Forelesning 1 - Auguste Comte & Ferdinand Tönnies Flashcards
De tre revolusjoner
- Den vitenskapelige revolusjonen (Copernicus, Kepler, Galilei, Newton)
- Den politisk-demokratiske revolusjonen (franske revolusjonen) (fra Hobbes til Locke og Montesquieu)
- Den industrielle revolusjonen (først i England)
Den vitenskapelige revolusjon
Ny naturvitenskapelige funn (Newton)
Eksperimenter (Royal Society)
Nye metoder
Spredning av funn
Teknologiske nyvinninger
Den politisk-demokratiske revolusjonen
Den industrielle revolusjonen
Fra ca 1750 med sin gryende kapitalisme. Vitenskapen viktig for utviklingen av ny teknologi. Nye maskiner, båter, spinnerier osv. ga noen enorme muligheter til rikdom og til bevegelse (ut i veden).
Enorme materielle, sosiale og politiske forskjeller mellom folk
Samfunnspakten (Rousseau)
Han mente at mennesket var godt fra naturens side, men at de sosiale institusjonene gjorde korrumperte menneskenaturen. Man kan ikke forstå en samfunnskontrakt som en avtale inngått mellom rasjonelle egoister.
- Snakker om en allmennvilje, la volonté général. Allmennviljen er noe mer enn summen av viljene til hver enkelt borger.
Maktfordelingsprinsippet
Når opplysningsideene flytter seg til Frankrike er det også vanlig å vise til Baron de Montesquieu (1689-1755) som en viktig skikkelse. Han er mest kjent for prinsippet om maktfordeling. Statsmakten må splittes opp i en lovgivende, en utøvende og en dømmende gren for å unngå konsentrasjon av makt og kanskje despoti.
Hva fikk vi ut ifra de tre revolusjonene?
Fra den vitenskapelige revolusjonen - objektivitet, rasjonalitet, positivisme : FORNUFT.
Fra den industrielle revolusjon - masseproduksjon, teknologiske nyvinninger: FRAMSKRITT
Fra den politisk-demokratiske revolusjon - FRIE INDIVID.
Comte’s syn på Sosio-logi - samfunnslære
Sosio- logi som positivisme
Andre vitenskaper studerte naturen, men sosiologien skulle studere mennesket i samfunnet. Sosiologien skulle dermed bringe studiet av mennesket opp på et systematisk plan. For å gjøre dette måtte sosiologien følge metodene i naturvitenskaper – man skulle begrense seg til å konstatere hvilke fenomen i samfunnet som regelmessig opptrådte samtidig eller fenomen som fulgte etter hverandre. Deretter skulle en se om det var mulig å utvikle generelle lover om samfunnslivet.
Tre stadier
På det første stadiet har menneskene bare liten kunnskap. Fenomen blir forklart som overnaturlig, guds og ånders inngripen.
Det andre stadiet er et framskritt. I stedet for å forklare for eksempel naturfenomen ved henvisning til guds vilje, danner menneskene begreper som representerer ulike krefter eller prinsipper.
Det tredje stadiet hos Comte er det vitenskapelige (det positive). Dette er hans positivisme. Det gjelder å se, observere, finne årsakssammenhenger osv.
GM (Tönnies)
noe enkelt, alminnelig, folkelig, felles – fellesskapet i familien, venner og naboskap
GS (Tönnies)
selskap, forening – formelle organisasjoner.
GM og GS (Tönnies)
På den ene siden kan GM og GS ses på som begreper som karakteriserer forskjellige typer av bånd mellom mennesker som finnes i alle slags samfunn. Det som eventuelt skiller samfunn fra hverandre er den ulike blandingen som finnes mellom de to forskjellige typene av bånd. For det andre kan vi se begrepsparet i lys av utviklingsteori. Da blir overgangen fra GM til GS det viktige.
Vesenvilje (Tönnies)
Handling preget av at tanker, følelser, drifter og begjær inngår i en naturlig enhet – relaterer seg til erfart fortid, ikke til tenkt framtid: en handler ut i fra instinkter og medfødte organiske drifter, ut fra vaner (innøvd fortid) eller på grunnlag av hukommelse (etterlignet fortid).
Kårvilje (Tönnies)
Handling rettet mot fremtiden, preget av at følelser, drifter og begjær rettes mot noe tenkt, noen som ennå ikke er, et tenkt formål, andre tanker, overveielser og handlinger blir midler i forholder til et overordnet tenkt formål.
