Fried / Deontologi Flashcards
Deontologisk etikk
Kant & Fried
Pliktetikk?
En handling er etisk riktig om den er utført av plikt overfor bestemte normer. Du skal la være å utføre visse handlinger uavhengig av konsekvensene.
Det riktige > Det gode
Absolutte normer
Mener at det finnes handlinger som er absolutt rett og galt.
Intensjon
Det er din intensjon å gjøre noe dersom:
a Du har en hensikt/plan om å oppnå noe
b Din handling leder til en bestemt tilstand i verden
Deontologi vektlegger intensjon fremfor konsekvenser. Normene for rett og galt forbyr å frambringe det forbudte resultatet intensjonalt. En god intensjon har utspring i en absolutt norm. Det er forbindelsen til den absolutte normen som gjør intensjonen god, og omvendt.
Respekt ovenfor mennesker
Hvordan begrunner han de absolutte deontologiske normene?
- I overensstemmelse med hvordan de fleste av oss tenker
- Stemmer med vår etiske intuisjon
- Vil unngå utilitarismens handlingslammelse, og dette kan bare gjøres ved å fokusere på hva vi intenderer
Det viktigste er at vi bør respektere mennesker, fordi de er personer, frie og rasjonelle - parallell til Kant
Mennesker kan aldri brukes som middel - I. Kant
Loven om den dobbelte virkning
Et moralsk prinsipp som brukes for å rettferdiggjøre visse handlinger som ellers ville være moralsk utillatelige.
Et eksempel er et tilfelle av svangerskapskomplikasjoner som gjør det umulig å redde både barnets og morens liv, hva en lege normalt har plikt til å gjøre. Hvis legen da foretar et kirurgisk inngrep som er nødvendig for å realisere plikten til å redde barnets liv, men samtidig vet at kvinnen ikke kan overleve inngrepet, vil hans handling ha en «dobbelt virkning». Men morens død, som er en uønsket og utilsiktet, men forutsigbar og uavvendelig «bivirkning», vil da likevel ikke rammes av moralsk forkastelsesdom dersom den oppfyller disse kriterier:
a Formålet med handlingen var god
b Middelet var akseptabelt
c Den dårlige virkningen var en ren bivirkning, og ikke villet
d Den gode virkningen veier opp for den dårlige
Fangevokterens eksempel
En person sprenger en mur for å få fri vennen sin, men en fangevokter står på toppen av muren og dør. Var det en etisk riktig handling?
Loven om den dobbelte virkning. Skille mellom å drepe som et middel (uakseptabelt) og drepe som en bivirkning (akseptabelt)
Den tykke mannens eksempel
En gruppe utforskere er i en grotte, når den uheldigvis fylles med vann. De må komme seg kjapt ut, men av panikk klarer den første mannen, som er svært overvektig, å sette seg fast ved utgangen og sperre for de andre. Den eneste måten de kan redde seg på er å sprenge seg ut, og beklageligvis drepe den tykke mannen på stedet. Er drapet et middel for å redde gruppen? I så fall ville det være kategorisk galt, men i dette tilfellet kan man benytte et unntak fra denne regelen. Drapet på den tykke mannen kan sees som selvforsvar, fordi han av panikk satt de andres liv i fare ved å løpe først ut av hulen. Dette intenderte han, og satte i samme slengen seg selv foran de andre utforskerne.
