residiverende bronkitter)
2) Kols
3) Hjertesvikt
4) Fedme
5) Lungekreft
6) Interstitiell lungesykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilke to tilstander må alltid overveies ved akutt dyspnoe?

A

1) Epiglotitt

2) Lungeemboli

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kjennetegner epiglotitt?

A

Høy feber, inspiratorisk stridor og dysfagi. Påfallende redusert allmenntilstand.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva må allmennlegen gjøre ved epiglotitt?

A

Ø-innleggelse. Pasienten transporteres sittende og lege må følge med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva kjennetegner lungeembolisme?

A

Lett hoste, ensidige brystsmerter, uttalt dyspnoe, hemoptyse, hypotensjon og evnt utvikling av sjokk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er viktig å utrede anamnestisk ved mistanke om lungeemboli?

A

1) P-pillebruk
2) Familiehistorie med tromboembolisk sykdom
3) Tidl trombosesykdom
4) Røyking

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er forskjellen på takypnoe, ortopnoe og nokturnal dyspnoe?

A

Takypnoe = rask pust.
Ortopnoe = pustevansker i liggende stilling
Nokturnal dyspnoe = pustevansker om natten/ved astma tidl om morgenen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Beskriv NYHA-klassifikasjonen?

A

NYHA I: Hjertesvikt uten kliniske symptomer
NYHA II: Anstrengelsesutløst dyspnoe og takykardi. Kan gå 2-3 trapper sammenhengende.
NYHA III: Dyspnoe ved lette aktiviteter som gange på flat mark.
NYHA IV: Dyspnoe ved hvile og personlig stell.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kan nokturnal dyspnoe tyde på?

A

Hos barn: Subglottisk laryngitt (falsk krupp)

Hos voksne: Hjertesvikt eller astma (obs! astmatikere tungpustne om morgenen, ikke når de legger seg ut på dagen)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva kan respirasjonsbetingede brystsmerter tyde på?

A

1) Lungebetennelse
2) Lungeembolisme
3) Skade på brystveggen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva kan respirasjons-uavh brystsmerter og dyspnoe tyde på?

A

Hjerteinfarkt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke elementer inngår i den kliniske undersøkelsen ved dyspnoe?

A

1) Inspeksjon: RF, inndragninger, venestuvning, ankelødem, leppecyanose, clubbing, økt antero-posterior diameter (tønnebryst), kyfoscoliose, leppepusting, hypertrofiske mandler, polypper, nasalstenose.
2) Perkusjon: sonor/hypersonor/dempet perkusjonslyd, perkusjon av lungegrenser ved maks. insp/eksp.
3) Auskultasjon av lunger: normal dempet/økt respirasjonslyd, pipielyd, knatrelyd, gnidningslyd, stridor?
4) Auskultasjon av hjerte: aksjon, hjertetoner (aksentuert/splittet S2 ved hjertesvikt), bilyder.
5) Palpasjon: lymfeknuter, ictus cordis, lever-og milt (stuvning i systemiske vener).
6) Gangtest
7) Vektmåling: Basisvekt etableres ved fravær av ødemer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva tyder pipelyder mest sannsynlig på?

A

Kols, astma, bronkitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan karakteriseres pipelyder?

A

Sibili: høyfrekvente, plystrende pipelyder.
Rhonci: lavfrekvente, grove pipelyder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

I hvilken fase av respirasjonen høres pipelyder typisk?

A

Ekspiriet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

I hvilken fase av respirasjonen høres stridor typisk?

A

Inspiriet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva menes med “stridor”?

A

Hes, hvesende inspiratorisk fremmedlyd som oppstår ved obstruksjon av de øvre luftveier. Fx ved falsk krupp, epiglotitt og fremmedlegeme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva menes med “pulsdeficit”?

A

Hjerteaksjonen er raskere enn den palpable puslen. Sees ved AF.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvilke tilleggsundersøkelser ved dyspnoe kan være aktuelle i allmennpraksis?

