Generell allmennmedisin del 1 Flashcards
Hva er Murtaghs 5 spørsmål?
1) Hva er de mest sannsynlige diagnosene?
2) Hvilke tilstander kan ikke oversees (røde flagg)?
3) Hvilke tilstander blir ofte oversett (fallgruver)?
4) Kan dette være en imitatortilstand (sykdom m/varierende symptommanifestasjon)?
5) Forsøker pasienten å formidle noe annet?
Hva er de hyppigste imitatortilstandene i allmennpraksis?
1) Diabetes
2) Hyper-og hypotyreose
3) Anemi
4) Depresjon
5) Urinveisinfeksjon
6) Medikament-og rusmisbruk
7) Tilstander i ryggsøylen
Alarmsymptomer ved kreft?
Organspesifikke: -- uvanlig blødning -- vedvarende fordøyelsesproblem -- plagsom hoste/heshet -- kul i brystet Diffuse: -- tretthet -- vekttap -- smerter -- vedvarende feber -- redusert allmenntilstand -- oppkast -- hodepine Barn: -- uvanlige øyesymptomer -- gangvansker -- uvanlig posisjonering av hodet
Hva er de fire hovedårsakene (kategorier) til slapphet/tretthet?
1) Somatisk sykdom
2) Psykiske lidelser og psykososiale problemer
3) Medikamenter
4) Kronisk tretthetssyndrom (CFS)
Hva er de hyppigste somatiske årsakene til slapphet/tretthet?
1) Anemi (pernisiøs anemi + jernmangelanemi)
2) Mangelsykdom (fx vitamin d)
3) Infeksjonssykdom
4) Gastrointestinal sykdom (fx cøliaki)
5) Endokrinopati (diabetes, hypotyreose)
6) Organsvikt: Nyresvikt, hjertesvikt, kronisk lungesykdom
Hos eldre pasienter plaget av slapphet/tretthet må du særlig tenke på?
1) Temporalisartritt
2) Polymyalgia rheumatica
3) Bakteriell endokarditt
Hos barn med uforklart utpreget slapphet/tretthet må du særlig tenke på?
Akutt leukemi
Men også: mononukleose og revmatoid artritt
Hvilke medikamenter er særlig assosiert med tretthet/slapphet?
1) Psykofarmaka
2) Diuretika
3) Antihypertensiva
4) Systemiske steroider
Hva karakteriserer kronisk tretthetsyndrom (CFS)?
Nyoppstått kronisk tretthet med varighet > 6 mnd. Ledsaget av leddsmerter, hukommelse-og konsentrasjonsvansker, halsplager, søvnvansker, hodepine og ømme lymfeknuter.
Hvilke anamnestiske opplysninger er viktig å innhente ved utredning av slapphet/tretthet?
1) Isolert symptom/del av bredere symptombilde?
2) Periodisk/kontinuerlig?
3) Varighet?
4) Utløsende faktorer?
5) Naturlige funksjoner: søvn (mønster, rytme, snorking), menstruasjon, vannlating (polyuri, tørste), avføring (treg, løs, endret farge/konsistens), matlyst/vekttap
6) Utenlandsreiser (tarminfeksjon, hiv, hepatitt, malaria)?
7) Psykososialt: traume, vold, arbeidsforhold, omsorgsforpliktelser
Hvilke ledsagende symptomer til tretthet/slapphet sannsynliggjør somatisk årsak?
1) Feber
2) Nedsatt matlyst
3) Vekttap
4) Lymfeknuter > 2 cm i diameter
5) Nevrologiske funn
6) Tegn til: revmatisk sykdom, hjertesykdom, lungesykdom, søvnapne
Relevante tilleggsundersøkelser ved tretthet/slapphet i allmennpraksis?
1) Hb, MCH, MCV, ferritin, TIBC - anemiutredning
2) Vitamin D - vitamin D-mangel
3) HbA1c, glukose - diabetes
4) TSH, T4, anti-TPO - hypotyreose/hypertyreose
5) SR - temporalisartritt/polymyalgia rheumatica
6) HLA-DQ8/6, anti-tTG IgA, anti-deamidert gliadin - cøliaki
7) Lpk m/diff - hematologiske sykdommer
8) CDT, PEth - alkoholoverforbruk
9) RF, anti-CCP, ANA, ANCA - bindevevssykdom
10) EBV, CMV - infeksjonstilstand
Hva er typiske symptomer ved hypertyreose?
