Forelesning 7 - Strukturfunksjonalisme: Talcott Parsons, Robert Merton Flashcards
Strukturfuksjonalisme (Parsons)
- Funksjonalisme: forklaringer innrettet mot å forstå hvordan sosiale aktiviteter, ritualer, skikker eller institusjoner som religion og familien virker/hvilke funksjoner de har for samfunnet som helhet
Ser på menneskene som rolleinnehavere i ulike sosiale system og legger hovedvekten på samspillet mellom dele i slike system
Hovedidé: Samfunnet er som en organisme der ulike deler (institusjoner) samarbeider for å opprettholde stabilitet.
Kjernebegrep: Sosiale fakta, solidaritet (mekanisk og organisk), anomi.
Forklaring: Sosiale normer og verdier holder samfunnet sammen. Anomi (normløshet) oppstår når samfunnet mister sin stabilitet, f.eks. ved raske endringer.
3 grunnelementer i funksjonalismen
- holisme – man tar utgangpunkt i den samfunnsmessige helheten
- funksjonsbegrepet – hvilken funksjon har delene for helheten
- sosial integrasjon – hvilke mekanismer er viktige for å sikre og reprodusere sosial integrasjon
Organismeanalogien
sammenlignet samfunnet med en organisme. Som alle delene i en organisme må fungere (for eksempel menneskekropp), slik må også alle delene i et samfunn fungere
Parsons handlingssystem
o En eller flere aktører
o Aktørenes målsettinger
o Aktørenes repertoar av midler for å nå målet
o De situasjonelle betingelsene (arv, miljø) som påvirker valg av midler og mål
o Verdier og normer
- Til sammen utgjør dette «The unit act» - handlingsenheten
Det generelle handlingssystemet
- En teori eller et system som kan forstå og fange opp alt fra to personer som samhandler til et internasjonalt system av to stater
o Kulturelt system (normer og verdier)
o Institusjoner/sosialt system (interaksjon)
o Personlighet (individuelle orienteringer)
o Organismen (kroppens utvikling og tilpasning)
Aktør-struktur
- Struktur: samfunnets kultur og institusjoner
- Aktør er den handlede person, men også den kroppen som personligheten er legemliggjort i
- Strukturen vil regulere aktøren gjennom instutusjonalismering av kulturelle verdier. Kulturelle verdier regulerer aktører både gjennom å bli instutisjonalisert som rolleforventninger i det institusjonelle subsystem og gjennom å bli inernalisert som basisindivider i personlighetssystemt
Mønstervariablene
- Affektiv – affektiv nøytral
- Diffuset – spesifisitet
- Partikulatisme – universalisme
- Tilskrivning – prestasjon (oppnådd)
- Kollektivorientering – selvorientering
Affektiv: Når samhandling er basert på følelser og emosjonelle bånd. Dette finner vi ofte i nære relasjoner, som familie eller vennskap.
Affektiv nøytral: Når samhandling er styrt av regler, rasjonalitet og ikke-personlige mål, slik som profesjonelle forhold eller institusjonelle samspill (for eksempel i byråkrati).
En forelder som gir trøst til et barn (affektiv).
En dommer som fatter en avgjørelse i en rettssak basert på loven (affektiv nøytral).
—————————————————
Diffushet: Relasjoner som dekker mange ulike områder av livet og ikke er klart avgrenset. For eksempel en venn eller forelder som fyller flere roller i livet ditt.
Spesifisitet: Relasjoner som er begrenset til ett bestemt formål eller område. For eksempel en relasjon til en kunde, arbeidsgiver eller lege.
Eksempel:
En lærer som også er en mentor og venn for elevene sine (diffushet).
En lærer som bare fokuserer på undervisning uten personlig involvering (spesifisitet).
Partikulatisme: Når samhandling er basert på personlige forhold eller spesifikke sosiale egenskaper, som familie, klasse eller etnisitet. Her betyr “hvem” du er mer enn “hva” du gjør.
Universalisme: Når samhandling er styrt av generelle regler som gjelder for alle, uavhengig av personlige bånd eller bakgrunn.
Eksempel:
Å gi en jobb til et familiemedlem fordi de er i slekt (partikulatisme).
Å ansette en person basert på kvalifikasjoner og erfaring (universalisme).
Tilskrivning: Når status og rolle i samfunnet er basert på egenskaper man er født med eller har fått uten egen innsats, som kjønn, alder, eller sosial bakgrunn.
Prestasjon: Når status og rolle er basert på hva man oppnår gjennom egne prestasjoner og meritter, som utdanning eller arbeid.
Eksempel:
Å bli leder fordi man er sønn av eieren (tilskrivning).
Å bli leder fordi man har de beste kvalifikasjonene og erfaringen (prestasjon).
Kollektivorientering: Når handlinger er rettet mot gruppens eller samfunnets beste, ofte med fokus på solidaritet og fellesskap.
Selvorientering: Når handlinger er motivert av individets egne mål og interesser, ofte med fokus på personlig gevinst.