A

1) Hb: lav (anemi), høy (kronisk lungesykdom)
2) CRP og Lpk: infeksjonsparameter
3) Kreatinin-, lever-og elektrolyttverdier: Hjertesvikt
4) BNP/NT-proBNP
5) Spirometri m/reversibilitetstest (korttdsvirkende B2-ag)
6) EKG: tegn til tidl hjerteinfarkt?
7) Henv. til rtg thorax og ekkokardiografi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva forteller BNP/NT-proBNP?

A

Egner seg til å skille mellom pulmonal og kardial årsak til dyspnoe. Høye verdier sannsynliggjør hjertesvikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva kan forårsake brystsmerter?

A

1) Psykogene smerter/plager fra muskel og skjelett (3/6)
2) Hjerte-og karsykdom (1/6)
3) Sykdom i respirasjonsorganer (1/6)
4) Sykdom i fordøyelsessystemet (1/6)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hvilke diagnoser må alltid overveies ved brystsmerter?

A

1) Aortaaneurysme
2) Koronararteriestenose
3) Hjerteinfarkt
4) Lungeembolisme
5) Pneumothorax

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hvilke faktorer er nødvendig å ta opp anamnestisk?

A

1) Familieanamnese: tromboemboliske sykdommer, hjerte-og karsykdom, familiær hyperkolesterolemi, homocysteinuri, plutselig død, Marfans.
2) Tidl sykdommer: diabetes, hypertensjon, hjerte-og karsykdom, tromboembolisk sykdommer, astma/annen atopi, gastrointestinal sykdom, psykatrisk lidelse.
3) Risikofaktorer: røyking, fysisk aktivitet, p-pillebruk/annen medikamentbruk, blodtrykk, lipidstatus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hvilke elementer må huskes i klinisk undersøkelse ved brystsmerter?

A

1) Allmenntilstand: blek/svett hud, dyspnoe, takykardi
2) Palpasjon av pulser: fravær av femoralispuls (disseksjon), svake/bortfall av perifer puls (PAS)
3) BT
4) Palpasjon av brystvegg
5) Palpasjon av legger
6) Palpasjon av abdomen
7) Auskultasjon av lunger, hjerte og karotidene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hvilke faktorer sannsynliggjør hjerteinfarkt?

A

1) Smertene varer > 15 min
2) Smerteutstråling til armer/kjeve/rygg
3) Hemodynamisk ustabilitet
4) Smertene nyoppståtte/forverring av stabil angina

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hvilke tilleggsundersøkelser ved brystsmerter er aktuelle i allmennpraksis?

A

Ved akutte symptomer på hjertesykdom: Akutt behandling før innleggelse.
Subakutt/non-akutte tilstander:
1. Hb: anemi kan gi symptomatisk myokardiskemi
2. Hvile-EKG
3. A-EKG
4. Sykehus: troponiner, CK-MB

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Når i sykeforløpet er det mest hensiktsmessig å måle troponiner?

A

Fra 6 timer til 4 døgn etter symptomdebut. Infarkttypisk er troponindynamikk (stigende troponin-nivå).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva kan vi bruke troponiner til?

A

Påvise/utelukke myokardiskemi. Skiller også NSTEMI og ustabilt angina.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva er akuttbehandling ved akutt hjerteinfarkt?

A

M: morfin. red. hjertets arbeid. 5-7 mg i.v.
O: oksygen ved SaO2 < 90%, med beh.mål 90-95%.
N: nitroglyserin 0,5 mg subling/0,4 mg munnspray.
A: acetylsalisylsyre 300 mg p.o
+ ved STEMI også klopidogrel (plavix)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Nevn noen kardiale årsaker til brystsmerter?

A

1) Stabil angina pectoris
2) Ustabil angina pectoris
3) Anemi
4) Aortastenose
5) Arytmi
6) Myokardhypertrofi
7) Akutt hjerteinfarkt (NSTEMI/STEMI)
8) Perikarditt
9) Dissekerende aortaaneurisme
10) Mitralklaffprolaps

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Nevn noen pulmonale årsaker til brystsmerter?

