Forelesning 4 - Max Weber Flashcards
Byråkrati
Byråkrati er en organisasjonsform som kjennetegnes av rasjonalitet og effektivitet. Max Weber mente det var den mest avanserte måten å organisere store grupper mennesker på i moderne samfunn.
Selv om et byråkrati ikke eksisterer i “perfekt” form, kan et ideal konstrueres for å tjene som grunnlag for å sammenligne trekk ved faktiske byråkratier.
Sosial handlingsteori
Hovedidé: Sosiale handlinger styres av mening, og samfunn preges i økende grad av rasjonalisering og byråkrati.
Kjernebegrep: Idealtyper, byråkrati, rasjonalitet, autoritet (tradisjonell, karismatisk og legal).
Forklaring: Samfunnet går mot økende byråkrati og effektivitet (rasjonalisering), men dette kan føre til “jernburet” hvor mennesket mister sin frihet.
De tre idealtypene for autoritet/legitim dominans, ifølge Weber
Legal-rasjonell, tradisjonell og karismatisk
Karismatisk autoritet
Form for lederskap som baserer seg på en leders personlige egenskaper og karisma, snarere enn på formelle regler eller tradisjoner.
En karismatisk leder har en magnetisk personlighet og evnen til å inspirere og påvirke andre, ofte gjennom en sterk visjon eller overbevisning.
Folk følger denne lederen fordi de tror på vedkommende sine unike evner eller oppdrag, ikke fordi de må eller fordi det er vanlig.
Eksempler: religiøse ledere eller revolusjonære figurer.
Legal-rasjonell autoritet
Basert på formelle regler, lover og institusjoner, snarere enn på en leders personlige egenskaper eller tradisjoner. I et slikt system er makten legitim fordi den utøves i henhold til klare, rasjonelle og forutsigbare regler som gjelder for alle.
Ledere og tjenestemenn utpekes eller velges basert på kvalifikasjoner og prosedyrer, og der beslutninger tas i henhold til lovverk og reglementer. Folk følger autoriteten fordi de anerkjenner systemets legitimitet, ikke nødvendigvis på grunn av den enkelte leders personlige egenskaper. Dette gir stabilitet og forutsigbarhet, da reglene er klare og upersonlige.
Tradisjonell autoritet
Basert på tradisjoner og historiske mønstre. I et slikt system er makten legitim fordi den har blitt akseptert og respektert over lang tid, ofte over flere generasjoner.
Lederen arver ofte sin posisjon gjennom familie eller slektslinjer. Folk følger denne autoriteten fordi det er slik det alltid har vært, og fordi de respekterer de etablerte skikkene og normene. Tradisjonell autoritet er ofte mindre formell og mer personlig enn legal-rasjonell autoritet, og den kan være mindre fleksibel til å tilpasse seg endringer, siden den er dypt forankret i historiske praksiser.
De fire idealtyper for handling, ifølge Weber
Formålsrasjonelle handlinger
Verdirasjonelle handlinger
Affektive handlinger
Tradisjonelle handlinger
Hva mente Weber og Marx var den helt dominerende rollen i utformingen av samfunnet?
Økonomiske forhold
Standssituasjon
Standssituasjon kan referere til en individuell eller sosial posisjon som en person eller gruppe inntar i et bestemt samfunn eller en sosial struktur. Det kan være knyttet til spørsmål om sosial status, økonomisk posisjon eller tilhørighet til et sosialt lag eller stand.
Eksempel: I et samfunn som er delt i forskjellige sosiale klasser, kan en standssituasjon referere til en spesifikk gruppe som har spesifikke rettigheter eller privilegier, som adel, arbeiderklasse eller middelklasse.
Weber argumenterte for at samfunnet ikke bare kan deles inn i økonomiske klasser (som Karl Marx mente), men at sosial status og “stand” (statusgrupper) også spiller en viktig rolle. Standssituasjonen refererer derfor til den spesifikke sosiale posisjonen en person eller gruppe innehar på bakgrunn av deres status og tilhørighet til et bestemt sosialt segment.
Hvordan betegner Weber makt?
Weber mente at makt var evne man hadde til å få sin vilje igjennom til tross for motstand. Det betyr at makt også kan være noe annet enn økonomisk makt.
Klasse
For Weber er ikke klasser stabile grupper, men snarere mennesker som deler “livssjanser” eller muligheter som bestemmes av “økonomiske interesser i besittelse av varer og muligheter for inntekt”.
Kapitalismens ånd
En spesiell etikk og et sett med verdier som fremmer økonomisk vekst og kapitalakkumulering. Det er ikke bare en måte å klare seg i verden, men en moralsk forpliktelse til å øke sin kapital, sett på som et mål i seg selv.