1) Uro
2) Angst
3) Svette
4) Tretthet
5) Hjertebank
6) Varmefølelse
7) Vekttap
8) Dypsnoe
9) Søvnvansker
10) Hyppige avføringer
Hvilke tiltak igangsettes ved tretthet/slapphet som hovedproblemstilling?
Vent å se, kontroll om 4 uker - hvis ingen bedring innen 3 mnd/nytilkommede symptomer, henvisning til relevant spesialist. Hvis fortsatt uforklart tretthet > 5 mnd, vurder CFS. Obs! Hyppigere oppfølgingssamtaler ved tretthet p.g.a. psykiske/psykososiale problemer.
Hva er definisjonen på moderat underernæring?
Vekttap > 10% de siste 3-6 mnd eller vekttap > 5% de siste 2 mnd.
Hva er definisjonen på alvorlig underernæring?
Vekttap > 15% de siste 3-6 mnd eller vekttap > 5% den siste mnd.
Ved hvilken vektendring hos barn bør man reagere?
Når vekt er < 5-percentilen eller vekstkurven krysser to percentilkurver på kort tid.
Hva kan være årsak til vekttap hos spedbarn/småbarn?
a) akutt eller langtrukken luftveisinfeksjon/gastrointestinal infeksjon
b) næringsvegring/væsketap
(Sykehus: Failure to thrive p.g.a. omsorgssvikt, alvorlig organisk sykdom)
Hva kan være årsak til vekttap hos barn og ungdom?
Spiseforstyrrelse
organisk sykdom sjeldnere etiologi
Hva predikerer vekttap hos eldre?
Redusert funksjon
Økt sykelighet
Økt dødelighet
DERFOR: Vekttap > 5% hos eldre = faresignal
Hvilke elementer er særlig viktig i en utredning av vekttap?
1) Redusert energiinntak
2) Redusert væskeinntak
3) Økt metabolisme
4) Depresjonssymptomer (MADRS)
5) Endring i matvaner/kosthold
6) Dårlig tannstatus/orale plager
7) Tidl. abdominal operasjon
8) Alkoholmisbruk
9) Røyking
Hvilke legemidler er særlig assosiert med kvalme/redusert appetitt?
1) Antidiabetika
2) Antiflogistika
3) Diuretika
4) Statiner
5) Analgetika
6) Antiepileptika
7) Antihypertensiva
8) Digoksin
9) Antidepressiva
10) Levodopa og legemidler mot demens
Hvilke organiske tilstander er assosiert med vekttap?
Kreft (lunge, urogenital, hematologisk, gastrointestinal)
Psykatri/nevrologi (demens, depresjon, apopleksi, stress, parkinsons, spiseforstyrrelser)
Gastroenterologisk (cøliaki, ibd, sykdom i ventrikkel/øsofagus/munnhule/svelg)
Hjerte-/lunge (hjertesvikt, kols)
Andre (nyresvikt, diabetes, kollagenoser, hypertyreose, infeksjon)
Hvor stor andel av tilfellene med vekttap i allmennpraksis er idiopatisk?
Ca. 1/4. God prognose.
Forutenom den generelle, men målrettede kliniske undersøkelsen, hvilke andre undersøkelser bør man tenke på?
1) Vektmåling
2) Mistanke om GI-kreft: DRE og hemofec
3) Mistanke om urogenital kreft: GU, testikkel u.s, DRE
4) Væsketap: Stående hudfold, nedsunken fontanelle
Hvilke tilleggsundersøkelser kan være aktuelle i allmennpraksis mht vekttap?