A

1) Trakebronkitt
2) Pneumoni
3) Plevritt
4) Kols/astma
5) Spontan pneumothorax
6) LE

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Nevn noen gastrointestinale årsaker til brystsmerter?

A

1) Dyspepsi
2) Øsofagitt
3) GERD
4) Øsofagusdivertikkel
5) Ulcus pepticum
6) Gallesteinssykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva er de hyppigste årsakene til akutt abdomen i allmennpraksis?

A

1) Uspesifikke magesmerter
2) Appendicitt
3) Gastroenteritt
4) Ulcussykdom
5) Gynekologisk tilstand
6) UVI

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hvilke årsaker til akutt abdomen hos voksne krever umiddelbar innleggelse?

A

1) Akutt appendicitt
2) Perforert ulcus
3) Tarmperforasjon
4) Ileus
5) Cholecystitt
6) Akutt pankreatitt
7) Inkarserert hernie
8) Fulminant kolitt med dilatasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hvilke årsaker til akutt abdomen hos særlig eldre krever umiddelbar innleggelse?

A

1) Akutt tarmiskemi

2) Aortaaneurysme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hvilke årsaker til akutt abdomen hos fertile kvinner krever umiddelbar innleggelse?

A

1) Torkvert ovarialcyste
2) Ektopisk graviditet
3) Salpingitt
4) Spontanabort

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hvilke årsaker til akutt abdomen hos barn < 2 år krever umiddelbar innleggelse?

A

Invaginasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva er alarmsymptomene ved gastrointestinale smerter?

A

1) Melena/rektalblødning
2) Hematemese
3) Ingen avgang av luft/avføring
4) Økende brekninger
5) Akutt start av smerter
6) Raskt økende smerteintensitet
7) Synkope

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva kan diffuse abdominale smerter tyde på?

A

1) Peritonitt
2) Tidl appendicitt
3) Tidl ileus
4) Mest sannsynlig: Funksjonell tilstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva kan abdominale smerter som debuterer ila sekunder tyde på?

A

1) Perforasjon
2) Organruptur
3) Blødning
4) Iskemi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva kan abdominale smerter som debuterer ila minutter tyde på?

A

1) Urolithiasis
2) Cholelithiasis
3) Obstruert tarmpassasje

50
Q

Hva kan abdominale smerter som debuterer ila timer tyde på?

A

1) Appendicitt
2) Divertikulitt
3) Cholecystitt
4) Salpingitt

51
Q

Hva kan abdominale smerter som er residiverende tyde på?

A

Funksjonell tilstand

52
Q

Hva kan sterke abdominale smerter med plutselig forbigående lindring tyde på?

A

Perforasjon

53
Q

Hva tyder bevegelsestrang ved abdominale smerter på?

A

Steinsykdom

54
Q

Hva kan brennende, sviende smerter tyde på?

A

Gastritt/ikke perforert ulcus

55
Q

Hva kan være årsaken til at en smertepreget pasient ønsker å sitte fremoverbøyd?

A

Pankreatitt

Hjerteinfarkt

56
Q

Abdominale smerter i øvre hø kvadrant tyder på?

A 
Patologi i:
Galleveier
Lever
Colon
Nyrer
Evnt. irritabel tarm
57
Q

Abdominale smerter i nedre hø kvadrant tyder på?

A 
Appendicitt 
Kolitt
Divertikulitt
Gynekologisk tilstand 
Nyresten/pyelonefritt
Evnt. irritabel tarm
58
Q

Abdominale smerter i øvre ve kvadrant tyder på?

A 
Pankreas 
Milt 
Ventrikkel 
Nyre 
Kardiovaskulært?
59
Q

Abdominale smerter i nedre ve kvadrant tyder på?

A

Divertikulitt
Kolitt
Gynekologisk tilstand
Nyrestein/pyelonefritt

60
Q

Abdominale smerter i epigastriet tyder på?

A 
Ventrikkel 
Øsofagus
Pankreas
Aortadisseksjon
Hjerteinfarkt 
Mesenteriell iskemi 
Perikarditt
61
Q

Abdominale smerter periumbilicalt tyder på?