Eksempel:
En arbeider som prioriterer teamets suksess fremfor egen karriere (kollektivorientering).
En arbeider som prioriterer å få en forfremmelse selv om det kan skade teamet (selvorientering).
AGIL-skjemaet
- A- adaption. Kravet om tilpasning. Et system må tilpasse seg til de materielle grunnvilkårene, legge til rette for produksjon og forholde seg til de knappe ressursene eksternt. Denne funksjonen har med økonomi å gjøre
- G- goal attainment. Kravet om måloppnåelse. Systemet må styre sine aktiviteter på en slik måte at overordnede må nås. Funksjonene har med politikk å gjøre
- I- integrasjon. Kravet om integrasjon. Elementene i et system må koordineres – et sosialt fellesskap må sikre samhold, felles orienteringer og konfliktløsning
- L- latency. Kravet om strukturvedlikehold. Systemet må ha et felles sett av koder, symboler, verdier og virkelighetsoppfatninger som vedlikeholdes og utvikles underveis
Parsons om sosial endring - kybernetisk hieriaki
- Kybernetikk: vitenskap om fysiske og biologiske systemer som har indre reguleringsmekanismer. PArsons: alle system skal bli karakterisert som en utveksling mellom energi og informasjon. Kulturen vil for eksempel være rik på informasjon, språk, symboler, verdier - og trenger ikke fysisk energi. Et sosialt system er mer energiintensivt
- En industribedrift med mye teknologi
Mye informasjon: et kontroll/integrasjonshieraki og det virker stabiliserende. LA GA
My energi: da vil de tilgjengelige midlere og ressursene (A) påvirke målene (G) som igjen bestemmer normene (I) og verdiene (L)
Anomi
- For stor avstand mellom målene og mulighetene for å nå dem
- Ulikhet i samfunn kan skape anomiske tilstander og økt kriminalitet (Merton)
- Selvforsterkende mekanismer
Avvik og tilpasning
- I sin diskusjon av avvik skaper Merton en typologi for ulike måter å tilpasse seg den sosiale strukturen
- Konfor: aksepterer de kulturelle målene og også midlene for å nå dem
- Innovativ – aksepterer kukturens mål, men avviker de tradisjonelle midlene for å nå disse mplene. Mafiaen eller gjenger (The bling ring) annerkjenner kulturens mål om rikdom, statussymboler, glamour, men også ine egne kriminelle virkemidler
- Rituell: fornekter de kulturelle målene, men anvender rituelt de samme virkemidlene for å nå målene (f.eks en byråkrat som ikke anerkjenner firmaets eller departementets, men som lydig og rutinemessig utfører sine daglige plikter
Tilbaketrekning
Tilbaketrekning: fornekter både kulturens mål og dens vikremidler (eks. en husløs som av egen vilje har valgt å leve på utsiden av samfunnet og dets sosiale normer – godtar f.eks verken konsumsamfunnets mål (hus, bil, klær reiser) eller dens virkemidler (jobb, engasjement)
Jon Elster kritikk av funksjonelle forklaringer
- Kan man forklare f.eks. atferden til en gruppe ved å vise til de uforutsette konsekvensene av denne atferden er grunstige for gruppen?
- Forveksler årsak og virkning. Vitenskapelige forklaringer består i å vise at det fenomen som skal forklares er et resultat av en hendelse eller intensjon som går forutfor det i tid. Dette er snudd i funksjonelle forklaringsmodeller
Kritikk av Parsons
- For mye makroorientert (kritikk fra symbolsk interaksjonisme og etnometodologi) – neste forelesning
- Feministisk kritikk
- Umulig å teste teorien hans empirisk
- Aktørene er oversosialiserte. For lite aktør og for mye struktur. Problematisk begrep om normer som er inne i hodet på aktøren. Når er normene etterfulgt og når tror man bare at de er det.
- For lite opptatt av endring
- Teorien er et forsvar av det bestående
Marxistisk (kritikk)
- Mens parsons mener at samfunnet holdes sammen og opprettholder den sosiale orden gjennom felles oppfatninger av normer og verdier, vil en mer kritisk sosiolog hevde at den sosiale orden er et resultat at de på toppen av samfunnet undertrykker de som er lengre nede. Sosial ulikhet vil føre til konflikter som skaper endring
- Sosial ulikhet i (deler av) funksjonalismen – lagdelingen er funksjonell og bidrar til å bevare den sosiale orden
- Sosial ulikhet i marxistisk inspirert sosiologi – klassekonflikter fungerer slik at de vil endre den sosiale orden
C. Wright Mills
- Parsons teori: et konservativ forsvar for det bestående
Parsons vanskelige teori mangler sosiologisk fantasi
I boka the Power elite sier mills at den nasjonale politikken i USA var degenerert til å bli et prosjekt for toppledere i forsvaret, næringslivet og politiske partier – disse utgjør en homogeb elite gjennom giftemål, karriereskift og lignende
Funksjoner og dysfunksjoner (Merton)
Manifeste og latente funksjoner (Merton)
Strukturell anomi (Merton)
Avvikstypologien (Merton)