1) Gastrointestinalblødning: CRP, Hb, SR, Hemofec
2) Anemi som diff. ved GI-blødning: ferritin, transferrin, TIBC
3) IBD: FeCal-test (kan være forhøyet ved kolorectalkreft)
4) Sykdom/metastase lever/pankreas: amylase, ALAT, ALP, GT
5) Hyper-/hypotyreose: TSH, T4 evnt. anti-TPO og TRAS
6) Diabetes: glukose, HbA1c
7) Nyresvikt/dehydrering p.g.a. diuretika: Na, K, Ca, kreatinin
8) Malabsorpsjon/malign blodsykdom/leversykdom: albumin
9) Eksokrin pankreassvikt: elastase 1-test
Generelle ernæringsråd ved vekttap?
1) Spis med andre
2) Planlegg og spis dagens hovedmåltid når du er mest opplagt
3) Planlegg en hvil før måltidet
4) Moderat fysisk aktivitet
5) Unngå næringsmidler som gir tidl metthetsfølelse (kaffe, kullholdig drikke, bønner, kål)
6) Før kostregistrering
Gitt mistanke om alvorlig sykdom i tykktarm hos eldre pasienter, så hva?
Henvis til CT-kolografi. Obs! Ved samtidig tilstedeværelse av alarmsymptomer, først henvisning til kolografi.
Hva menes med hypertermi?
Tp > 42 grader. Farlig! Kan skyldes overopphetning, hjerneskade eller legemiddelreaksjon.
Hva er definisjonen på feber?
Tp >/= 38 grader rektalt
Hva er de alvorligste febersykdommene?
1) Meningokokksepsis
2) Meningitt
3) Epiglotitt (mindre vanlig etter vaksinasjon mot h.influenza).
4) Artritt
5) Osteomyelitt
6) Malaria
7) Kawasakis syndrom
Hvilke elementer er nødvendig å ha med i en feberutredning?
1) Om og hvordan tp er målt.
2) Hvor høy samt varighet av feber
3) Frysninger/kuldefølelse (tiltagende feber) eller varmefølelse (avtagende feber)
4) Barn: kontaktbarhet/væsketap
5) Eldre: opphisselse/engstelse
6) Brudd i hudbarrieren: skrubbsår, fremmedlegemer, hudlidelse
7) Vaksinasjonsstatus
8) Reiseanamnese
9) Seksualanamnese
Hva er “trafikklyssystemet”?
Et diagnostisk verktøy for å evaluere syke barn. Består av tre soner: grønn sone (lav risiko, observeres hjemme under veiledning), gul sone (moderat risiko, rask avklaring og undersøkelse for evnt henvisning nødvendig) og rød sone (høy risiko, undersøkelse ila et par timer/øhjelp).
Hvilke symptomer karaktereriser “grønn sone” i trafikklysstemet?
Hudfarge: Normal farge på hud, lepper og tunge.
Aktivitet: Våken, god kontakt, fremstår fornøyd.
Respirasjon: Upåfallende.
Hydrering: Normal hud og øyefuktighet. Fuktige slimhinner.
Annet: Ingen øvrige funn.
Hvilke symptomer karakteriserer “gul sone” i trafikklyssystemet?
Hudfarge: Blek.
Aktivitet: Redusert kontaktbarhet, våkner ved stimulering, nedsatt aktivitet.
Respirasjon: Nesevingespill, takypnoe, O2-metning < 95%, knatrelyd over lungene.
Hydrering: Tørre slimhinner. Redusert væskeinntak og urinproduksjon. Kapillærfylningstid > 3 sek.
Annet: Feber > 5 dager. Hovne ledd/ben eller vil ikke belaste ekstremitet. Palpabel tumor > 2 cm.
Hva karakteriserer “rød sone” i trafikklysystemet?
Hudfarge: Blek, flekkvis, grå/blå.
Aktivitet: Ingen kontaktbarhet. Lar seg ikke vekke. Svak/tynn/kontinuerlig gråt.
Respirasjon: Takypnoe. Moderate til alvorlige inndragninger.
Hydrering: Tørre slimhinner. Redusert væskeinntak og urinproduksjon. Kapillærfylningstid > 3 sek. Stående hudfold.
Annet: Alder (0-3 mnd med feber, 3-6 mnd med feber > 39 grader). Petekkier, bukende fontanelle, nakkestivhet, status epilepticus, fokale nevrologiske utfall, fokal krampe, gallefarvet oppkast.