A

Tidl appendicitt
Ventrikkel, tynntarm, obstruksjon?
Obs! aortadiseksjon, mesenteriell iskemi.

62
Q

Abdominale smerter suprapubis tyder på?

A

Cystitt
Gynekologisk tilstand
Nyrestein/pyelonefritt

63
Q

Hva kjennetegner paralytisk ileus?

A

Fravær av tarmlyder

64
Q

Hva kjennetegner mekanisk ileus?

A

Metalliske tarmlyder som oppstår samtidig med smerteanfall.

65
Q

Hvilke to kliniske tester kan indisere akutt appendicitt?

A

Smerte ved palpasjon av McBurneys punkt og smerte ved iliopsastest (fleksjon av hø hofte, evnt mot motstand).

66
Q

Hvilken test kan indisere cholecystitt?

A

Avbrutt inspirasjon p.g.a. smerte ved palpasjon under hø costalbue (Murphys test).

67
Q

Hva må gjøres ved sjokkutvikling?

A

Sikre frie luftveier. Legge pasienten i sjokkleie (senket hode og eleverte ben), oksygen i maske/nesekateter, morfin i.v. (5-7 mg i.v.). Overvåkning av BT og RF.

68
Q

Hva menes med “røde flagg” ved akutt ryggsmerter?

A

Risikofaktorer for alvorlig underliggende sykdom:

1) Alder < 20 år eller > 55 år.
2) Konstante smerter inkl. hvilesmerter
3) Redusert AT med feber/vekttap
4) Utbredte og progredierende nevrologiske utfall (cauda quina-syndrom: (”ridebukseanestesi”), urinretensjon/lekkasje, svekket sphinctertonus, patologiske sacrale reflekser, progredierende pareser og paralyse)
5) Traume/kreft eller bruk av steroider/stoffmisbruk
6) Deformitet i ryggsøylen
7) Uttalt morgenstivhet m/varighet > 1 t. Høy SR.

69
Q

Når er MR indisert ved ryggplager?

A

Ved 4-6 uker smertevarighet uten bedring.

70
Q

Hva menes med “gule flagg” ved akutt ryggsmerter?

A

Risikofaktorer for langvarige underliggende sykdom:

1) Arbeidsrelaterte problemer/sykmelding (bør tidsbegrenses)
2) Emosjonelle problemer (f.eks depresjon og angst)
3) Tilleggsymptomer: generaliserte smerter, hodepine, tretthet, svimmelhet og plager fra magen
4) Tidligere ryggplager og med nerverotaffeksjon
5) Pessimistiske/negative holdninger/overbevisninger i forhold til smertene

71
Q

Hvilke elementer inngår i klinisk undersøkelse ved akutt ryggsmerte?

A

1) Inspeksjon: bevegelighet, gange, stillingsendring, akseforhold i columna (skoliose kan skyldes prolaps, anisomeli mm).
2) Aktiv bevegelighet: ventral-og lateralfleksjon, rotasjon.
3) Krafttesting: hælgange (L5), tågange (S1), huksitting (L4).
4) Sensibilitet (ryggleie): ventralt lår, lateralt legger, dorsolateralt føtter, medialt lår (ridebukseutfall).
5) Reflekser: Patellar, akilles-og plantarrefleks.
6) Lasegue: Vanlig, krysset og omvendt.
7) Palpasjon: trefingergrep: 1 finger i midtlinjen mellom proc.spinosi, 2 fingre paravertebralt, ømhet, avvergereaksjon, stivhet og muskelfylde.

8) Cauda equina:
- sfinktertonus
- pudendusrefleks (berøring av perineum)
- cremasterrefleks (berøring medialsiden lår)

72
Q

Hva er typiske funn ved ryggsmerter som har mekanisk årsak?

A

Asymmetriske smerteangivelser ved bevegelse
Ensidig positiv Lasegue
Ensidige nevrologiske utfall

73
Q

Hva er typiske funn ved ryggsmerter som har ikke-mekanisk årsak?