Partier
Partier er enheter som opererer innenfor maktsfæren og har som mål å utøve innflytelse på sosial handling, uavhengig av innholdet i denne handlingen. Weber understreket at partier ikke nødvendigvis er knyttet til spesifikke klasse- eller statusgruppeinteresser.
Mål: Partier søker å oppnå sosial makt, det vil si å påvirke felles handlinger, uavhengig av hva de måtte være. Dette kan inkludere å realisere et program for ideelle eller materielle formål, eller å oppnå fordeler som makt og ære for lederne og medlemmene.
De er ikke begrenset til politiske grupper, men kan også inkludere rasjonelt organiserte grupper generelt.
Mens klassene egentlig hører hjemme i det «økonomiske systemet» «stendene i den «sosiale orden « (altså i «ære»-fordelingens system) og gjensidig påvirker hverandre, påvirker rettsorden, og atter påvirkes av den, hører «partiene» hjemme i «maktens» sfære. Partienes virksomhet tar sikte på sosial «makt», hvilket vil si å ha innflytelse på et sosialt samkvem av likegyldig hvilket slag.
Protestantisk etikk
Weber mente at den protestantiske etikken, særlig i kalvinismen, fremmet et syn på arbeid som en moralsk plikt og en måte å oppnå økonomisk suksess som en refleksjon av Guds vilje.
Arbeid ble sett på som en form for tjeneste til Gud, og derfor ble det betraktet som et kall (kall for et menneske å utføre sitt arbeid på best mulige måte).
Denne ideen førte til en etikk hvor flid, disiplin, og hardt arbeid ble sett på som dyder.
Den protestantiske etikken refererer til den metodiske innstillingen som ligger i kjernen av protestantismen, og som spilte en sentral rolle i fremveksten og dominansen av vestlig kapitalisme.
Det er viktig å merke seg at Weber ikke hevdet at den protestantiske etikken alene forårsaket fremveksten av kapitalismen. Han argumenterte for at den, kombinert med andre faktorer, bidro til å skape de nødvendige forholdene.
Tre typer av herredømme
Karismatisk
Tradisjonelt
Legalt
Rasjonalisering/Rasjonaliseringsprosesser
Kontinuerlig prosess der sosial interaksjon og institusjoner i økende grad styres av metodiske prosedyrer og kalkulerbare regler. Det innebærer at verdier, tradisjoner og følelser blir fortrengt til fordel for formelle og upersonlige byråkratiske praksiser.
Rasjonalitetens jernbur
Konsekvensene av rasjonalisering og byråkratisering i det moderne samfunnet.
Moderne mennesket sitter fast i et jernbur.
Idealtyper
Analytiske konstruksjoner
(tankebilder) som blir brukt som en målestokk for å undersøke likheter, forskjeller og årsakssammenhenger mellom sosiale prosesser.
Forskere kan bruke disse til å nærme seg den komplekse virkeligheten.
Karismatisk herredømme
Kjennetegn: Makt og autoritet er basert på en leders personlige egenskaper, karisma og evne til å inspirere, lede og tiltrekke seg tilhengere.
Legitimering: Folk adlyder fordi de tror på lederens ekstraordinære evner, visjoner eller overbevisning.
Eksempler:
Revolusjonære ledere som Mahatma Gandhi, Martin Luther King Jr., eller Nelson Mandela.
Religiøse eller politiske figurer som skaper følgere gjennom sitt personlige engasjement og troverdighet.
Eksempel på historisk kontekst: En person som Napoleon Bonaparte eller Adolf Hitler, som fikk makt på grunn av sin personlige tiltrekningskraft og evne til å inspirere massesamfunn.
Tradisjonelt herredømme
Kjennetegn: Makt og autoritet er basert på tradisjoner, vaner og historiske normer som folk har akseptert over tid.
Legitimering: Folk adlyder autoriteten fordi det alltid har vært slik, og de anser det som en naturlig del
Legalt herredømme
Kjennetegn: Makt og autoritet er basert på lover, regler og systemer som folk har akseptert som legitime.
Legitimering: Folk adlyder fordi de mener at makten er rettferdig og organisert etter lover og prosedyrer som er felles for alle. Autoriteten er sett på som legitim fordi den er basert på lovgivning og fornuft.
Eksempler:
Demokratisk valgte ledere som presidenter eller statsministre som får sin autoritet gjennom valgte embeter og regler.
Administrativt ansatte som har autoritet fordi de er ansatt gjennom et system av regler og prosedyrer.
Eksempel på historisk kontekst: Moderne demokratier, byråkratiske organisasjoner og stater som opererer etter rettsregler og lover.