Hva regnes som takypnoe hos barn?
Barn < 2 år: > 50/min
Barn < 5 år: > 30/min
Barn < 12 år: > 20/ min
Barn > 12 år: > 16/min
Hva er viktig å huske på hos voksne med feber uten kjent fokus?
1) Urinprøve
2) Undersøke hud for trykk-/skrubbsår samt områder med betennelse (rubor, calor og tumor).
Hvilke generelle råd må gis ved feber?
1) Rikelig væsketilførsel
2) Antipyretika (kun paracetamol for barn)
3) Veiledning til foreldre bl.a. se til barnet minst 1x i natten for å vurdere kontaktbarhet, hud og oppkast.
Pasientens subjektive opplevelse av svimmelhet kan kategoriseres på ulike måter, hvilke?
1) Vertigo
2) Ubalanse (dysekvilibrum)
3) Nærsynkope
4) Angstrelatert utrygghet
Hva er de hyppigste årsakene til svimmelhet hos barn?
1) Akutt otitis media
2) Epilepsi (petit mal)
Hva er de hyppigste årsakene til svimmelhet hos unge voksne/middelaldrende?
1) Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV)
2) Vestibularisnevritt
3) Cerumen
4) Ménières sykdom
5) Akustikusnevrinom
6) Migrene
7) Angst
Hva er de hyppigste årsakene til svimmelhet hos eldre?
1) Cerebrovaskulær sykdom
2) Cervikal spondylose
3) Legemiddelbivirkning
4) Primære/sekundære svulster
Hvordan kan vi kategorisere svimmelhet?
1) Organisk perifer svimmelhet
2) Organisk sentral svimmelhet
3) Cervikogen svimmelhet
4) Spenningsbetinget svimmelhet
5) Aldersbetinget svimmelhet
6) Svimmelhet som skyldes annen grunnsykdom
Hva menes med “organisk perifer svimmelhet”?
Patologi i hørselsorganet. Kan skyldes BPPV, Mb Ménière, vestibularisnevritt eller ototoksiske medikamenter. Svimmelheten beskrives som gyratorisk.
Hvilke ototoksiske medikamenter kan indusere svimmelhet?
Salisylsyrepreparater (fx ASA), fenytoin (antiepileptikum), gentamicin (MRSA, gram-neg tarmbakt.) og streptomycin (tuberkulose).
Hva kjennetegner benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV)?
Gyratorisk vertigo av sekunders varighet. Utpreget når man legger seg/står opp.
Hva kjennetegner vestibularisnevritt?
Plutselig ustøhet, gyratorisk vertigo, kvalme/evnt brekninger.
Hva kjennetegner Mb Ménière?
Svimmelhetsanfall som kan vare opptil 24 timer. Senere i sykdomsforløpet tinnitus og nedsatt hørsel alltid til stede.
Hva menes med “organisk sentral svimmelhet”?
Patologi i sentralnervesystemet. Svimmelhet kan ledsages av hjernenerveutfall, cerebellar ataksi og sensibilitetsforandringer, og beskrives som nautisk. Kan skyldes MS, svulst i bakre skallegrop, avklemming av a.vertebralis, migrene og akustikusnevrinom. Men også alkoholmisbruk og temporallappsepilepsi.
Hva er sentralnervesystemets langbaner?
Lemniscus medialis posterior: Berøring, propriosepsjon, vibrasjon og 2-pkts-diskriminering.
Tractus spinothalamicus: Smerte og temperatur
Hva menes med “cervikogen svimmelhet”?
Omstridt begrep. Kan skyldes tap av proprioseptive reseptorer i cervikale medulla slik at pas feiltolker hodets stilling og bevegelse i rommet.
Dersom en eldre pasient opplever plutselig fall uten bevissthetstap, hva skal mistenkes?
Arteria vertebralis - basilaris - insuffisiens.
Hva menes med “spenningsbetinget svimmelhet”?