A

Stiv eller rigid columna
Symmetrisk innskrenket Lasegue
Multiradikulære nevrologiske utfall

74
Q

Årsaker til ryggsmerter kan grupperes i to hovedkategorier, hvilke?

A

Mekaniske (patologi i bevegelsesapparatet)

Ikke-mekaniske (patologi lokalt, systemisk eller i spesifikke organer)

75
Q

Nevn eksempler på mekaniske årsaker til ryggsmerter?

A
  1. Muskelskade
  2. Seneskade
  3. Myalgi
  4. Tendinitt
  5. Fraktur
  6. Skiveprolaps
  7. Spinalstenose
  8. Kyfose
  9. Skoliose
  10. Spondylolistese
  11. Osteoporose
  12. Scheuermanns sykdom
  13. Spondylose
  14. Fasettleddsmerter
  15. Bekkenløsning
76
Q

Nevn eksempler på ikke-mekaniske årsaker til ryggsmerter?

A
  1. Svulster (myelom, metastase, spinaltumor)
  2. Osteomyelitt
  3. Inflammatorisk sykdom (mb Bekhterev, polymyalgia rheumatica, Reiters, psoriasis, tarmsykdom)
  4. Metabolsk beinsykdom
  5. Pankreatitt
  6. Ulcus perforans
  7. Pyelonefritt
  8. Prostatitt
  9. Urolithiasis
  10. Herpes zoster
  11. Endometriose
  12. Aortaaneurisme
77
Q

Hvor stor andel av ryggsmertene i allmennpraksis kan karakteriseres som uspesifikke?

A

80-90%

78
Q

Hvor stor andel av ryggsmertene i allmennpraksis skyldes nerverotaffeksjon?

A

5-10%

79
Q

Hvilke tilleggsundersøkelser er aktuelle ved ryggsmerter i allmennpraksis?

A
  1. Blodpr: HLA-B27-antigen assosiert med Bekhterev
  2. Urinstiks/dyrkning: mistanke om UVI
  3. Rtg. columna: osteomyelitt evt kreft
  4. CT/MR: prolaps
80
Q

Hvordan behandles akutte, uspesifikke ryggsmerter uten nerverotaffeksjon?

A
  1. Avdramatiser tilstanden, avkreft alvorlige diagnoser, legg behandlingsplan sammen med pasienten.
  2. Opprettholde normal og variert aktivitet, ingen spesielle øvelser. Unngå sengeleie.
  3. Sykemelding forkorter ikke forløpet, komme så raskt som mulig ut i arbeid - prøv gradert sykemelding.
  4. Analgetika (paracetamol/NSAIDS) fast i en periode.
  5. Henvisning til fysioterapi, trening, kognitiv rettede tiltak hvis fravær av bedring innen 4-6 uker.
  6. Henvisning til ryggpoliklinikk/billeddiagnostikk etter 4-6 uker hvis fortsatt sterke smerter.
81
Q

Hvordan behandles akutte, uspesfikke ryggsmerter med nerverotaffeksjon i allmennpraksis?

A
  1. Opprettholde normal og variert aktivitet, men unngå smerteprovoserende aktivitet.
  2. Veksle mellom hvile og lettere fysisk aktivitet.
  3. Forsøke å forbli i arbeid, vurdere gradert sykemelding.
  4. Analgetika (ikke NSAID, men paracetamol i kombo med kodein evnt tramadol). Evnt. benzo for å sove.
  5. Hvis ingen bedring etter 6-8 uker, henvisning til tverrfaglig kognitiv rehab.
  6. Orientere om røde flagg (urin-og analinkontinens, urinretensjon, økende pareser - ø.innleggelse.
  7. Kirurgi ved utilfredstillende bedring etter 6-12 uker.
82
Q

Hva er heberdenske knuter?

A

Ertestore utvekster ved DIP-leddet. Assosiert med hånd-eller fingerleddsartrose. Smerteintensitet høyest initialt. Leddet blir utspilt, rødt og ømt. Utpreget morgenstivhet, lindring ved å dyppe fingrene i varmt vann.

83
Q

Hva er talgcyster (epidermoid cyste)?

A

Kalles også ateromer. Keratinfylte. Lokalisert i ansiktet, bak ørene, øvre del av truncus. Cystene utvikler seg langsomt til subkutane noduli/cystiske svulster som kan bli betente. Ved perforasjon, illeluktende og osteaktig sekret. Behandles ved incisjon, skylling og holde åpningen oppe med dren. Kan også eksideres eller fjernes kirurgisk. Ingen behov for AB.

84
Q

Hva er lipomer?

A

Fettceller kledd av en fibrøs kapsel. Subkutan, mobil og uøm med diameter < 5 cm. Konsistensen er blød og deigaktig. Ofte lokalisert på truncus og overekstremiteter.

85
Q

Hva er Osgood-Schlatters?

A

Betennelse p.g.a. traksjon i vekstsonen på tuberositas tibiae. Hyppig hos barn mellom 10-15 år. Gutter 3x mer affisert. Oppstår fordi overbelastning gir mikroruptur og blødning i vekstsonen. Medfører sterkt øm, hrvelse over tuberositas tibiae distalt for patella. Ofte bilateralt. Rtg kne for å utelukke tumor og epifysiolose. Spontan tilheling over 1-2 år. Anbefales å unngå spenstaktivitet i 6 uker. Ingen annen behandling utover smertelindring indisert.

86
Q

Hva er ganglion?

A

Cyste fylt med viskøs, geleaktig væske. 1-2 cm i diameter. Fast og lett øm ved palpasjon. Lokalisert dorsalt på håndleddet, noen ganger på volarsiden eller ved fingerbasis. Cysten utgår fra håndleddskapselen/senekjeden. Kan aspirere/operere, men høy residivrisiko. Spontan remisjon etter noen mnd.

87
Q

Hvilke palpable lymfeknuter må man være obs på i allmennpraksis?

A

Palpable lymfeknuter i fossa supra-eller infraclavicularis bør gi mistanke om kreft, sarkoidose eller tuberkulose. Palpabel lymfeknute i ve fossa kalles Virchows glandel og er assosiert med kreft i bukhulen.

88
Q

Hvilke kategorier søvnforstyrrelser finnes?

A

1) Insomni
2) Døgnrytmeforstyrrelse
3) Hypersomni
4) Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser
5) Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser
6) Parasomnier

89
Q

Hvilke opplysninger må innhentes anamnestisk ved søvnutredning i allmennpraksis?

A

1) Innsovningstid
2) Nattlige oppvåkninger
3) Behov for søvn på dagtid
4) Tretthet eller følelse av utmattelse

90
Q

Hvordan utredes søvnforstyrrelser generelt i allmennpraksis?

A

1) Validerte spørreskjema som Epworth søvnighetsskala
2) Søvndagbok
3) Søvnregistrering i spesialisthelsetjenesten

91
Q

Hva er den vanligste enkeltårsaken til søvnforstyrrelser?

A

Depresjon.

92
Q

Hva er insomni?

A

Dårlig/lite søvn p.g.a. innsovningsvansker, urolig nattesøvn, morgenoppvåkning eller dårlig søvnkvalitet som medfører nedsatt funksjon på dagtid (svekket kognitiv funksjon, søvnighet/tretthet).

93
Q

Hvordan inndeles insomni?

A

1) Primær - ukjent årsak

2) Sekundær - kjent årsak

94
Q

Hvordan behandles insomni i allmennpraksis?

A

Primært ikke-medikamentelt med råd om:

1) Søvnhygiene
2) Søvnrestriksjon
3) Stimuluskontroll
4) Kognitiv atferdsterapi

95
Q

Ved hvilke tilfeller kan hypnotika foreskrives, og hva er problemet med hypnotika?

A

Ved kortvarige og akutte søvnvansker. Problemet er at effekten avtar og at medikamentene har stort misbrukspotensiale.

96
Q

Hvilke alternativer finnes hvis man velger medikamentell behandling mot insomni?