Gyratorisk svimmelhet som er dominert av diffus/ukarakteristisk ustøhetsfølelse og ledsaget av trykk over issen/hodet. Ofte samtidig dottfølelse i øret. Kan være ledd i angstlidelse og depresjon, kan opptre samtidig med spenningshodepine.
Hvilke systemiske sykdommer gir ofte sekundær svimmelhet?
Polynevritt, hypotyreose, diabetes mellitus og hjerte-kar sykdom.
Hva kan være årsakene til aldersbetinget svimmelhet?
Vaskulær sykdom, multisensorisk svikt, hypotensjon p.g.a. medikamentbruk, arytmier, cerumen og ondartede svulster.
Hvilke “ikke-medisinske” faktorer kan forårsake svimmelhet?
1) Utilpassede/mistilpassede briller
2) Stram krage
3) Søvnløshet
4) Stress
Hvilke elementer er nødvendig å ha med i en svimmelhetsanamnese?
1) Debut (akutt, gradvis)
2) Intensitet
3) Varighet (intervall, progredierende)
4) Svimmelhetstype (nautisk, gyratorisk, diffus)
5) Provoserende faktorer
6) Ledsagefenomener
7) Lindrende faktorer
8) Komorbiditeter
9) Medikamentbruk
Hos yngre pasienter, hva tyder plutselig og anfallsvis svimmelhet på?
Otogen/vestibulær etiologi.
Hos eldre pasienter, hva tyder plutselig og anfallsvis svimmelhet på?
Vaskulær etiologi.
Hva tyder et svimmelhetsanfall som varer i sekunder på?
Benign paroksysmal posisjonsvertigo.
Hva tyder et svimmelhetsanfall som varer i timer på?
Ménière.
Hva tyder et svimmelhetsanfall som varer i dager på?
Vestibularisnevritt.
Hva tyder et permanent svimmelhetsanfall på?
Ototoksiske medikamenter.
Når er kvalme og oppkast mest uttalt?
Ved perifer årsak til svimmelhet.
Når er ustøhet mest uttalt?
Ved sentral årsak til svimmelhet.
Hvilke elementer inngår i klinisk undersøkelse ved svimmelhet?
- Kardiovaskulær status inkl. BT/ortostatisk BT
- BT begge armer ved mistanke om “subclavian steal”
- Orienterende nevrologisk u.s mht Romberg, reflekser, sensibilitet, motilitet, hjernenerver og nystagmus.
- Dix-Hallpikes test ved mistanke om BPPV
- Nakkeundersøkelse
- Øreundersøkelse inkl. otoskopi med tympanometri, Weber/Rinne.
Hva menes med subclavian steal-syndrom?
Subclavian steal-syndrom er en tilstand der blodforsyningen til hjernen episodisk blir betydelig redusert. Skyldes stenose eller okklusjon av arteria subclavia og endret blodstrøm i ipsilateral arteria vertebralis. Viktig diff. til TIA.
Hva stilles diagnosen ortostatisk hypotensjon?
Måler BT liggende/sittende etter at pasient har ligget/sittet i 5-10 min. Så måles BT stående etter 1 min og etter 3 min. SBT-fall på > 20 mmHg eller DBT på > 10 mmHg diagnostisk.
Hvilke tilleggsundersøkelser er aktuelle ved svimmelhet?
Generelle blodprøver: Hb, SR, lpk, CRP, glukose/HbA1c Alkoholmisbruk: ALAT, GT, CDT, PEth Kardiovaskulær: Lipidstatus Polynevropati: VitB12, folat Eldre: TSH
Tiltak ved svimmelhet?
1) Ø-innleggelse ved akutt nyoppstått vertigo med uttalte symptomer som ikke passer med BPPV.
2) Ø-innleggelse ved vansker med å skjelne mellom vestibularisnevritt/cerebellart infarkt.
3) Henv til ØNH når uttalte plager ved perifer vestibulær lidelse
4) Partikkelreponering ved BPPV
5) Vent-og-se ved vestibularisnevritt, evnt. prednisolon
6) Trening og aktivitet inkl. balansetrening
7) Hjelpemidler fx stokk
8) Råd om å unngå brå bevegelser/provoserende faktorer
Hva er definisjonen på synkope?
Et plutselig innsettende bevissthetstap som varer < 5 min. Skyldes forbigående nedsatt blodforsyning til hjernen. Kjennetegnes av rask start, kort varighet og spontan, fullstendig remisjon.
Hva er den vanligste typen synkope i ungdomsårene?
Reflekssynkope.
Hva er de vanligste årsakene blant synkope hos eldre?
1) Kardial synkope
2) Sinus caroticus-synkope (variant av reflekssynkope)
3) Synkope forårsaket av ortostatisk hypotensjon
Hvilke tilstander kan ligne på synkope?
1) Svimmelhet
2) Epileptiske kramper
3) TIA
4) Nærsynkope
Hva heter de to særskilte årsakene til synkope hos små barn?
1) Infantil reflekssynkope
2) Affektkramper
Hva menes med “infantil reflekssynkope”?
= pallid breath-holding spells. Synkope som opptrer vanligvis i 1-2 årsalderen. Utløses av ubehagelig stimulus som medfører vagusmediert nedsettelse av hjerteaksjon.
Hva menes med “affektkramper”?
= cyanotic breath-holding spells. Synkope som opptrer fra spedbarnsalder og de første leveårene. Relatert til opphisselse, smerte eller frustrasjon. Barnet skriker til det blir cyanotisk og mister bevisstheten. Kan ledsages av kloniske kramper.
Hvordan skille mellom svimmelhet og synkope?
Svimmelhet gir hverken bevissthet-eller tonustap.
Hvordan skille mellom epilepsi og synkope?
Epileptisk anfall er også brått innsettende, men kan foranlediges av aura som gjenkjennes av pasienten. Oppvåkningen er ofte gradvis og pasienten er desorientert og trett i etterkant (postikal tretthet). Bevissthetstapet varer > 5 min.
Hva tyder langvarig bevissthetstap på?
1) Hypoglykemi
2) Aortastenose
Hva kjennetegner et bevissthetstap forårsaket av en cerebral hendelse?
Bevissthetstapet ledsages av hodepine og i noen tilfeller hemiparese.
Hva kjennetegner et bevissthetstap forårsaket av hyperventilasjon?
Kvelningsfornemmelse samt parestesier i hender og føtter. Bevissthetsnivået er gjerne varierende før bevissthetstapet inntreffer.
Hvilke hovedkategorier synkope finnes?
1) Reflekssynkope
2) Kardial synkope
3) Synkope forårsaket av ortostatisk hypotensjon
Hva er undergruppene av reflekssynkope?
1) Vasovagal synkope
2) Situasjonsbestemt synkope
3) Sinus caroticus-synkope
4) Atypiske synkoper
Hva menes med “vasovagal synkope”?
Synkope som forårsakes av ulike emosjonelle reaksjoner fx smerte, blodfobi, nålefobi. Skyldes direkte eller indirekte aktivering av nucleus tractus solitarus (ansamling sensoriske nervecellelegemer). Dette fører til økt vagusaktivitet og bortfall av sympatikusaktivitet.
Hva forårsaker situasjonsbestemt synkope?
1) Bruk av bukpressen (hoste, nysing, defekasjon)
2) Stimulering av gastrointestinaltraktus (svelging, magesmerter)
3) Vannlating
4) Langvarig ståing
5) Varmepåvirkning
6) Etter trening
7) Etter måltid
Hva er sinus caroticus-syndrom?
Mekanisk stimulering av sinus caroticus ved fx trang skjortekrage/slips eller vridning av nakken.
Hva er undergruppene av kardial synkope?
1) Bradykardi: Syk sinus-syndrom (SSS), ledningsforstyrrelse, pacemakersvikt.
2) Takykardi: Supraventrikulær, ventrikulær.
3) Medikamentindusert brady-/takykardi: antiarytmika, antibiotika, antihistaminer.
4) Strukturell hjertesykdom: Klaffesykdom, iskemisk hjertesykdom, tamponade, medfødte hjertelidelser.
5) Sjeldne: LE, aortadisseksjon, pulmonal hypertensjon
Hva er de bakenforliggende årsakene til synkope p.g.a. ortostatisk hypotensjon?
1) Primær autonom svikt: Parkinsons, lewylegeme-demens, MS.
2) Sekundær autonom svikt: Diabetes, amyloidose, uremi, ryggmargsakder.
3) Medikamentindusert: Antihypertensiva, diuretika, antidepressiva.
4) Dehydrering: Blødning, diaré, oppkast, ingen drikking
Hvilke elementer i sykehistorien tyder på reflekssynkope?
1) Fravær av hjertesykdom
2) Residiverende synkope hos unge
3) Assos med emosjonelt ubehag, måltid, kvalme/oppkast, etter trening, stående stilling
5) Etter rotasjon av hodet
Hvilke elementer i sykehistorien tyder på kardial synkope?
1) Kjent hjertesykdom
2) Familiehistorie med plutselig død
3) Assos med hvile eller under aktivitet
4) Ledsaget av hjertebank eller brystsmerter
5) Abnormalt EKG
Hvilke elementer i sykehistorien tyder på synkope p.g.a. ortostastisk hypotensjon?
1) Assos med brå stillingsendring
2) Relatert til doseendring av antihypertensiva
3) Kjent nevropati eller parkinsonisme
4) Dehydrering
Når skal EKG tas ifm synkopeutredning?
Fortrinnsvis hos alle pasienter, men i hvert fall hos alle pasienter > 40 år der reflekssynkope ikke er åpenbar årsak til bevissthetstap.
Hva kan oppdages på EKG?
1) Persisterende bradykardi < 50 slag/min
2) Ventrikkelarytmi inkl. ventrikulære ekstrasystoler
3) Lang (> 450 ms) eller kort (< 350 ms) QT-tid
4) Hø. sidig grenblokk med ST-elevasjon i V1-V3
5) Wolff-Parkinson-White-syndrom
6) Ventrikkelhypertrofi
7) Abnormal T-inversjon
8) Patologiske Q-takker
9) Vedvarende atrieflimmer
Hva er “røde flagg” og indikasjon for akutt innleggelse ved synkope?
Tidl. sykdom: Hjertenfarkt, anemi, elektrolyttforstyrrelse
Familieanamnese: Plutselig død hos personer < 40 år eller arvelig hjertesykdom.
Symptomer: Anstrengelsesutløst synkope, synkope ledsaget av dyspnoe.
Funn: Tegn til hjertesvikt, bilyd over hjertet, unormalt EKG.
Hva er absolutt kontraindikasjon for karotismassasje?
Stenoselyd over karotidene og/eller apopleksi siste 3 mnd.
Hva regnes som de fem store “i”-ene i geriatrien?
Instabilitet, immobilitet, intellektuell retardasjon, inkontinens og iatrogenese.
Hvor stor andel av de hjemmeboende eldre (>65 år) har minst én fallepisode i året?
1/3
Hvor stor andel av de eldre (>65 år) i sykehjem har minst én fallepisode i året?
1/2
Hvor stor andel av fallene resulterer i bløtdelsskader?
5-10%
Hvor stor andel av fallene resulterer i brudd?
5%
Hvilke faktorer medvirker i falltendens?
1) Fysisk aktivitet
2) Helsemessige årsaker (sykdomsprosesser, medikamenter, aldring)
3) Ytre faktorer (glatt gulv mm)
Hva inngår i en risikoprofil for fall?
1) Tidligere fall
2) Alder > 80 år
3) Nedsatt mobilitet
4) Svekket syn
5) Kognitiv svikt
6) Bruk av psykofarmaka/antihypertensiva
7) Bruk av minst fire legemidler
8) Svimmelhet og svekket balanse
Hva er de viktigste årsakene til fall?
1) Hypotensjon
2) Infeksjoner
3) Medikamenter som påvirker oppmerksomhet/reaksjonsevne
4) Kardiovaskulære årsaker
5) Nevrologiske årsaker
6) Tilstander i bevegelsesapparatet
7) Alkoholisme og rus
8) Svekket sensorisk funksjon (hørsel, syn)
9) Kognitiv svikt
10) Underernæring og hyper-/hypoglykemi