A

Innsovningsvansker: Melatonin depot
Urolig nattesøvn mm:
1. Førstevalget: z-hypnotika (zopiklon, zolpidem)
2. Andrevalget: benzodiazepin (flunitrazepam/nitrazepam), mens obs! sterkt ruspotensiale!!
3. Ved samtidig depresjon: serotonin-noradrenalin-reopptakshemmer (mianserin, mirtazapin)

97
Q

Hvilke legemidler anbefales å ikke bruke mot insomni?

A

1) SSRI
2) Nevroleptika (levomepromazin)
3) Antihistaminer (sederende virkning også på dagtid)

98
Q

Hos hvilke pasienter med søvnforstyrrelse er benzodiazepiner absolutt/relativt kontraindisert?

A

Absolutt: Ved obstruktiv søvnapnesykdom eller medikamentmisbruk.

Relativ: Alkoholmisbruk.

99
Q

Hva må fastlegen gjøre ved foreskriving av hypnotika?

A

1) Relativt hyppig oppfølging

2) Nedtrapping og seponeringsforsøk

100
Q

Hva menes med en “døgnrytmeforstyrrelse”?

A

Problemer som påvirker den biologiske klokken eller problemer som gjør at den biologiske klokken er ute v fase.

101
Q

Hvilke typer døgnrytmeforstyrrelser finnes?

A

1) Forsinket søvnfasesyndrom
2) Fremskyndet søvnfasesyndrom
3) “Jet lag”
4) Irregulær søvn-våkenhet-rytme
5) Nattarbeidlidelse

102
Q

Hva menes med “forsinket søvnfasesyndrom”?

A

Innsovningsvansker på kvelden, sovner derfor sent på natten og har normal søvnlengde dersom de ikke vekkes. Behandles med lysterapi og “vanlig” melatonin.

103
Q

Hva menes med “irregulær søvn-våken-rytme”?

A

Helt eller delvis mangel på døgnrytme. Ikke én sammenhengende time med søvn ila døgnet. Forekommer hos demente på institusjon og mentalt retarderte barn. Behandles med lysterapi.

104
Q

Hvorfor oppstår “jet lag” og hvordan kan det behandles?

A

Reiser over flere tidssoner, kroppen har vansker med å omstille seg til ny døgnrytme da kroppen bruker 1-1,5 timer per døgn på å korrigere rytmen. Behandles med melatonin og lysterapi.

105
Q

Hva menes med “nattarbeidlidelse”?

A

“Jeg lag” som oppstår hos skiftarbeidere. Behandles med lysterapi.

106
Q

Hva er hypersomni?

A

Søvnighet på dagtid ved fravær av unormal nattesøvn eller forstyrrelse i døgnrytmen.

107
Q

Hva er de hyppigst forekommende hypersomniene?

A

1) Atferdsindusert utilstrekkelig søvnsyndrom
2) Narkolepsi
3) Idiopatisk hypersomni

108
Q

Hva er definisjonen på en søvnapné?

A

Respirasjonsstans > 10 sekunder hos en sovende person.

109
Q

Hvordan utredes obstruktiv søvnapne-syndrom i allmennpraksis?

A

1) Validerte søvnskjema (Epworth)
2) Undersøkelse av nese, svelg og lunger
3) Henv til ØNH/søvnsenter/lungeavd med kompetanse

110
Q

Hvordan behandles obstruktiv søvnapne-syndrom?

A

1) Røykeslutt
2) Vektreduksjon
3) CPAP
4) Kirurgisk korrigering av strukturell obstruksjon (fx ganeplastikk, adenotomi, adenotonsillektomi)
5) Bitt-/snorkeskinne

111
Q

Hvilke typer søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser finnes?

A

1) Restless legs
2) Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS)
3) Søvnrelaterte leggkramper

112
Q

Hva er restless legs-syndrom?

A

Ubehagelige kriblende fornemmelser i ekstremiteter som lindres av aktivitet. Skiller mellom primær/arvelig og sekundær tilstand.

113
Q

Hvilke faktorer kan forårsake restless legs-syndrom?

A

1) Graviditet
2) Jernmangel
3) Folatmangel
4) Uremi
5) Diabetes
6) Nytelsesmidler: tobakk, visse rødvinstyper og kaffe

114
Q

Hvordan behandles restless legs-syndrom?

A

1) Søvnhygiene
2) Fysisk aktivitet
3) Redusert bruk av kaffe, rødvin og røyk
4) Medikamentelt: dopaminagonister (mipeksol, ropinirol) eller som andrevalg: kodein, gabapentin, klonazepam.

115
Q

Hva er delirium?

A

Et syndrombilde som opptrer særlig hos eldre. For å stille diagnosen må følgende være til stede:

1) Redusert bevissthetsnivå (svekket oppmerksomhet/konsentrasjon)
2) Kognitive forstyrrelser (sanseforstyrrelser/nedsatt evne til abstrakt tenkning/svekket gjenkallingsevne/tap av korttidshukommelse/desorientering for tid og sted)
3) Psykomotoriske forstyrrelse (skifte fra hypo-til hyperaktivitet/økt reaksjonstid/økt eller nedsatt talestrøm/oppfarenhet)
4) Forstyrret nattesøvn (søvnløshet/nattlig forverring av symptomer/urolige drømmer evnt med hallusinasjoner).
5) Affektforstyrrelse (depresjon/angst/apati/eufori/perpleksitet/irritabilitet)
6) Påvist tilgrunneliggende sykdom

116
Q

Hvorfor oppstår delirium?

A

Samspill av ulike årsaker: akutt sykdom, medikamentbivirkning, psykisk og sosial belastning, svekket allmenntilstand (fx p.g.a. dehydrering) og underiggende disposisjon (demens, høy alder).

117
Q

Hva er risikofaktorene for delirium?

A

1) Høy alder
2) Demenssykdom
3) Tidl kjente forvirringsepisoder
4) Tidl hjerneslag

118
Q

Hva er de vanligste årsakene for delirium?

A

1) Urinveis-og luftveisinfeksjoner
2) Metabolske forstyrrelser (fx hypoglykemi, væske-og elektrolyttforstyrrelser)
3) Legemiddelbivirkninger

119
Q

Hvilke tilstander må utelukkes ved delirium?

A

1) Subduralt hematom
2) Fraktur
3) Urinretensjon
4) Akutt abdomen
5) Hypoglykemi
6) Apopleksi
7) Hjerteinfarkt
8) Lungeemboli
9) Intoksikasjon
10) Alvorlige infeksjoner (meningitt, sepsis, pyelonefritt, cholecystitt, pneumoni)
11) Væske-og elektrolyttforstyrrelser

120
Q

Hva er den vanligste differensialdiagnosen til delirium, og hva skiller de to tilstandene?

A

Senil demens. Demens kjennetegnes ved:

  • Gradvis debut
  • Stabile og uendrede symptomer ila dagen
  • Varighet over måneder/år
  • Klar bevissthet
  • Normal oppmerksomhet
  • Forutsigbar atferd
  • Langsom desorientering
  • Generelt nedsatt hukommelse
  • Sjeldent hallusinasjoner
  • “Fattig” tankegang (imotsetning til forvirret tankegang)
121
Q

Hvilke elementer inngår i utredning av delirium?

A
  1. Vitalia (BT, puls, SpO2, RF, Tp)
  2. Generell organstatus - obs! palpasjon av blære for evnt kateteriserng.
  3. Mental status: bevissthet, hukommelse, språk, orientering, konsentrasjon, atferd, hallusinasjoner, stemningsleie.
122
Q

Hvordan behandles delirium?

A

1) Finne utløsende årsak og behandle grunnlidelse
2) Miljømessige støttetiltak
3) Medikamentell støttebehandling (antipyretika, analgetika)
4) Haloperidol (0,5-2 mg inntil 4x dgl - start lavt!)
5) Haloperidol kontraindisert ved Parkinson og demens med leweylegemer - gir da annengen. antipsykotika som quetiapin/olanzapin/risperidon

Allmennmedisin (7 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions